Høyesterett: Tre brødre utsatt for omfattende omsorgssvikt får ikke erstatning

Det var i 2021  at de tre brødrene fra Nord-Norge omsider saksøkte hjemkommunnen med krav om erstatning for skader og tap de har lidt ved at barnevernstjenesten ikke grep inn og iverksatte tiltak for å bedre omsorgssituasjonen i barndomshjemmet.

De vokste opp på 60- og 70-tallet, og har for retten beskrevet en barndom preget av overgrep og grov omsorgssvikt. Alle tre skal være diagnostisert med til dels alvorlige psykiske lidelser.

Brødrene har i tillegg fremlagt dokumenter som viser at barneverntjenesten skal ha vært kjent med situasjonen i hjemmet, men uten at det på noe tidspunkt ble  iverksatt avvergende tiltak.

Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at brødrenes erstatningskrav var foreldet etter 20-årsregelen i foreldelsesloven § 9 nr. 2.

Brødrene anket saken til topps, men heller ikke der har de fått medhold. Høyesterett er enig med underinstansene i at erstatningskravene er foreldet.

20-årsfristen utløp på slutten av 90-tallet

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett, var om skaden brødrene ble påført ble voldt «i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet».

Dette vilkåret må være oppfylt for at brødrene skal unntas 20-årsregelen i  foreldelsesloven § 9 nr. 2, ettersom 20-årsfristen i deres tilfelle utløp på slutten av 90-tallet.

Dersom kommunens offentlige myndighetsutøvelse gjennom barnevernet derimot kan regnes som en «ervervsvirksomhet» etter loven, vil det i denne saken ikke gjelde noen foreldelsesfrist overhodet. Det er her brødrene har lagt kortene sine.

- Feil ved myndighetsutøvelsen faller utenfor

Ifølge førstvoterende dommer Ingvald Falch, går det en grense mellom skadetilfeller der ansvaret knyttes til en offentlig tjenesteytelse, og skadetilfeller der det knyttes til offentlig myndighetsutøvelse.

Her må man se på selve ansvarsgrunnlaget for å vurdere hvorvidt en offentlig aktør har voldt en skade i ervervsvirksomhet, påpeker han.

«Er grunnlaget feil og mangler ved en tjenesteytelse, får det aktuelle unntaksalternativet i foreldelsesloven § 9 nr. 2 bokstav a i utgangspunktet anvendelse. For barnevernets del kan et eksempel være omsorgssvikt i en offentlig barneverninstitusjon. 

Men er ansvarsgrunnlaget i all hovedsak feil og mangler ved myndighetsutøvelsen, mener jeg unntaket ikke får anvendelse, med den følge at 20-årsfristen gjelder», skriver Falch.

For brødrenes del er kommunen påstått erstatningsansvarlige som følge av manglende tiltak for å bedre omsorgssituasjonen i hjemmet, for eksempel i form av unnlatte undersøkelser, forebyggende tiltak og omsorgsovertakelser. 

«Det ansvarsgrunnlaget brødrene har påberopt seg, er derfor i all hovedsak mangelfull offentlig myndighetsutøvelse. Dette kan ikke likestilles med ervervsvirksomhet», konkluderer dommer Falch.

20-årsregelen kommer dermed til anvendelse, og brødrenes erstatningskrav er foreldet, slår han fast med støtte fra det øvrige dommerpanelet.

Hele avgjørelsen fra Høyesterett kan du lese her.