Det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusavhengige for befatning med mindre mengder narkotika, har Høyesterett slått fast.
Det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusavhengige for befatning med mindre mengder narkotika, har Høyesterett slått fast.

Vanskelig å vite om man er avhengig nok til å slippe straff, mener professor ved Politihøgskolen

Tre høyesterettsdommer og Riksadvokatenes rundskriv slår fast at rusavhengige ikke skal straffeforfølges. Men hvem skal regnes som rusavhengig, spør professor Morten Holmboe. KrF mener at situasjonen er «uutholdelig».

Publisert

– Som borger skal du kunne vite om du begår noe straffbart eller ikke, og jeg tror det både er vanskelig for systemet og den enkelte borger å vite om man er avhengig nok. Én ting er den helt nedkjørte, tungt rusavhengige, men det er veldig vanskelig å trekke grensen for bruk av straff, som jo er samfunnets skarpeste virkemiddel. Strafferettslig mener jeg det er bedre om lovgiveren skjærer gjennom og slår fast at man ikke klarer å trekke grensen, sier professor i politivitenskap ved Politihøgskolen, Morten Holmboe i et intervju med Morgenbladet (artikkelen krever innlogging).

Holmboe har doktorgrad i strafferett, og var medforfatter til en revidert kommentarutgave til straffeprosessloven som kom ut høsten 2020.

– Uansett hvor du trekker grensen, vil du ha dem som kanskje ikke synes det er lett å la være å bruke narkotika, men som teknisk sett ikke er avhengig. Hvis man da kan definere det i det hele tatt, sier Holmboe.

Høyesterett handlet på bakgrunn av lovgiversignaler

Den 8. april avsa Høyesterett tre dommer som slår fast at rusavhengige som har befatning med små mengder narkotika, ikke skal straffes.

I sin oppsummering av de tre dommene, som alle ble behandlet av dommerne Jens Edvin A. Skoghøy, Bergljot Webster, Knut H. Kallerud, Per Erik Bergsjø og Kine Steinsvik, viser Høyesterett til «lovgiversignalene som kom til uttrykk ved Stortingets behandling av Solberg II-regjeringens forslag om en rusreform».

«Selv om flertallet ikke gikk inn for en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, var det tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusavhengige for slike overtredelser. Sakene som nå er behandlet i Høyesterett, avklarer betydningen og rekkevidden av disse lovgiversignalene», skriver Høyesterett.

Tre tiltaler mot tunge rusavhengige

I den ene dommen (HR-2022-731-A) avklarte Høyesterett ny praksis ved rusavhengiges befatning med mindre enn fem gram heroin, amfetamin eller kokain til eget bruk. I saken frafalt Høyesterett straffen for en rusavhengig mann født i 1987, som hadde brukt ulovlige rusmidler siden 12-årsalderen.

Den andre dommen (HR-2022-732-A) avklarte hvilken straffereaksjon som er riktig for rusavhengige som oppbevarte heroin til eget bruk, men mengden er noe over grensen på fem gram - i dette tilfellet 6,69 gram. Straffen for den 44 år gamle mannen, som har en lang rushistorie, ble satt til betinget fengsel i 24 dager, med en prøvetid på to år.

Den tredje dommen (HR-2022-733-A) gjaldt befatning med 24 gram amfetamin, der Høyesterett med bakgrunn i lovgiveruttalelser om bruk av alternative reaksjoner overfor rusavhengige, kom til at samfunnsstraff var en tilstrekkelig streng reaksjon. Mannen, som er født i 1957, ble dømt til seksti timers samfunnsstraff.

Nye retningslinjer fra Riksadvokaten

Den 18.mai sendte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud ut et rundskriv der han med bakgrunn av den endrede rettstilstanden har fastsatt nye retningslinjer for saker om rusavhengiges befatning med mindre mengder narkotika.

Retningslinjene omfatter anmeldelse og etterforskning, påtalespørsmålet og reaksjonsspørsmålet. Retningslinjene kan lastes ned her.

Sammen med retningslinjene har Riksadvokaten også publisert et notat fra statsadvokat Alf Butenschøn Skre.

I notatet orienterer Skre om den vesentlige endringen av straffeutmålingspraksisen, om innholdet i dommene, og om dommenes betydning for enkelte spørsmål ved behandling av mindre narkotikasaker. Notatet kan lastes ned her.

«I en oppsummering av den nye rettstilstanden som er etablert, har retten uttalt generelt at rusavhengiges bruk av narkotika samt erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika, innenfor de rammene som er oppstilt i denne saken, heretter i alminnelighet skal avgjøres med straffutmålingsfrafall, jf. straffeloven § 61 (avsnitt 70). I forlengelsen av dette (avsnitt 71) er det henvist til aktors utsagn i skranken om at saker der det må legges til grunn at en eventuell domstolsbehandling ville lede til straffutmålingsfrafall normalt vil bli avgjort av påtalemyndigheten med en påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven § 69. Det er naturlig å forstå disse avsnittene i sammenheng som et klart signal om at slike saker ikke bør bringes inn for domstolene av påtalemyndigheten», heter det i notatet.

KrF vil at Stortinget skal avklare jussen

I NRKs Politisk kvarter på P2 onsdag denne uken var det debatt om rusliberaliseringen med stortingsrepresentant og tidligere KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Even A. Røed (Ap), som sitter i Stortingets helsekomité.

Kjell Ingolf Ropstad sitter i finanskomiteen og i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Kjell Ingolf Ropstad sitter i finanskomiteen og i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

- Bør Stortinget slå fast at det som nå blir straffritt, det er straffbart fortsatt, spør programleder Håvard Grønli.

- Ja, KrFs utgangspunkt er at narkotika skal være straffbart. Punktum. Stortinget må avklare jussen, svarte Ropstad.

- Vi er opptatt av at bruk og besittelsen av narkotika skal være forbudt, men tunge brukere skal få hjelp. Situasjonen vi er kommet i nå er uutholdelig. Kjør på med behandlingsform og helsehjelp. Vi må ha en juridisk avklaring, og rettstilstanden må avklares. Jeg tror det er mange som mener at fem gram er for høyt, derfor mener jeg at vi må se på hvilke grupper som eventuelt ikke skal straffes, og hva man skal kunne være i besittelse av, sa Ropstad.

- KrFs utgangspunkt er at rettstilstanden slik den var før, var god. De satte ikke tunge rusmisbrukere i fengsel. Hvis det er tunge brukere i fengsel, er det fordi de har gjort et ran eller annen kriminalitet, sa Ropstad.

Han mener at Stortinget nå må hindre at «det sklir ut».

Powered by Labrador CMS