skatterett
Selskap slipper tilleggsskatt etter å ha trykket feil i en nedtrekksmeny i næringsoppgaven
Høyesterett konkluderer med at tabben kan likestilles med tradisjonelle skrivefeil. Siden tabben samtidig må anses som åpenbar, kan ikke tilleggsskatt ilegges.
Are Stenvik.
Foto: Rizwana Yedicam / Høyesterett
Under dissens 3-2 har Høyesterett opphevet Skatteetatens vedtak om tilleggsskatt etter en såkalt «åpenbar skrivefeil».
Da holdingselskapet Caiano AS brukte årsoppgjørsprogrammet Maestro til å fylle ut næringsoppgaven i skattemeldingen for 2021, klarte medarbeideren som stod for utfyllingen ved en feil å velge galt i en nedtrekksmeny. Som resultat ble det oppgitt 155 millioner kroner for lite i inntekt til skattemyndighetene.
Til tross for at Skatteetaten ikke mente det var grunn til å mistenke skatteunndragelse, konkluderte den likevel med at selskapet skulle illegges tilleggsskatt på tjue prosent fordi tabben ikke var å anse som en åpenbar regne- eller skrivefeil.
I tingretten ble vedtaket opphevet, men under ankebehandlingen kom lagmannsretten til motsatt resultat. Nå har Høyesterett satt punktum.
- Høyesteretts tolkning gir en klar og robust rettsregel som
vil stå seg i møte med den teknologiske utviklingen og nye
rapporteringsformater, kommenterer Eyvind Sandvik, partner i Arntzen Grette og prosessfullmektig for Caiano.
Åpenbar feil = ingen tilleggsskatt
Høyesteretts flertall mener et utilsiktet feilklikk, som å velge galt i en nedtrekksmeny, må likestilles med tradisjonelle skrivefeil. Det sentrale poenget er at opplysningene som ble gitt ikke samsvarer med det utfylleren mente å oppgi.
«Unntaket i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b omfatter feil som begås under utfylling av skattemeldingen, og som resulterer i en utilsiktet uoverensstemmelse mellom utfyllerens intensjon og det som kommer til uttrykk», skriver førstvoterende Kine Steinsvik.
Aktørene i retten:
Caiano AS ble representert av Eyvind Sandvik, partner i Arntzen Grette (til prøve).
Staten v/Skatteetaten ble representert av Regjeringsadvokaten v/Ole Kristian Rigland.
Dommere i saken var: Per Erik Bergsjø, Borgar Høgetveit Berg, Erik Thyness, Are Stenvik og Eyvin Sivertsen.
«I tillegg til klassiske regne- og skrivefeil omfatter unntaket blant annet manglende forståelse av dataprogrammets funksjonalitet, avkryssing av feil svaralternativ og uriktig valg i en nedtrekksmeny. Feil forståelse av de opplysningene som skal fylles inn, faller derimot utenfor. Det samme gjør uteglemmelser av inntekter som skulle vært ført inn.»
Siden skattemyndighetene ikke kunne unngå å oppdage feilen, må den anses som åpenbar. Dermed kan heller ikke tilleggsskatt pålegges, konstaterer Høyesterett.
Utvider skrivefeilsbegrepet
Det er gledelig at en samlet rett slår fast at bestemmelsen skal forstås teknologinøytralt, mener Eyvind Sandvik.
- Det betyr at den snevre forståelsen av skrivefeilsbegrepet til bare å omfatte ortografiske feil og ombytting av siffer ikke lenger kan opprettholdes.
- Det sentrale er om det under utfyllingen oppstår feil som medfører at skattemeldingen får et utilsiktet innhold, konstaterer han og legger til:
- Mindretallets dissens knytter seg til det spesifikke faktum i denne saken og må antas å få begrenset betydning for andre saker.
- Vanskelig å se for seg at en slik feil kan skyldes en glipp
Mindretallet, bestående av dommerne Eyvin Sivertsen og Per Erik Bergsjø, mente tabben ikke kan regnes som skrivefeil, men heller som en vurderingssvikt.
Dommer Sivertsen mener det ikke er noe som tyder på at tallene i næringsoppgaven er ført opp annerledes enn hva som var hensikten.
Næringsoppgaven var forhåndsutfylt riktig da utfylleren endret i nedtrekksmenyen og dermed gjorde at et uriktig beløp ble trukket fra den skattepliktige inntekten.
«Det er vanskelig å se for seg at en slik feil kan skyldes en glipp ved inntastingen. Endringen krevde en manuell operasjon i flere trinn og fremstår som resultat av et bevisst og aktivt valg. Dette har også lagmannsretten lagt til grunn i sin dom. Måten feilen er oppstått på, taler klart mot at det kan dreie seg om en skrivefeil i lovens forstand», skriver Sivertsen.
Hele dommen kan leses her!