Ved siktelse utferdiget av politimesteren i Innlandet i
februar i år ble en mann siktet for tre tilfeller av trusler og ett tilfelle av
brudd på besøksforbud. Tvisten hadde sitt opphav i en uenighet knyttet til
samvær mellom siktede og partenes felles barn.
Om lag tre måneder senere avsa Romerike og Glåmdal tingrett tilståelsesdom. Mannen ble dømt til fengsel i 28 dager.
Det var bare ett problem: Tingrettens dom bygget på et uriktig faktum om hvem som var fornærmet under en av tiltalepostene.
Mannen ble nemlig domfelt for trusler mot tidligere samboers sønn; en person tiltalte aldri hadde truet.
- La feil skylderkjennelse til grunn
Truslene i saken ble fremsatt i perioden mellom oktober og november
i fjor. Blant annet skal siktede, i en tekstmelding til fornærmede, ha skrevet at: «[j]eg skal knuse deg, […] en dag tar jeg dere på fersken og da
mular jeg dere!».
Forut for tilståelsesdommen skal siktede ha bestridt at «mular»
var en drapstrussel. Denne bestridelsen var også, ifølge forsvareren, en klar
forutsetning for å akseptere en eventuell tilståelsesdom.
- Tingretten synes likevel ikke å ha lagt min klients faktiske skylderkjennelse
til grunn. Retten skrev nemlig, uttrykkelig, at siktede hadde fremsatt en drapstrussel i
sin avgjørelse, sier advokat Roy W. Johansen.
- Vi anket derfor til Eidsivating lagmannsrett, både hva angikk saksbehandlingsfeil
og straffutmåling, forteller advokaten.
Lagmannsretten var enig i at det forelå en
saksbehandlingsfeil. Men feilen hadde etter rettens syn ikke virket inn på
dommens innhold. Når det gjaldt straffutmålingen, viste lagmannsretten til at straffen
ikke var for streng, ettersom siktede angivelig hadde brakt den tidligere
samboers mindreårige sønn inn i saken.
Anken ble derfor nektet
fremmet.
Trusselen var rettet mot faren
I kjølvannet av lagmannsrettens
beslutning bestemte advokaten seg for å se nærmere på forholdet.
- Som siktedes advokat
kunne jeg ikke forstå at vedkommende skulle ha truet samboerens sønn, ettersom
de to angivelig hadde et godt forhold, forteller Johansen.
- Etter noen undersøkelser som indikerte at
siktelsen bygget på et vitterlig uriktig faktum, ba jeg derfor også aktor om å se nærmere på forholdet, sier han.
- Etter å ha undersøkt saken, bekreftet aktor at trusselen var lagt igjen på
telefonsvareren til faren til den tidligere samboeren, sier advokaten.
Det var altså faren til tidligere samboer
som var mottaker av trusselen, ikke den tidligere samboeren. Og det var broren
til den tidligere samboeren som var dratt inn i saken, ikke hennes mindreårige sønn. Broren
til den tidligere samboeren var, i likhet med siktede, en voksen mann.
Tiltalte var med det blitt domfelt for trusler mot en person som påtalemyndigheten ikke mente at han
faktisk hadde truet.
- Dette var en inkurie
I påtegningen fra påtaleansvarlig jurist
til statsadvokatembetet fremgikk det således at politiet var enig i at det var
angitt feil fornærmet i en av postene i siktelsen:
«Dette var en inkurie, og
det ble ikke oppdaget før forsvarer gjorde politiet
oppmerksomme på dette etter at beslutningen fra lagmannsretten ble avsagt».
Det var likevel
politiets vurdering at feil angivelse av fornærmede verken hadde virket inn på dommens innhold eller straffeutmåling.
- Med tanke på at lagmannsretten især hadde begrunnet ankenektelsen
over straffutmålingen med at siktede hadde truet den tidligere samboerens
mindreårige sønn, var synspunktet til politiet vanskelig å
forstå, sier advokaten.
- Vi brakte derfor saken inn for
ankeutvalget med påstand om opphevelse av lagmannsrettens kjennelse, forteller han.
- Tingretten bygget på et vitterlig uriktig faktum
Ankeutvalget fant at saksbehandlingsfeilen
hadde smittet over på tilståelsesdommen i tingretten, slik at den bygget på et
vitterlig uriktig faktum om hvem som var fornærmet under den ene
posten.
Utvalget kunne derfor ikke se bort fra at
feilen kunne ha hatt betydning for lagmannsrettens beslutning om å nekte anken
fremmet. Det ble i den forbindelse lagt vekt på at lagmannsrettens ankenektelse
innebar at tiltalte var domfelt for trusler mot en person som påtalemyndigheten
ikke mente at han hadde truet.
Lagmannsrettens beslutning ble derfor opphevet.
- Siktede stolte på politiet
Saken er nå tilbake i lagmannsretten, hvor spørsmålet er om tingrettens dom må oppheves.
- Siktede har hele veien ønsket en rask avgjørelse. Det viktigste for ham var å få denne vanskelige perioden med uoverensstemmelser og uhensiktsmessig oppførsel lagt bak seg, forteller advokaten.
- Han stolte derfor på politiet da de opplyste at trusselen var lagt igjen på svareren til den tidligere samboeren, og ikke hennes far, sier Johansen.
Kjennelsen fra Høyesteretts ankeutvalg kan du lese i sin helhet her.
