Høyesterett utmåler straff for kvinne som rømte landet for å unndra et spedbarn fra barnevernets omsorg

En kvinne ble dømt for grov omsorgsunndragelse etter straffeloven § 261 som følge av at hun i 2017 tok med seg sin ett år gamle datter til Tunisia etter at barnevernet hadde besluttet omsorgsovertakelse og fosterhjemsplassering av datteren. Dette fordi fagpersoner hadde kommet til at hun var uegnet til å beholde omsorgen.

Til tross for norske myndigheters forsøk på å få barnet tilbake til Norge, ble de værende i Tunisia i mer enn to år i forsøk på å unndra datteren fra barnevernets omsorg. Kvinnen hadde for øvrig to barn fra før som hun også hadde mistet omsorgen for.

I tingretten ble straffen satt til fengsel i ett år og seks måneder, mens lagmannsretten landet på fengsel i ett år og to måneder. I anken til Høyesterett sto kvinnen fast ved at straffen måtte settes betydelig ned.

Momenter av sentral betydning

I sin redegjørelse av straffenivået for denne typen overtredelser, viser førstvoterende dommer Bergsjø til flere forarbeidsuttalelser. I en tidligere høyesterettsdom ble de sentrale vurderingsmomentene gjengitt slik:

«Lovgiver gitt et klart signal om at grove omsorgsunndragelser skal straffes strengt. Behovet for streng straff er særlig aktuelt når barnet tas ut av landet eller holdes tilbake i et annet land i strid med det som er bestemt i avtale eller rettsavgjørelse. Dersom barnet etter unndragelsen er sammen med foreldre som er vurdert som uskikket til å ha barnet, vil forholdet lett bli ansett som grovt.»

- De momentene som er nevnt her, kommer inn med tyngde også i vår sak, understreket Bergsjø.

- Lovgiver ønsker skjerpelse av straffenivået

I den konkrete straffutmålingen la Høyesterett særlig vekt på varigheten av unndragelsen og at moren var ansett uskikket til å ha omsorgen for barnet.

«Jeg ser det slik at dette er et ganske typisk eksempel på bortføring av barn til utlandet for å unndra det fra barnevernets omsorg. Det må antas at slike tilfeller ikke er upraktiske. Lovgiver har ønsket en skjerping av straffenivået i disse sakene, og allmennpreventive hensyn tilsier en streng straff. Etter en samlet vurdering er jeg kommet til at lagmannsrettens utgangspunkt på fengsel i ett år og fire måneder er passende», skrev dommer Bergsjø.

Med dette som utgangspunkt, ble straffen til slutt satt til fengsel i ett år og to måneder etter fradrag for tilståelse og saksbehandlingstid. Høyesterett la seg dermed på samme nivå som lagmannsretten.

Her kan du lese hele avgjørelsen fra Høyesterett.