Høyesterett ber om innspill før behandlingen av EUs fjerde jernbanepakke

I høst ble det kjent at Stortingets flertall - det vil si AP, Frp, SV og Sp - har vedtatt å be Høyesterett om en såkalt rådgivende betenkning om EUs fjerde jernbanepakke etter Grunnloven paragraf 83 med følgende spørsmål:

«Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke?»

Det finnes ingen prosessuelle regler for hvordan betenkninger etter Grunnloven § 83 skal behandles av Høyesterett. For å sørge for at saken blir opplyst på tilstrekkelig vis, oppfordrer domstolen interesserte til å sende inn skriftlige innlegg, skriver den på sine nettsider.

Høyesterett er også åpen for at andre enn foreninger, stiftelser og offentlige organer kan sende inn innlegg.

Fristen er satt til 29. januar 2021. Alle innlegg blir publisert på domstolens nettsider.

Ble sist gitt i 1945

Advokatbladet har spurt Høyesterett om hvordan denne type betenkninger behandles i domstolen. Sist gang dette skjedde, var for 75 år siden.

Betenkningen blir avgitt av en samlet Høyesterett på bakgrunn av skriftlig behandling.

– Stortinget har sjelden innhentet slik betenkning fra Høyesterett. På bakgrunn av tidligere lovregler, er det praksis for at betenkningen gis skriftlig og av det samlede Høyesterett, sier justitiarius Toril Marie Øie.

- Siste gang Høyesterett ga en rådgivende betenkning var i 1945, og den gjaldt spørsmål om funksjonstiden til det sittende Storting etter andre verdenskrig.

Grunnlovsstridig jernbanepakke?

Høyesterett skal altså vurdere om det er grunnlovsstridig at det planlegges å gi EUs jernbanebyrå ERA myndighet til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge, og samtidig gjør EU-domstolen til klageorgan, fremfor ESA og EFTA-domstolen, ifølge Nationen.

«Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett og til en domstol der Norge ikke har dommere. Det er dette bakteppet opposisjonen nå ønsker Høyesteretts vurdering av», skriver avisa.

«EU-pakken innebærer blant annet skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet, noe som har gjort den betent på venstresiden i Norge», står det videre.

Ønsker du å sende inn et skriftlig innlegg? Trykk her!