Skjeggkre har vært tema i norske rettssaler en rekke ganger. Nå skal dyret behandles av Høyesterett.
Illustrasjonsfoto: iStock/NatBasil
Nå skal Høyesterett ta stilling til prisavslag ved kjøp av bolig med skjeggkre
I 2018 ble en tomannsbolig solgt uten at kjøperne ble opplyst om skjeggkre. Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at det var grunnlag for prisavslag.
I 2018 ble en tomannsbolig, bygget i 2012, solgt til to ulike kjøpere. Kort tid etter overtakelsen, reklamerte begge kjøpere som følge av skjeggkre.
Salget av den ene boligen hadde foregått uten megler og eierskifteforsikring. Dermed gikk selger med på å heve kontrakten med kjøper.
Kjøperne av den andre boligen derimot, ønsket prisavslag både som følge av skjeggkre-funnet, men også som følge av tekniske mangler. Siden partene ikke ble enige om en avslagssum, tok kjøperne ut stevning med krav om kontraktsheving eller avslag på drøye en million kroner.
Anket skjeggkre-beslutning
I tingretten ble kravet om heving avvist, og prisavslaget ble satt til rundt 620.000 kroner totalt for både de tekniske manglende og skjeggkre.
For skjeggkre alene ble prisavslaget satt til rundt 300.000 kroner. Boligselgerne anket dommen om prisavslaget som følge av dyrefunnet.
Selgerne hevder de ikke kjente til at det var skjeggkre i boligen, og mener tingretten ikke har tatt hensyn til nyere forskning som viser at skjeggkre kan utryddes, samt at en rekke tingrettsavgjørelser fra 2019 viser at skjeggkre ikke lenger regnes som en vesentlig mangel ved et boligsalg.
Kjøperne hevder på sin side at skjeggkrebestanden i boligen var så stor at kjøper må ha kjent til den. Til tross for at boligen har blitt behandlet av skadedyrforkjempere, og det ikke er observert dyr på lang tid, mener kjøperne det fremdeles er en risiko for at problemet vil oppstå på ny.
Reduserte prisavslaget
Lagmannsretten mener funn av skjeggkre representerer en mangel ved boligen, og sammenlagt med de tekniske manglene, blir det snakk om en vesentlig mangel. Derimot er det ikke sannsynliggjort at selger kjente til dyrene.
Til tross for at boligen har blitt skadedyrbehandlet, og lagmannsretten erkjenner at nyere metoder gjør det mulig å bli kvitt skjeggkre, har boligen fortsatt mangel som gir grunnlag for prisavslag.
«For det første tok det lang tid å bekjempe skjeggkrebestanden. Det gikk nesten 15 måneder fra overtagelse til det siste levende skjeggkreet ble observert. I denne perioden, og i lang tid etterpå, levde [C og D] med frykt for at skjeggkre levde og beveget seg rundt i huset. De forteller troverdig om frykt for både å ta imot besøk og dra på besøk til andre. C fikk betydelige søvnproblemer og opplevde så store psykiske utfordringer med skjeggkreets tilstedeværelse at hun ble arbeidsufør. En så stor psykisk reaksjon er nok i ytterkant av hva som fremstår som påregnelig for selger. På den annen side, viser rettspraksis fra tingrettene at det er ganske mange kjøpere av hus med skjeggkre som rapporterer om følgeskader i form av psykiske problemer», skriver lagmannsretten.
«En annen mangel som fortsatt består er risikoen for at skjeggkrebestanden ikke er fullstendig utryddet og at skadedyrenes aktivitet i huset kan komme til å ta seg opp igjen. Selv aktivitet med et kontrollert og lite omfang kan komme til å gi en del beboere en konstant ubehagsopplevelse. Opplysningen om at en relativt stor skjeggkrekoloni har hatt opphold i huset vil mest sannsynlig fortsatt ha en prisdempende effekt ved omsetning av eiendommen, selv om denne effekten vil avta med den tiden som går fra det sist er observert et skjeggkre».
Lagmannsretten mener den midlertidige ulempen har vart såpass lenge, at risikoen for at skjeggkre kan returnere til boligene er der fremdeles, samt at boligens verdi har falt som følge av dyrene, samlet gir et grunnlag for prisavslag, men reduserer summen fra tingretten med rundt 100.000 kroner til 200.000 kroner.
Hele dommen fra lagmannsretten kan du lese her!
