Advokat Arild Dyngeland anket salærnedsettelsen til Høyesterett, og fikk medhold.
Advokat Arild Dyngeland anket salærnedsettelsen til Høyesterett, og fikk medhold.

Høyesterett: Timelister kan være omfattet av taushetsplikten

Advokat Arild Dyngeland i Schjødt nektet å etterkomme Gulatings lagmannsretts krav om å oversende timelister.

Publisert

Høyesterett avgjorde mandag 30. august å oppheve en beslutning fra Gulating lagmannsrett der advokat Arild Dyngelands salær i en straffesak ble nedsatt fordi han ikke etterkom rettens krav om å sende inn timelister.

Det var Rett24 som omtalte avgjørelsen først.

Dyngeland var oppnevnt som forsvarer i en straffesak som gikk i Gulating lagmannsrett over 22 rettsdager i april og mai i år. For sitt arbeid med ankeforhandlingene krevde han 130 timers salær. For arbeidet utenfor rettsmøtene, krevde han salær for 123,5 timer.

Lagmannsretten krevde å få se Dyngelands timelister for arbeidet, noe han nektet å etterkomme. Retten besluttet da at han bare skulle få betalt for timene i retten.

- Jeg oppfatter ikke at lagmannsretten vurderte salærkravet for høyt, men retten ønsket likevel å få timelistene som grunnlag for sin vurdering, sier Dyngeland.

Han kan ikke huske sist han måtte levere timelister for å dokumentere arbeidet i straffesaker.

- Uspesifikke lister gir ikke bedre grunnlag

Etter å ha sittet mange år i Advokatforeningens disiplinærutvalg og skrevet utallige avgjørelser om salærfastsetting, har han sett nødvendigheten av å skrive utfyllende timelister, forteller han.

- Jeg så at det var vanskelig å vurdere klager over salærkrav når beskrivelsen var generisk, for eksempel, «telefon» eller «forberedelse», uten nærmere beskrivelse. Men dersom timelistene skal fremlegges for retten, må man begrense seg til slike uspesifikke beskrivelser. Jeg tror ikke det vil gi retten et bedre grunnlag for sine vurderinger, sier han.

Ved å oversende mer utfyllende timelister, ville dommeren få innsyn i advokatenes vurderingsgrunnlag, påpeker Dyngeland.

Krever utførlige opplysninger

I beslutningen fra Høyesterett vises det til salærforskriften § 5, der det om arbeid utenfor rettsmøter står følgende:

Oppgaven skal gi så utførlige opplysninger om det arbeid som er utført utenfor rettsmøter at salærfastsettende myndighet kan bedømme den tid som er medgått til arbeidet. Kun faktisk medgått tid skal faktureres.

Den salærfastsettende myndighet kan kreve fremlagt slik dokumentasjon fra den salærberettigede som er nødvendig for å vurdere sakens omfang.

Ankeutvalget viser også til Justisdepartementets veileder til salærforskriften fra 1.januar 2020, der det heter at «oppgaven skal være så utførlig at den instans som fastsetter salæret kan bedømme rimeligheten og nødvendigheten av den tid som er oppgitt. Dette betyr at spesielt oppgaven over forberedende arbeid må spesifiseres grundig og tidsforbruket begrunnes. Arbeidsoppgaven må videre inneholde opplysninger om når arbeidet ble avsluttet».

Uriktig forståelse

Gulating lagmannsrett har i avgjørelsen vist en uriktig forståelse av salærforskriften, påpeker ankeutvalget:

«En generell henvisning til at timelister ikke er innsendt, er følgelig heller ikke tilstrekkelig som begrunnelse for å nedsette salæret», heter det i avgjørelsen.

Utvalget viser videre til at det ikke er noen andre enn salærfastsettende myndighet som har innsyn i salærkravet, og at forsvarer kan fremlegge opplysninger som i andre sammenhenger er underlagt taushetsplikt.

«Ut fra dette kan utvalget ikke se at fremleggelse av timelister i forbindelse med fremsettelse av salærkrav i utgangspunktet vil være i strid med advokaters taushetsplikt. Tvert imot vil slik fremleggelse være godt egnet til både å underbygge og å kontrollere forsvarers salærkrav.»

Men timelistene kan likevel inneholde opplysninger som ikke er relevante eller nødvendige for å fastsette forsvarerens salær, mener ankeutvalget, og at forsvarer kan - med grunnlag i taushetsplikten - ha både rett og plikt til å fjerne slike opplysninger før timelistene fremlegges, skriver ankeutvalget.

- Informasjonen skal ikke ut

- Det er ikke tvilsomt at timelistene er omfattet av taushetsplikt. Dette har også Høyesteretts ankeutvalg lagt til grunn. Justisdepartementet vurderte å endre dette i forbindelse med arbeidet med ny straffeprosesslov, men avviste den tanken, sier Arild Dyngeland.

At det er retten som får timelisten, endrer ikke på hans oppfatning av taushetsplikten, fremholder han.

- Det er ikke grunnlag for slik relativisering. Avregner man underveis - for eksempel saksforberedelsen i en større sak før hovedforhandlingen starter - så vil retten se hvilket forberedelsesarbeid som er gjort. Dette kan omfatte hvilke vitner man har snakket med, men ikke ført. Da kan dommeren få et grunnlag for å trekke en slutning om at disse vitnene ikke støtter tiltaltes sak.

Hele poenget med taushetsplikten er at slik informasjon skal ikke ut til myndighetene, understreker han.

- En problemstilling litt på siden av dette er kravet til advokatenes uavhengighet. Dersom domstolenes prøving av salærkravene er for intens, kan det føre til at advokaten må velge mellom sin plikt til å utføre oppdraget slik klienten ønsker og har krav på, eller slik retten etterpå mener vil være riktig.

En slik forskyvning av lojalitet; bort fra klienten i favør av retten, utfordrer advokatenes uavhengighet, mener Dyngeland.

- Jeg opplever at stykkprisregimet virker begrensende på advokatens innsats, på måter som fører til at vi får uriktige rettsavgjørelser, sier han.

Powered by Labrador CMS