John Christian Elden fikk delvis medhold i ny Høyesterettsdom om uskyldspresumpsjonen.  Foto: Henrik Evertsson
John Christian Elden fikk delvis medhold i ny Høyesterettsdom om uskyldspresumpsjonen. Foto: Henrik Evertsson

Høyesterett: Lagmannsrettsdom krenket uskyldspresumpsjonen da den omtalte frikjent som tiltalt mer enn 30 ganger

Høyesterett har opphevet en dom der tiltalte ble både frifunnet og dømt til å betale erstatning i samme sak, men sier det ikke strider mot Grunnloven å idømme erstatningskrav i samme sak som man frikjennes, slik John Christian Elden tok til orde for.

Publisert

Førstevoterende, høyesterettsdommer Henrik Bull mener ikke det er i strid med Grunnloven å frikjenne, og samtidig idømme erstatningskrav i samme sak, men opphevet likevel en lagmannsrettsdom fordi den krenker uskyldspresumsjonen i Grunnloven §96 annet ledd og menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 2.

- På denne bakgrunn finner jeg det klart at dagens praksis om å idømme erstatningskrav i samme sak som straffekravet også når skadevolder er frifunnet for straffekravet, ikke er i strid med Grunnloven § 96 annet ledd. Det er argumenter både for og mot en slik ordning, men det har siden dommen i Rt-1999-1363 vært en etablert ordning som det må være opp til lovgiver å endre på, skriver Bull i dommen.

Les også: Prøver uskyldspresumpsjonen i Høyesterett

- «Ekstra uheldig»

Han mener derimot det er ekstra uheldig at den frikjente er blitt omtalt som tiltalt mer enn 30 ganger i dommen. Skadevolder var i samme sak frifunnet av lagmannsretten for en tiltale som gjaldt grove seksuelle overgrep mot egen datter. Bevisene holdt ikke til fellende straffedom, men lagmannsretten fant at det var klar sannsynlighetsovervekt for at han hadde begått flere av de aktuelle handlingene, og dømte ham derfor til å betale oppreisningerstatning til datteren.

- Det er uheldig at de gjengitte delene av tingrettens redegjørelse nokså konsekvent omtaler «A» som «tiltalte» ‒ et ord som brukes godt over 30 ganger i sitatet ‒ og datteren stort sett som «fornærmede». Dette er klart strafferettslig begrepsbruk. Da blir det ekstra uheldig når denne ordbruken kombineres med gjengivelser av datterens forklaringer som går i detalj om handlinger som ikke godt kan være annet enn straffbare seksuelle overgrep begått med forsett. Man sitter igjen med inntrykket av å lese fra en fellende straffedom ‒ hvilket tingrettens dom jo også var, heter det i dommen.

En totalvurdering

Etter en totalvurdering av ordbruken i sitat fra Lagmannsretten, i kombinasjon med enkelte uttalelser fra lagmannsretten selv, kom Høyesterett til at lagmannsretten hadde krenket uskyldspresumsjonen. Når krenkelsen lå i det samlede inntrykk begrunnelsen ga, snarere enn i bruken av enkelte ord og uttrykk, fant Høyesterett at krenkelsen ikke kunne repareres bare ved at den ble påpekt i Høyesteretts dom, og opphevet  derfor dommen så langt den avgjør det sivilrettslige kravet fra Lagmannsretten.