Mener Høyesterett stiller for få spørsmål

«Det føres ikke statistikk over hvor mange spørsmål dommerne i Høyesterett stiller. Min påstand er likevel at Høyesterett i dag stiller færre spørsmål enn tidligere», skriver han.

Det er i et innlegg i Dagens Næringsliv at Wiersholm-partner Jan Fougner kommer med kritikken.

- Ingen dommere tok sjansen

Fougner er en av landets fremste advokater innen arbeidsrett, granskninger og compliance, og har prosedert en rekke saker i Høyesterett.

Han viser i innlegget til en sak han nylig prosederte sammen med John Christian Elden der spørsmålet var om det skulle legges vekt på om retur til Iran skjedde med eller uten tvang. Spørsmålet var hverken løst i loven, drøftet i forarbeidene eller problematisert i nemda, tingretten eller lagmannsretten, påpeker Fougner.

«Høyesterett stilte noen spørsmål til oppklaring, men ingen som direkte gjaldt sakens kjerne. Elden prosederte veldig godt, og jeg heller ikke dårlig, slik at Høyesterett jo var klar over motargumentene da de skrev dom i statens favør. Likevel, ingen dommere tok sjansen på å teste ut egne resonnementer gjennom spørsmål til advokatene».

- Bør sette av tid

Fougner advarer i innlegget mot at en tendens mot økt skriftlighet i retten, på bekostning av den muntlige tradisjonen.

«Høyesterett må spørre mer, og det må settes av rikelig tid i tidsplanen. Det igjen øker sjansen for at dommene blir gode, og det reduserer faren for at også vi i Norge rasjonaliserer bort den tidkrevende muntlige prosedyren, og erstatter den med skrevne innlegg», skriver Fougner i innlegget.

På spørsmål fra Advokatbladet hva endringene skyldes, svarer Fougner slik.

- Produksjonskravene i Høyesterett har nok blitt enda større de siste årene, og det er satt av mindre tid til sakene enn før. Kombinert med at det er mange advokater til prøve, gjør nok at dommerne er engstelige for at advokatene skal komme ut av resonnementet sitt, og at tidsrammen skal sprekke. For å hindre dette bør Høyesterett kreve at advokatene setter av mer tid, for eksempel 20 prosent, til å besvare spørsmål.

Får støtte

Arne Gunnar Aas var fast forsvarer i Høyesterett i åtte år inntil hans åremål gikk ut 1. januar i år. Han mener at det også i straffesaker kan være behov for flere spørsmål fra dommerne, men at det ikke alltid er nødvendig med mange spørsmål fra dommerne. ettersom Høyesterett ikke tar stilling til skyldspørsmålet.

- Under de aller fleste anker av straffeutmålingen vil det ikke være nødvendig for dommerne å stille spørsmål. Men når det gjelder andre ankegrunner, som lovanvendelse eller saksbehandling, synes jeg det bør være rom for flere spørsmål også i straffesaker. Jeg har vært i Høyesterett uten at det er blitt stilt et eneste spørsmål, hverken til meg som ankende part eller påtalemyndigheten. Da blir det som et rent foredrag, sier Aas.

Han påpeker at det også er ulikt hvordan dommerne stiller spørsmålene.

- Noen dommere er opptatt av å klarlegge advokatens resonnement, mens enkelte dommere inviterer advokatene til å kommentere dommerens eget resonnement, der dommerne forsøker en tankerekke og så ønsker innspill på aktørenes synspunkter og rettslig resonnement, sier Aas.

Han er enig med Fougner i at tidspresset i Høyesterett kan være årsaken til at man setter av relativt kort tid til sakene, slik at det ikke er rom for økning av spørsmål uten at det vil påvirke saksgangen.

- Mitt inntrykk at det er blitt noe færre spørsmål enn det var tidligere, sier Aas.

Han legger til at de som er faste forsvarere i Høyesterett, og dermed møter oftere, trolig i større grad vet hvordan domstolen ønsker presentasjonen, og at det derfor er mindre behov for å stille spørsmål til disse advokatene, sammenlignet med forsvarere som langt sjeldnere har saker i Høyesterett.

- Stort innslag av muntlige ankeforhandlinger

Advokatbladet har forelagt kritikken fra Jan Fougner til høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, som svarer slik;

«Få høyesteretter – om noen – det er naturlig å sammenligne med, har så stort innslag av muntlige ankeforhandlinger som Norges Høyesterett. Høyesteretts dommere mener at dialogen med advokatene over skranken er svært verdifull. Hvor mange spørsmål dommerne har, vil naturlig nok variere fra sak til sak, og jeg har ikke grunnlag for å vurdere om det generelt stilles færre spørsmål nå enn tidligere».

«Jeg vil uansett understreke at få spørsmål i en sak ikke betyr at det muntlige vektlegges mindre enn tidligere. Mitt inntrykk er at kvaliteten på prosedyrene i Høyesterett jevnt over er god, og Høyesterett har de siste årene lagt vekt på å kunne bidra til dette både gjennom Advokatveiledningen og gjennom jevnlige kurs i ankeforberedelse og prosedyre i Høyesterett, i samarbeid med JUS.»