Tapte plenumssak om rett til jakt, fiske, og bærplukking i Finnmark

At Finnmarkseiendommen (FEFO) skal forvalte bruksrettighetene til fisk, jakt, bærplukking og andre naturressurser i Nesseby - og ikke den lokale, samiske befolkningen - er ikke i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser overfor urfolk, anførte Nesseby bygdelags advokater da saken gikk i plenum i Høyesterett.

Men dette spørsmålet faller utenfor denne konkrete sakens rammer, mener Høyesterett.

Førstvoterende, høyesterettsdommer Espen Bergh, mener at det samiske folk er sikret deltakelse i beslutningsprosessen om hvem som har bruksrettigheter til det 470 kvadratmeter store området i Nesseby kommune gjennom reglene i Finnmarksloven.

"Unjárgga gilisearvi/Nesseby bygdelag har vist til at styringssystemet ikke gir lokalbefolkningen i Nesseby rett til deltakelse i den forvaltningen som utøves av FeFo. Jeg ser det imidlertid slik at de kravene som følger av ILO-konvensjonen i denne sammenheng, er oppfylt ved den deltakelsen i beslutningsprosessen som det samiske folket er sikret gjennom reglene i finnmarksloven. Bestemmelsene i ILO-konvensjonen kan ikke forstås slik at det kreves at lokalbefolkningen innenfor ethvert geografisk område skal ha rett til å delta i beslutninger om den generelle forvaltningen av naturressursene innenfor dette området", skriver Bergh i dommen.

- Folkerettslig spørsmål faller utenfor

Nesseby bygdelag anførte i Høyesterett at utøvelsen av Finnmarkseiendommens (FEFOs) forvaltningsmyndighet ikke er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Men dette spørsmålet faller utenfor denne konkrete sakens rammer, heter det i dommen:

"Rammene for denne saken er imidlertid kartlegging av eksisterende rettigheter. Krav knyttet til FeFos konkrete utøvelse av sin forvaltningsmyndighet må i tilfelle fremmes gjennom et alminnelig sivilt søksmål.

Jeg er etter dette kommet til at verken ILO-konvensjon nr. 169 eller andre folkerettslige regler er til hinder for at lokalbefolkningens bruksrettigheter anerkjennes og ivaretas på den måten jeg har beskrevet", skriver Bergh.

"Unjárgga gilisearvi/Nesseby bygdelag kan ikke få medhold i sitt krav om rett til forvaltning av de naturressursene som saken gjelder. Når anken fører frem, følger det uten videre at den avledede anken knyttet til fiske i Suovvejohka/Bergebyelva ikke fører frem", skriver Bergh.

Ingen sakskostnader tilkjent

Fordi saken etter Høyesteretts syn gjelder prinsipielle spørsmål, mener Bergh at "det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita ankemotparten for erstatningsansvar, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Jeg bemerker at begge partshjelperne har fri sakførsel for Høyesterett."

Saksomkostninger for Høyesterett ble derfor ikke tilkjent.

Les hele dommen her.

 - 9.mars ingen stor dag

- Høyesteretts dom slår fast at Finnmarkseiendommen fortsatt skal ha den overordnede forvaltningen av utmarksressursene som lokalbefolkningen tradisjonelt har høstet fra. Slik sett kan man si at det ikke var noen stor dag for de samiske rettighetene den 9. mars i Høyesterett, sier Frode Elgesem.

Men Høyesterett legger faktisk tunge føringer på Finnmarkseiendommens forvaltning av lokalbefolkningen rettigheter, påpeker han.

- Deres rettigheter skal prioriteres  ved ressursknapphet, og Høyesterett legger også vekt på at det må utvikles gode retningslinjer for forvaltninger av rettighetene og gjennomføres konsultasjoner i samsvar med folkeretten. Lokalbefolkningnen kan ikke avkreves betaling for bruken av rettighetene, og de skal ha sin del av utbytte av ressursene. Alt dette vil det nå være viktig å få dette på plass i dialogen med Finnmarkseiendommen, sier Elgesem.

Han leder Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg,  og ble koblet inn som rettslig medhjelper for Nesseby bygdelag for å redegjøre for særlig det folkerettslige aspektet ved saken.

- Overrasket

Brynjar Østgård, som har representert Nesseby bygdelag (Unjárgga Gilisearvi), er overrasket over dommen.

- Høyesterett avsa en enstemmig dom i dag. At den var enstemmig, også hva gjelder de urfolksrettslige sider, var noe overraskende, sier Østgård.

- Finnmarkseiendommen ble anerkjent å ha styrings- og forvaltningsrett over de lokalt opparbeidede bruksutnyttelser av utmarksressurser i Nesseby i Varanger. Høyesterett tolket finnmarksloven og Norges folkerettslige forpliktelser i tråd med FeFos syn. Men Høyesterett legger klare føringer på den hvordan FeFo må utøve sin forvaltning, slik at de lokalt opparbeidede bruksrettigheter effektivt respekteres, sier Østgård.

- I så henseende vil dommen få positiv effekt for lokalbefolkningen, selv om FeFo formelt vant frem med sitt syn, sier han.

Saken vil således ha en klar verdi for fremtiden, både for Nessebys lokalbefolkning og for lokale rettighetshavere andre steder i Finnmark, sier Østgård, som også har samarbeidet med professor Øyvind Ravna i arbeidet med saken.

Syv dager i plenum

Fordi saken hadde en så prinsipiell karakter, satte Høyesterett av hele syv dager til å behandle den i plenum.

Området er altså eiet av Finnmarkseiendommen (FeFo), som etter at Finnmarksloven trådte i kraft i juli 2006 har eid 95 prosent av all grunn i Finnmark, et område større enn Danmark.

Etter at Nesseby bygdelag først tapte striden om bruksrettighetene til området i Finnmarkskommisjonen – et domstollignende organ som kartlegger hvilke rettigheter folk i Finnmark historisk har opparbeidet seg – ble saken anket til Utmarksdomstolen for Finnmark. Den avgjorde i januar i fjor at det er den fastboende befolkningen i området som alene har rettighetene til de fleste fornybare naturressurser i området, og til å styre utnyttelsen av disse, ikke grunneieren Finnmarkseiendommen.

Finnmarkseiendommen anket til Høyesterett – mens Nesseby bygdelag anket ett forhold; at dommen ikke også ga dem rettigheter til fisket i Bergebyelva.

Lik rett for alle

Ifølge dagens lovgivning, har alle som er bosatt i Finnmark fylke blant annet rett til å plukke multer, samt å jakte og fiske på hele Finnmarkseiendommens grunn.

I partenes felles prosesskriv til Høyesterett om hva striden dreier seg om, het det følgende:

«Tvisten gjelder omfanget og innholdet av bruksretten til utmarksressursene til tvisteområdet. Utmarksdomstolen har tilkjent lokalbefolkningen i tvisteområdet «alene» rett til å forvalte jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt, ferskvannsfiske, sanking av egg og dun, stikking av torv til brensel og annet husbehov, plukking av multer, og forvaltning av bufebeite. Retten gjelder hele tvisteområdet, med slik avgrensning som domstolen har foretatt.»

Finnmarkseiendommen (FeFo) påpeker i prosesskrivet blant annet at deler av området – fjell og vidder – ikke i nevneverdig grad har vært benyttet av den fastboende befolkningen, men har vært dominert av reindriftsamers bruk. Et reinbeitedistrikt og bygdelaget i nabobygda Meskelv støtter FeFos syn på saken, og har trådt inn som partshjelpere.

Mente saken ville være retningsgivende for samers rettsstilling

«Oppsummert kan det ikke ses bevismessig grunnlag for utmarkdomstolens konklusjon om at det er etablert en altomfattende og eksklusiv bruksrett til alle utmarksressurser i området for en særlig avgrenset gruppe.»

– Saken vil legge premisser for rettsavklaringen i Finnmark og være retningsgivende for samenes rettsstilling og rettigheter til naturressursene. Det er et stort ansvar å belyse saken på en ordentlig måte, sa Frode Elgesem til Advokatbladet før saken startet i Høyesterett.

– Det er uavklarte og prinsipielle spørsmål som skal avgjøres. Saken vil skape historie, sa Elgesem.

Fryktet lappeteppe

«Skal alle innbyggerne fortsatt slippe til på like vilkår overalt, eller skal fylket deles opp i mindre områder», spurte NRK Finnmark, som intervjuet Geir Kristiansen, hjemmehørende i Nesseby kommune, i forkant av plenumssaken.

«Det som har særpreget Finnmark er den grenseløse friheten. Du kunne jakte der du ville, plukke bær der du ville. Hvis bygdelaget i Nesseby får medhold, vil det bli krav om særrettigheter flere andre plasser også. Da får du et lappeteppe av rettigheter med forskjellige regler overalt», sa Kristiansen.