- Av og til observerer vi prinsipielle spørsmål innen strafferettsområdet som ikke kommer inn, sier Arne Gunnar Aas. Til venstre høyesterettsdommer Magnus Matningsdal.
- Av og til observerer vi prinsipielle spørsmål innen strafferettsområdet som ikke kommer inn, sier Arne Gunnar Aas. Til venstre høyesterettsdommer Magnus Matningsdal.

Vil ha flere straffesaker i Høyesterett

Fast forsvarer i Høyesterett, Hjort-advokat Arne Gunnar Aas, ønsker seg flere straffesaker i norsk Høyesterett, og mener at antallet saker som tillates fremmet er skåret for langt ned.

Publisert Sist oppdatert

Han uttaler seg etter at lederen for Danmarks Højesterets Anke-og Kæremålsudvalg, Hanne Schmidt, i det danske bladet Advokaten oppfordret danske forsvarsadvokater til å bringe inn flere saker for domstolen.

– Vi vil gjerne ha helt alminnelige straffesaker til behandling. Saker om kriminalitet som har betydning for den alminnelige borger, fordi den finner sted hver dag. Det kan være saker om innbrudd i villaer og leiligheter, gatetyveri, biltyveri eller hærverk, det vi møter i hverdagen, sier Schmidt.

Straff i bevegelse

Høyesterett i Danmark har veldig få saker av denne typen, og vil gjerne ha flere, fordi de har stor samfunnsmessig betydning, understreker hun.

– Det interesserer både befolkningen og politikerne, og så er det et område som hele tiden er i bevegelse. Vår rettsfølelse og syn på kriminalitet endrer seg nemlig over tid, og derfor er det viktig at Høyesterett får mulighet til å forholde seg til straffenivåer på flere områder, sier hun.

45 saker i fjor

Her hjemme har antallet henviste straffesaker til avdeling i Høyesterett sunket fra 77 saker i 2012 til 45 saker i 2016, en reduksjon på 41,6 prosent. Antallet sivile saker har i samme periode bare falt med 11,5 prosent, ifølge tall fra Høyesterett.

– Alle de fem faste forsvarerne i Høyesterett er enig i at antall straffesaker er skåret for langt ned. Nedgangen i antall straffesaker er betydelig. Før hadde de faste forsvarerne i Høyesterett cirka femten saker i året, nå er snittet to til tre saker pr. faste advokat. Straffenivåer og straffeskjerpelser er en dynamisk prosess, og Høyesterett bør i større grad ta til behandling saker der det er grunn til å stille spørsmål om straffenivået bør justeres, sier Arne Gunnar Aas, advokat i Hjort i Oslo.

Når åremålet til de to faste forsvarerne Frode Sulland og Anders Brosveet går ut ved nyttår, er det uklart om de vil bli erstattet, forteller han.

– Høyesterett har signalisert at de kanskje ikke vil bli erstattet, fordi antallet saker er blitt så lavt som det er. Da blir vi bare tre; Arild Dyngeland, Halvard Helle og meg selv, forteller Aas.

– Kan ikke sammenlignes

Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier at situasjonen i Norge er helt annerledes enn i Danmark, og for øvrig også i Sverige og Finland.

– Det har ikke vært samme tradisjon i disse landene som i Norge med å behandle et stort antall straffesaker, sier han.

Han forteller at før toinstansreformen trådte i kraft i august 1995, behandlet Høyesterett i avdeling og det daværende kjæremålsutvalget i snitt fem hundre straffesaker i året.

– Et viktig poeng med reformen var å avlaste Høyesterett, og lagmannsretten ble da gjort til ankedomstol. Men dette førte ikke til at man helt stengte dørene til Høyesterett: I 2004 og 2005 behandlet Høyesterett over ett hundre straffesaker i året, mens i 2013 var antallet nede i 53. Nå ligger vi og vipper rundt femti, sier Matningsdal.

Straffene skjerpet

Årsaken til nedgangen er sammensatt, sier han.

– Tidlig på 2000-tallet kom det en del viktige lovendringer som gjaldt straffenivået blant annet for seksuallovbrudd, forvaring og psykisk helsevern. Da ble en del saker henvist for å trekke opp nivået. Etter hvert ble behovet for å henvise saker redusert, og parallelt har Høyesterett utviklet seg mer og mer til en prejudikat-domstol.

– Behovet ble mindre, fordi mange spørsmål allerede var avklart gjennom praksis. En sakstype vi hadde mye av, var narkotika. Vi har nærmest teppebelagt de fleste sentrale stoffer og volum. Når lovgiver har sagt at det ikke skal være noen endring i straffenivået på narkotikaforbrytelser, så blir ikke ankesaker av denne typen henvist, hvis det ikke er noe spesielt ved dem, for eksempel at det kommer nye stoffer, eller ny kunnskap. I september hadde vi en LSD-sak der vi satte ned straffenivået på grunn av nye opplysninger, sier Matningsdal.

Han minner også om det som internt i Høyesterett kalles «Lex Matningsdal»: At ankeutvalget for noen år siden fikk hjemmel i straffeprosessloven til å oppheve og frifinne i klare tilfeller. I 2016 ble den kompetansen brukt i femten straffesaker, som kommer i tillegg til straffesakene som ble behandlet i avdeling.

Følger utviklingen

Når danskene ønsker seg flere straffesaker for å være i takt med samfunnsutviklingen, er dette en praksis som allerede er godt innarbeidet i Høyesterett i Norge, påpeker han.

– Vi har hatt terrorsaker, saker om menneskehandel, og for eksempel om innreiseforbudet, som ble skjerpet i 2015, for å legge nivået, sier Matningsdal.

Han sier at han tror at antallet straffesaker i Høyesterett kommer til å ligge på om lag femti saker i året fremover.

Vil ha mer dynamikk

Advokat Arne Gunnar Aas mener at Høyesterett i større grad bør være dynamisk i sin tilnærming, og ta til behandling saker der det er grunn til å reise spørsmål om straffenivået bør justeres.

– Straffeutmåling er en dynamisk prosess. Saksbehandlingsanker og lovanvendelsesanker kan nok være avklart allerede i Høyesterett for mange av de nye ankene som kommer inn. Da er det ikke nødvendig å si det samme en gang til. Men på straffeutmålingsområdet mener jeg at Høyesterett har gått for langt i å skjære ned, sier Aas.

Denne skjerpingen innebærer at Høyesterett ikke løpende justerer straffenivåene, mener han.

De faste forsvarerne har flere ganger tatt opp nedgangen i straffesaker med Høyesterett, uten å få gehør, forteller han.