- Alminnelig flertall er nok, sier Høyesterett
For første gang siden annen verdenskrig har Høyesterett avgitt en betenkning til Stortinget.
Sist Stortinget ba om en betenkning fra Stortinget, var i 1945. Men i desember i fjor ba Stortinget landets øverste domstol om å ta stilling til følgende:
«Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke?»
I dag kom svaret fra Høyesterett.
«Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbanebyrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes som lite inngripende», skriver Høyesterett i den enstemmige betenkningen.
Myndigheten overføres til EUs jernbanebyrå
Det har vært stor uenighet om fjerde jernbanepakke i Norge. Nettstedet Faktisk.no har en god artikkel som forklarer hva den innebærer. Formålet med pakken er å lage felles standarder og regler for jernbanedrift i hele EU/EØS-området. Dette vil blant annet innebære at trafikken på de aller fleste togstrekninger vil bli lagt ut på anbud.
Ifølge Høyesteretts egen oppsummering, innebærer pakken at« myndigheten til å treffe visse typer vedtak overfor jernbaneforetak som vil drive virksomhet i Norge, og overfor produsenter av rullende jernbanemateriell - overføres fra norske myndigheter til EUs jernbanebyrå».
- Lite inngripende
I betenkningen konkluderer Høyesterett at «samtykke til overføring av myndighet til et internasjonalt organ kan skje ved alminnelig flertall i medhold av § 26 annet ledd dersom myndighetsoverføringen er lite inngripende. Det gjelder også når myndighetsoverføringen skjer til en organisasjon som Norge ikke er tilsluttet».
I den enstemmige avgjørelsen har Høyesterett særlig lagt vekt på at Stortinget gjennom lang tid og oftest enstemmig har brukt § 26 annet ledd ved myndighetsoverføringer som har vært ansett som lite inngripende, heter det videre i betenkningen.
«Dette gjelder ikke bare ved myndighetsoverføring til organisasjoner som Norge er medlem av, men også, i noen tilfeller, ved overføring av myndighet til organisasjoner som Norge ikke er tilsluttet. Slik praksis veier rettslig sett tungt. Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbanebyrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes som lite inngripende.»
- Ikke sentrale vedtak
Verken de samfunnsmessige eller politiske interessene som er berørt av de vedtakene som EUs jernbanebyrå (ERA) får kompetanse til å treffe, fremstår som sentrale, mener Høyesterett.
«Som nevnt vil foretak som bare skal drive virksomhet i Norge, fortsatt kunne velge norske tillatelser. Foretak med grenseoverskridende virksomhet vil i praksis uansett måtte innhente tillatelser fra ERA. Høyesterett antar at det ikke er aktuelt for norske jernbanesikkerhetsmyndigheter å la sikkerhetshensyn bli overstyrt av andre mer politiske betonte hensyn. Regelverket som skal anvendes, er i stor grad allerede harmonisert på EØS-nivå.»
Ba om innlegg
I arbeidet med betenkningen, inviterte Høyesterett alle interesserte til å inngi skriftlige innlegg. Det kom inn innlegg fra Regjeringsadvokaten, Nei til EU, Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund, NHO, Flytoget, jusprofessorene Christoffer Conrad Eriksen og Eirik Holmøyvik, samt to privatpersoner.
