Høyesterettsjustitiarius Tore Schei fyller 70 til neste år. Den ledige stillingen som justititarius vil da bli lyst ut.

Ledig jobb i Høyesterett

Publisert Sist oppdatert

I løpet av kort tid vil det utlyses en ledig stilling som høyesterettsdommer. Og neste år blir jobben som høyesterettsjustitiarus ledig.

Høyesterettsdommer Steinar Tjomsland (67) har nylig varslet at han ønsker å slutte til høsten, fortalte høyesterettsjustitiarius Tore Schei da Høyesterett inviterte til pressefrokost mandag.

– Vi vil lyse ut det ledige embetet relativt raskt. Vi har ikke diskutert om søkerne skal få anledning til å få sitt navn unntatt fra den offentlige søkerlisten eller ikke. Det vil nok være delte meninger om dette her i Høyesterett, sa Schei.

Det ble mye rabalder i fjor da det ble besluttet at søkere til to ledige stillinger som høyesterettsdommer kunne be seg unntatt offentlighet.

– Vi fikk en tilstrømning av kandidater som vi ikke har sett på mange, mange år. En avis kalte det en «søkerbonanza», og det var et ord jeg likte godt. Det meldte seg tolv søkere, og ni av disse var seriøse og mange var veldig godt kvalifisert, sa Schei.

Fordel å være anonym

Det var daværende privatpraktiserende advokat Arne Ringnes og tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen som fikk de to stillingene.

– Jeg opplevde det som en veldig fordel som privatpraktiserende advokat å kunne be om å bli unntatt fra offentlighet av hensyn til min advokatpraksis. Samtidig hadde jeg bestemt meg for å søke, så for meg var det ikke avgjørende å kunne be om å bli unntatt offentlighet. Jeg hadde søkt, selv om søkerlisten var offentlig, sa Arne Ringnes.

– Er det ikke heller slik at advokater ber seg unntatt offentlighet av hensyn til egen forfengelighet, eller fordi det er pinlig i forhold til kolleger, spurte en av journalistene.

– Ikke slik jeg vurderte det. Det vil være en usikkerhet knyttet til markedet, som vil oppfatte at man er på vei ut av advokatvirksomheten, noe som kan føre til at man kanskje ikke får nye, store oppdrag som skal gå over et lengre tidsrom, sa Ringnes.

Arntzen kom fra en offentlig stilling, og kunne dermed ikke be seg fritatt.

Solid kollegium

Begge er fulle av lovord om sin nye arbeidsplass.

– Jeg kom hit for fem måneder siden, og jobben har innfridd forventningene. Stillingen er helt unik, med mulighet til å arbeide innenfor hele det juridiske rettsfeltet, og med menneskerettsspørsmål. Jeg har fått noen utfordringer som har vært særdeles givende, og miljøet er veldig godt. En advokat står ofte veldig alene med ansvaret for saken, og for å bære den gjennom rettsapparatet. Som dommer sitter man som del av et kollegium. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å avbryte min advokatvirksomhet og bli dommer i Høyesterett, sa Ringnes.

Arne Ringnes var advokat i Thommessen før han ble dommer i Høyesterett.

Til neste år blir jobben som høyesterettsjustitiarius, landets fjerde mektigste etter Kongen, statsministeren og stortingspresidenten, ledig når Tore Schei fyller 70. Hans etterfølger må ikke nødvendigvis komme fra Høyesteretts egne rekker, fortalte han de fremmøtte pressefolkene.

– Bare et par ganger i Høyesteretts historie har justitiarius kommet utenfra, den siste var min forgjenger Carsten Smith, som kom fra Universitetet i Oslo, sa Schei.

Smith hadde også erfaring fra vikariat som dommer i Høyesterett.

Høyesterett fyller 200 år i år, og på selveste bursdagen den 30.juni vil det bli holdt et høytidelig møte i plenumsalen med Kongen, stortingspresidenten og statsministeren til stede. Senere samme dag vil Regjeringen holde en høytidelig mottagelse for Høyesterett på Akershus festning.

Dagen etter holder Høyesterett åpent hus, med omvisninger og foredrag. Det skal også gis ut to bøker i anledning jubileet.

Anker for ofte

På pressefrokosten ble også fjoråret oppsummert i korte trekk:

85 prosent av alle henviste saker, ble silt fra.

–Dere kan kanskje synes det er en brutal siling, men nåløyet er trangt, og slik må det være. De aller fleste sakene reiser ikke prinsipielle spørsmål, som er kravet for å få saken behandlet i Høyesterett. Tidligere var henvisningsprosenten større, noe som fikk klare negative virkinger. Arbeidsbelastningen ble så stor at det førte til at vi fikk for dårlig tid til de sakene som fortjene mye tid og ressurser fra vår side. Vi bør heller skjære noe ned, enn å øke henvisningsantallet, sa Schei.

Dissensprosenten varierer sterkt. I 2014 var det i sivile saker dissens i 15 av 57 saker, det vil si i 26 prosent av sakene. I straffesaker var det dissens i 9 prosent av sakene.

– Dette illustrerer at sammensetningen i avdeling vil kunne spille en avgjørende rolle for utfallet. Slik er det i alle kollegiale domstoler, slik må det være. Det som er viktig, er at sammensetningen i retten blir tilfeldig, at vi ikke ser på sakene før vi velger ut dommere, sa Schei.

Advokater anker alt for mange saker til Høyesterett, mener han.

– Det ankes saker som åpenbart ikke har mulighet til å slippe gjennom. Advokater har selvsagt flere hensyn å ta, og klienten kan insistere på å anke selv om advokaten sier at sjansene er små. Advokatene har fått med seg at dersom de skal få inn en sak, må de klare å overbevise Høyesterett om at saken er prinsipielt viktig, så de viser gjerne til noen prinsipielle poenger, men uten at poengene faktisk er det. Advokatene bør tenke seg godt om, for å anke til Høyesterett koster jo penger for klienten, sier Schei.

Den gjennomsnittlige tiden det tar fra straffesaker kommer inn til de behandles i avdeling, er tre måneder, og seks måneder for sivile saker, opplyste Schei.

Kommende saker

Dette er er noen av sakene som kommer opp i Høyesterett senere i vinter:

* Forskjellsbehandling ved tildeling av offentlig støtte til privatskoler. En musikklinje ved en privatskole har fått en særlig bevilgning over statsbudsjettet, mens en annen musikklinje på en annen privatskole et annet sted i landet, har ikke fått støtte. Høyesterett skal ta stilling til om dette utgjør en forskjellsbehandling som ikke er tillatt.

* Hva er en ny bil? En kjøper skulle kjøpe ny elbil og fikk vite at kilometerstanden var 160. Ved levering stod den på 197. Kan bilen da sies å være ny?

* Barnekonvensjonen: En kenyansk kvinne som har fått barn med en norsk mann, er besluttet utvist. – Så vidt jeg skjønner, har ikke barnet kontakt med sin norske far, og kvinnen har foreldreansvaret alene. Høyesterett skal ta stilling til om utvisning vil være i strid med EMKs artikkel 8, den såkalte barnekonvensjonen.

* Byggesakserstatning: Har Lom kommune opptrådt uansvarlig ved å tillate bygging i et rasutsatt område? Dette skal Høyesterett ta stilling til.

* Krigsforbrytersak: Skal en person som har bodd veldig lenge i Norge, utleveres til Rwanda og livstidsstraff for krigsforbrytelser, slik at barna i Norge avskjæres fra kontakt med ham for all fremtid? Kan et alternativt bakteppe være at mannen straffeforfølges i Norge? Denne saken kommer opp 20.januar, opplyste Schei.

Powered by Labrador CMS