Foto: iStock/sakhorn38
Foto: iStock/sakhorn38

Mener «alvorlig sinnslidende» og «psykotisk» er det samme

JU§NYTT. Det ble dissens 3-2 da Høyesterett skulle sette terskelen for når det vil være «utilrådelig» å gjennomføre en fengselstraff.

Publisert

En mann ble i 2015 dømt til fire års fengsel for unndragelse av merverdiavgift på over halvannen million kroner, samt økonomisk utroskap med drøye ti millioner kroner. To av årene ble gjort betinget.

Etter å ha fått soningsutsettelse flere ganger, ble han igjen kalt inn til soning i fjor. På ny ønsket han å få soningen utsatt med begrunnelse i at han var blitt «alvorlig sinnslidende» og at soning ville være «utilrådelig». Kriminalomsorgen avslo søknaden og det samme gjorde også både tingretten og lagmannsretten.

Høyesterett mente vilkåret i straffeprosessloven § 459 om «alvorlig sinnslidende» må forstås på samme måte som vilkåret «psykotisk» i straffeloven § 20. Når man da søker om soningsutsettelse må man derfor sannsynliggjøre at man vil være «alvorlig sinnslidende» også ved innsettelse.

Straffeprosessloven § 459 første ledd lyder som følger:

«Fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.»

Selv om en slik framtidsrettet vurdering kan være vanskelig, var Høyesterett samlet enig om at lagmannsretten har gjort en riktig vurdering av vilkåret «alvorlig sinnslidende».

Hele avgjørelsen kan du lese her!

Vektlegger funksjonsevne i det øvrige liv

Et flertall på tre, dommer Berglund, Bergsjø og Bull, mente også at lagmannsretten hadde gjort rett i vurderingen av om det ville være utilrådelig å gjennomføre straffen. Førstevoterende skriver:

«Lagmannsretten har også vektlagt As funksjonsevne i arbeids- og familielivet. Jeg er enig i at det er et relevant hensyn. Videre har retten lagt stor vekt på rettferds- og likebehandlingsbetraktninger, innbefattet det forhold at A er straffedømt for forhold knyttet til en forretningsvirksomhet som han i noen grad fortsatt driver. Også dette er sentrale hensyn i den helhetlige vurderingen. Etter en totalvurdering har lagmannsretten konkludert med at det ikke vil være utilrådelig om soningen blir gjennomført.»

«I lys av lagmannsrettens drøftelse av domfeltes medvirkningsplikt nevner jeg at det vil kunne være tilfeller hvor helsetilstanden innebærer at domfelte er ute av stand til å medvirke til soningsgjennomføring. I en slik situasjon kan manglende medvirkning ikke tillegges vekt ved vurderingen av om soningsutsettelse skal gis. Slik jeg leser lagmannsrettens samlede vurdering av medvirkningsplikten, hvor retten blant annet har gitt en grundig redegjørelse for sin forståelse av sakkyndigerklæringene, kan jeg ikke se at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av innholdet i denne plikten.»

Mindretallet mener domfelte har krav på utsettelse

Et mindretall på to, dommer Falch og Matningsdal, mente derimot at lagmannsretten her hadde lagt terskelen for høyt. Falch skriver blant annet:

«Dersom konsekvensene av soningen av frihetsstraffen er at domfelte blir «alvorlig sinnslidende», vil det etter min mening være «utilrådelig» å påbegynne soningen. Domfelte har med andre ord krav på utsettelse ikke bare når han er alvorlig sinnslidende når soningen starter, men også når det må legges til grunn at han blir det under soningen. Da vil det i de fleste tilfeller være «klart» at soningen må utsettes.»

Avgjørelsen gir veiledning om forståelsen av vilkårene for soningsutsettelse etter begge alternativene i straffeprosessloven § 459 første ledd.