Glittertind-partner Anders Ryssdal mener advokatprøven griper inn i det frie advokatvalget. Foto: Thea N. Dahl
Glittertind-partner Anders Ryssdal mener advokatprøven griper inn i det frie advokatvalget. Foto: Thea N. Dahl

Foreslår å avvikle advokatprøven i Høyesterett

Svakhetene ved advokatprøven i Høyesterett er velkjente, og tiden er moden for endring, mener advokat Anders Ryssdal, tidligere leder av Advokatforeningen.

Publisert   Sist oppdatert

I en artikkel i siste utgave av Lov og Rett (Nummer 6, 2019), tar Anders Ryssdal, partner i advokatfirmaet Glittertind, til orde for å avvikle advokatprøven.

Mens Advokatlovutvalget i sitt lovforslag fra 2015 - som fortsatt ligger til behandling i Justisdepartementet - foreslår å beholde advokatprøven, mener Ryssdal at tiden har løpt fra begrunnelsen for å beholde prøven.

"De argumentene som vant frem i lovutvalget, var, nå som før, Høyesteretts behov for grundigere forberedelser og en viss kvalitetskontroll med advokater. Problemet er at tiden har løpt fra denne begrunnelsen. Det stilles andre krav til forberedelsen av en sak for en ren prejudikatdomstol, som Høyesterett nå er blitt, enn det advokatprøven kan bidra til å oppfylle", skriver Ryssdal.

Påtvinger parten en ny advokat

Anders Ryssdal

Partner i Glittertind siden 2017, fra 1993 til 2016 var han partner i Wiersholm.

Var leder av Advokatforeningen fra 2004 til 2008.

Har master of law fra Harvard, og tok doktorgrad ved UiO i 1995.

Har ført et stort antall saker for Høyesterett.

Rangeres som en av landets beste advokater innen sivilrett og prosedyre.

Ryssdal mener det er flere forhold som tilsier at dagens ordning ikke er rettferdig, og lister opp:

  • Prøven griper inn i klienters frie advokatvalg.
  • Prøven påtvinger parter ny advokat og økte kostnader.
  • Prøven gir advokaten en egeninteresse i å stå til prøven, og arbeidet legges opp deretter, kanskje for forsiktig, eller for omfattende.
  • To advokatprøver er ikke like: "Det er så stor forskjell på saker og dommere at advokatene reelt sett ikke bedømmes etter samme mal."

Til dette siste punktet siterer han fra advokatlovutvalgets utredning, som også behandler dette temaet:

"Selv om dommerne søker å korrigere for dette, er det vanskeligere å overbevise om at man er egnet for prosedyre i Høyesterett, når den jussen man fremstiller, ikke er god." (NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet)

Ryssdal mener det er ekstra problematisk at hvilken juss som er "god", først skrives etter at Høyesterett har bestemt seg.

Motsatt av Equality of Arms

Advokatprøven er grunnleggende assymetrisk, mener Ryssdal, og peker på at som premiss for hele systemet er at en av partene har en mer erfaren advokat enn den andre, "nemlig en som gjennom egen bestått prøve presumptivt vet bedre hva Høyesterett trenger".

"Dette er det motsatte av Equality of Arms", skriver han.

Advokaten som er oppe til prøve skal fremme sin klients interesser, ikke forsøke å opplyse saken objektivt, som en generaladvokat, påpeker han.

- Motvirker balansert forberedelse

Advokatprøven

  • Da Norge fikk egen Høyesterett i 1815, ble advokatprøven innført etter mønster fra dansk rett.
  • Domstolloven § 221 oppstiller kravene for å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett.
  • For å bestå prøven, må man ha bestått to muntlige prøvesaker, minst en må være en sivil sak for ankende part.
  • Til Advokatbladet i 2015 sa daværende høyesterettsdommer, nåværende justitiarius, at "det lar seg ikke gjøre å angi presist hva som skal til for å bestå prøven til Høyesterett".
  • Hun la til at Høyesteretts overordnede vurderingstema, er om advokaten evner å gi Høyesterett et tilstrekkelig sikkert avgjørelsesgrunnlag, rettslig og faktisk.
  • I fjor bestod 18 advokater prøven.

Et annet vektig argument mot prøven, ifølge Ryssdal, er at Høyesterett avsier dom, selv om den ene partens muntlige fremføring har vært så svak at advokaten stryker på prøven.

"Tas prøven på alvor, er den logiske konsekvens at Høyesterett i slike saker skriver prejudikater på grunnlag av en saksforberedelse som per definisjon har vært utilstrekkelig."

Tiden er moden for å tenke nytt, skriver Ryssdal, og mener nye virkemidler må vurderes.

Han foreslår at Høyesterett for eksempel kan utarbeide saksgrunnlag som sendes begge advokatene for saksforberedelsene er avsluttet, eller at sekretariatet skriver sammendrag av anførsler som dommerne og advokatene får som veikart på forhånd.

"Nye regler kan vedtas som følge av advokatlovreformen", skriver Ryssdal, som for øvrig påpeker at han er helt enig med Justisdepartementet, som ikke ønsker å innføre et advokatsamfunn med tvungent medlemskap av hensyn til advokaters uavhengighet.

"Det er riktig tenkt. Advokaters uavhengige samfunnsoppdrag taler også for å avskaffe advokatprøven for Høyesterett", skriver Ryssdal.

Høyesterett: Viktig ordning

Advokatbladet har bedt Høyesterett om en kommentar til Ryssdals utspill.

- Det er svært viktig at prøveadvokatordningen videreføres, slik Høyesterett ga uttrykk for i høringen til Advokatlovutvalgets utredning i 2015, sier høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.

Hun viser til Høyesteretts høringsuttalelse, der domstolen berørte dette spørsmålet.

I uttalelsen pekes det på at Høyesterett har alminnelig domsmyndighet og prøver saker fra alle rettsområder, noe som skiller Norges rettssystem fra de fleste andre land, der dommeren ofte bare behandler saker innenfor rettsområder de er spesialiserte i.

- Krever høyt prestasjonsnivå

"I Høyesterett har dommerne ikke nødvendigvis spesialisert fagkompetanse i den enkelte sak. De muntlige forhandlingene er dermed særdeles viktige for å gi dommerne fullgod innsikt i rettskildematerialet. Det er da særlig viktig at advokatene møter godt forberedt og har et høyt faglig prestasjonsnivå på sine innlegg, noe prøveadvokatordningen på en god måte bidrar til å sikre", heter det i høringsuttalelsen.

Internasjonaliseringen er også en viktig faktor, påpeker Høyesterett:

"Behovet for å få rettskildebildet godt belyst under forhandlingene underbygges av at sakene som føres for Høyesterett er blitt stadig mer spesialiserte, komplekse og sammensatte. Herunder nevnes at rettskildebildet er langt mer internasjonalt i dag enn bare for få år tilbake. Videre er Høyesteretts funksjon som prejudikatsdomstol mer fremtredende i dag enn før", heter det i uttalelsen.

Ryssdals artikkel er nå tilgjengelig på nett her.