Grov uaktsom bæring av kniv er straffbart

Høyesterett har tatt stilling til om forbudet i straffeloven § 189 andre ledd - som gjelder bæring av kniv på offentlig sted uten aktverdig formål - bare rammer forsettlige overtredelser, eller om også grov uaktsomhet omfattes (HR-2026-968-A).

Riktig tolkning er at også grovt uaktsomme overtredelser må rammes, slår Høyesterett fast. Dermed blir dommen fra Borgarting lagmannsrett på tretti dager fengsel stående. 

Saken gjaldt en anke over Borgarting lagmannsretts dom av 3. desember 2025.

Fire tidligere gjentakelser

Mannen i saken ble tiltalt for overtredelse av straffeloven § 189 andre ledd 5. desember 2024.

Grunnlaget var at han hadde en foldekniv i jakken på Tøyen t-banestasjon i november 2024. Han ble frifunnet i Oslo tingrett 2. april 2025. 

Tingretten la til grunn at straffeloven § 189 andre ledd forutsetter at gjerningspersonen har handlet med forsett, noe tingretten ikke mente var bevist utover enhver rimelig tvil.

Påtalemyndigheten anket dommen til Borgarting lagmannsrett, hvor mannen ble dømt til fengsel i tretti dager.

Bot er mest aktuelt i overtredelse av knivforbudet, men i grovere tilfeller og ved gjentakelse er det aktuelt med fengselsstraff, slår Høyesterett fast. Mannen i denne saken er tidligere ilagt straff for fire overtredelser av straffeloven § 189.

Kravet til forutberegnelighet og klarhet setter rammen

Høyesterett tok utgangspunkt i Grunnloven § 96 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 7. Bestemmelsene sier at ingen kan dømmes uten etter lov. 

Kravene til forutberegnelighet og klarhet setter rammene for tolkningen av bestemmelsene. Samtidig er ikke kravene til hinder for at rettsregelen videreutvikles gjennom rettspraksis, sa Høyesterett.

Videre oppsummerte Høyesterett innholdet i HR-2025-1575-A i avsnitt 11, og utledet følgende fra dommen i avsnitt 12:

«I dette ligger det at tolkingsresultatet må være forenlig med kjerneinnholdet i straffebudet og ligge innenfor det som med rimelighet kan forutses, jf. HR-2024-986-A Snapchat avsnitt 21. Ved tolkingen kan det legges vekt på hva som fremgår av lovforarbeidene, jf. samme avgjørelse avsnitt 23. Manglende støtte i ordlyden kan imidlertid ikke avhjelpes ved at forholdet er klart straffverdig, eller at lovgiver utvilsomt har ønsket å ramme det, jf. blant annet Rt-2012-313 selvvask avsnitt 29».

Kjernen i lovprinsippet er at den straffbare handlingen må være beskrevet i straffebudet, altså den spesifikke lovbestemmelsen som sier at en bestemt handling er forbudt og at overtredelse kan straffes.

Over tid blitt strammet inn

Videre viser Høyesterett til delutredning til ny straffelov av 1992 (NOU 1992: 23), hvor det ble lagt til grunn at kravet om lov under straffeloven 1902 ikke var like strengt for alle vilkårene i straffebudet.

Her anså utvalget det som tilstrekkelig at skyldkravet etter Grunnloven § 96 ble fastsatt i rettspraksis. Dermed ble enkelte straffebud tolket slik at uaktsomhet var tilstrekkelig til å idømme straff, selv om det ikke fremgikk uttrykkelig av lovteksten.

Ved straffeloven av 2005 ble disse synspunktene forlatt. Nå følger det av straffeloven § 21 at straffelovgivningen bare rammer forsettlige lovbrudd med mindre noe annet er bestemt. 

Dette gjentar Høyesterett i avsnitt 14, men mener at det ikke kan gjelde like strengt i denne saken:

LES OGSÅ

Selskap slipper tilleggsskatt etter å ha trykket feil i en nedtrekksmeny i næringsoppgaven

«Hensynet til forutberegnelighet gjør seg ikke gjeldende med samme styrke for skyldkravet når det er klart at handlingen – her bæring av kniv på offentlig sted – er straffbar, og uklarheten kun knytter seg til om grovt uaktsomme overtredelser rammes. Slik denne saken ligger an, er det ikke nødvendig for meg å gå ytterligere inn på i hvilken grad lovkravet er mindre strengt ved subjektiv skyld» (avsnitt 17).

To mulige tolkninger av straffeloven § 189 andre ledd

Straffeloven § 189 første ledd sier uttrykkelig at både uaktsomhet og forsettlige handlinger kan straffes etter første ledd: 

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har med [...]»

Rettslig grunnlag i denne saken var andre ledd, som lyder følgende:

«På samme måte straffes den som på et offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse».

Ordlyden i andre ledd sier ingenting uttrykkelig om hvilket krav til skyld - forsett eller uaktsomhet - som kreves for å bli omfattet av straffebudet. Samtidig sier straffeloven § 21 at straffelovgivningen bare rammer forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt. 

Dermed ble spørsmålet for Høyesterett hvordan uttrykket «på samme måte» i straffeloven § 189 andre ledd skal tolkes: Vil man også kunne stilles strafferettslig ansvarlig for uaktsomhet, eller omfatter den bare forsett?

Ut fra en tolkning av bestemmelsens ordlyd, kan begge alternativer aksepteres, understreker Høyesterett.

- Ikke tvilsomt at grovt uaktsomme overtredelser rammes

Med grunnlag i lovhistorikk og forarbeider, legger Høyesterett til grunn at andre rettskilder klart taler for at også grov uaktsomhet skal rammes av straffeloven § 189.

Høyesterett oppsummerer det slik i avsnitt 28: 

«Oppsummert ser jeg det slik at det ved tolkingen av skyldkravet i straffeloven § 189 andre ledd er spørsmål om å velge et av to tolkingsresultater som ordlyden gir grunnlag for. Lovkravet kommer da ikke på spissen. Den nærmere tolkingen skal skje ut fra alminnelig rettskildebruk. 

Når ordlyden sammenholdes med lovhistorikken og forarbeidene, er det etter mitt syn ikke tvilsomt at grovt uaktsomme overtredelser rammes av bestemmelsen» (avsnitt 28).

Gradvis straffskjerping

I straffutmålingen minner Høyesterett om at bæring av kniv på offentlig sted uten aktverdig grunn er et samfunnsproblem som lovgiver har sett stadig mer på.

Det vises til en gradvis straffeskjerping. I 1993 var strafferammen bot eller fengsel i tre måneder, i 2002 kunne man risikere fengsel i seks måneder, mens strafferammen økte til ett års fengsel i 2015.

I 2025 foreslo regjeringen å øke strafferammen til fengsel i inntil to år.

«Det forhold at en person har en kniv tilgjengelig, skaper risiko for at den benyttes impulsivt i et angrep eller i selvforsvar, og voldsepisoder kan eskalere. Bæring av kniv på offentlig sted kan også skape utrygghet i befolkningen. Dette gjelder selv om den det gjelder, ikke var seg bevisst at vedkommende tok med kniv. Allmennpreventive hensyn må derfor tillegges betydelig vekt, også ved  grovt uaktsomme overtredelser» (avsnitt 31).

Høyesterett konkluderte med at anken fra Borgarting lagmannsrett må forkastes og at «straffen på fengsel i 30 dager er det ikke noe å utsette på».

Nøkkelavsnitt: 16, 17, 28, 32