– Man skal kunne lese nettartikler uten at det deles med politiet

Høyesterett skal denne uken behandle en prinsipiell sak om politiets adgang til å innhente abonnements- og lesehistorikk fra mediene. 

Saken har sitt utspring i en brannstiftelse i juni 2024, hvor påtalemyndigheten fremsatte begjæring til Fædrelandsvennen om å utlevere informasjon om den siktede personens kundeforhold, herunder pålogginger, lesehistorikk og IP-adresser. Spørsmålet er om et slikt pålegg krenker ytrings- og informasjonsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. 

Fædrelandsvennen nektet å etterkomme kravet, og påtalemyndigheten brakte saken inn for Agder tingrett, som ga medhold. Lagmannsretten opphevet senere beslutningen fordi tingretten ikke hadde vurdert inngrepet opp mot ytrings- og informasjonsfriheten. 

En ny begjæring fra påtalemyndigheten ble godkjent av både tingretten og lagmannsretten, før saken nå skal behandles i Høyesterett. Norsk Redaktørforening støtter Fædrelandsvennen som partshjelper på grunn av sakens prinsipielle vekt.

Utgjør utleveringspålegget et «inngrep»?

Partene i saken

Fædrelandsvennen AS og Norsk Redaktørforening (partshjelper) representert av advokat og partner i Schjødt, Halvard Helle (bildet).

mot 

Påtalemyndigheten representert av konstituert statsadvokat Mads Fredrik Baardseth og politiadvokat Henrik Bjugan Hegdahl.

Det første Høyesterett skal ta stilling til, er om Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 gir vern i denne typen sak, og om politiets utleveringspålegg utgjør et «inngrep» i pressens rett til å formidle informasjon og publikums rett til å motta den.

Fædrelandsvennen og Norsk Redaktørforening mener pålegget er et klart inngrep, og at det har en reell nedkjølende effekt på informasjonsfriheten og meningsdannelsen i samfunnet dersom politiet gis tilgang til slik informasjon. Påtalemyndigheten bestrider at det er tale om et inngrep, og viser til at opplysningene først etterspørres etter publisering, slik at verken formidlingen av informasjon eller publikums tilgang til den påvirkes.

Nedkjølende effekt

Dersom det foreligger et inngrep, er spørsmålet om det er forholdsmessig. Inngrep kan etter EMK artikkel 10 nr. 2 bare skje dersom det har hjemmel i lov, er begrunnet i et legitimt formål og ellers er nødvendig i et demokratisk samfunn.

I sin avgjørelse avviste lagmannsretten Fædrelandsvennens syn om at utleveringen krever at opplysningene har vesentlig betydning for sakens oppklaring. Det avgjørende, etter lagmannsrettens syn, var en konkret interesseavveining mellom den mulige nedkjølende effekten på pressens ytringsfrihet, og påtalemyndighetens behov for opplysningene i etterforskningen.

Selv om lagmannsretten anerkjente at pålegget kunne ha en nedkjølende effekt på folks lesevaner og informasjonsfrihet, mente den at effekten var beskjeden, og at politiets behov veide tyngre.

Kritisk til behovet for informasjon

Fædrelandsvennen og Norsk Redaktørforening mener at kravet om tvingende samfunnsmessige behov innebærer at opplysningene som etterspørres, må ha vesentlig betydning for sakens oppklaring. Etter deres syn er dette ikke tilfelle i denne saken, særlig fordi den siktede i ettertid har erkjent å ha stiftet brannen.

– Vi stiller spørsmål ved hvorfor politiet anser det som så viktig å innhente disse opplysningene i denne saken når det dreier seg om en mindre alvorlig straffesak og den siktede har tilstått forholdet, sier sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad til Advokatbladet.

Påtalemyndigheten avviser at tilståelsen endrer vurderingen, og peker på at det kun er brannstiftelsen som er erkjent. De understreker også at tilståelser kan trekkes eller være uriktige, og beskriver saken som en «alvorlig straffesak innad i et kriminelt miljø».

Frykter presedens

Lagmannsretten beskrev pålegget som begrenset i både omfang og tidsperiode, og vurderte opplysningene som lite sensitive.

Fædrelandsvennen og Norsk Redaktørforening er uenige i denne vurderingen, og mener pålegget utgjør et alvorlig inngrep i pressens rettigheter. De advarer mot at en plikt til å utlevere slike opplysninger vil svekke ytringsfriheten, kildevernet og publikums tillit til mediene.

– Utlevering av slik informasjon vil svekke informasjonsfriheten og meningsdannelsen i samfunnet. I verste fall kan det gi leserne en følelse av at «storebror ser deg». Vi mener man skal kunne lese artikler i norske nettaviser uten at denne informasjonen deles med politiet, sier Ljøstad.

– Det representerer et brudd på tilliten til våre lesere. Vi ser en økende tendens til slike henvendelser mot mediene, og dersom påtalemyndigheten får medhold, kan det åpne for en «rød løper» for fremtidige utleveringsbegjæringer.

Saken går for Høyesterett i avdeling onsdag 4. og torsdag 5. juni, og vil strømmes på Høyesteretts nettsider.