Halvparten av søkerne til to ledige dommerjobber i Høyesterett er tause om hvorfor de søker

Den 10. februar offentliggjorde Innstillingsrådet for dommere søkerlisten til to ledige dommerembeter i Høyesterett.

Hele ti jurister søkte på de attraktive jobbene: Advokatene Thomas Horn (Schjødt), Steffen Asmundsson (CMS Kluge) og Lars Marius Heggberget (Kommuneadvokaten i Trondheim), lagdommerne Halvard Leirvik og Pål Wennerås fra Borgarting og Arnt Erlend Skjefstad fra Gulating, tingrettsdommer Aina Mee Ertzeid fra Oslo tingrett, akademikerne Anine Kierulf (UiO) og Knut Høivik (UiB), samt ekspedissjonssjef Ketil Bøe Moen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Advokatbladet har tatt kontakt med alle ti for å høre hva som er deres motivasjon for å søke, og hvilken spesiell fagkompetanse de kan tilføre Høyesterett.

Fire av søkerne; advokat Thomas Horn, kommuneadvokat Lars Marius Heggberget, tingrettsdommer Aina Mee Ertzeid og lagdommer Arnt Erlend Skjefstad har besvart spørsmålene.

Les deres svar lenger ned på siden.

Én av søkerne var forhindret fra å svare på grunn av personlige årsaker. De øvrige fem har enten takket nei til å svare, eller ikke svart i det hele tatt.

- Nærmest aldri debatt om juridiske stillinger

- Jeg tenker at en søker til Høyesterett burde være lykkelig over at noen interesserer seg for hva vedkommende står for, og burde tatt imot forespørselen med åpne armer, sier Harald Stanghelle.

Han er kommentator, tidligere nyhetsredaktør og politisk redaktør i Aftenposten, tidligere sjefredaktør i Dagbladet og har kommentert politikk og rettsstatlige spørsmål i en årrekke. Han fikk blant annet Den store journalistprisen for sine rettskommentarer fra Orderud-saken.

Det er nærmest aldri debatt om noen av de viktigste stillingene i det norske systemet - ikke minst juridiske stillinger som hos Regjeringsadvokaten og til dels Riksadvokaten - og ikke minst dommere og høyesterettsdommere, påpeker han.

- Det er et mislighold mellom betydningen disse stillingene har - ikke fra dag til dag, men institusjonelt - og den manglende oppmerksomheten de får. Til sammenligning kan det bli virkelig friske og til dels gode debatter rundt en mer eller mindre tilfeldig ansettelse innen underholdningsindustrien,  sier Stanghelle.

- Kan få store politiske følger

Å være dommer i Høyesterett er også er en rettspolitisk stilling, minner han om.

- Høyesterett tolker rett, og er til en viss grad med på å skape rett. I Norge har vi Fosendommen som et eklatant eksempel på hvor viktig Høyesterett er, og på hvor store politiske følger en høyesterettsavgjørelse kan få, sier han. 

- Derfor synes jeg det er litt feigt at søkere til Høyesterett ikke vil snakke med seriøse journalister som er interessert i å høre litt om bakgrunnen til at de søker, fortsetter han.

- Gledelig med mange søkere

At det denne gangen er så mange som søker seg til Høyesterett, ser han på med et positivt blikk.

- Det gleder meg virkelig. Det var jo en periode med få søkere, der tidligere justitiarius Tore Schei gikk inn for, og fikk gjennomført, at søkerlisten til Høyesterett skulle være lukket for å lokke mulige kandidater til å søke i all hemmelighet.

-  Jeg har ikke noe problemer med å forstå at man helst ikke vil stå på en søkerliste til en jobb man ikke får, men at dette skulle ødelegge karrieremulighetene der du er, slik det ble argumentert for, kjøper jeg ikke. Det er minst like mye bekvemmelighet og en smule feighet som gjør at folk ikke vil ha navnet sitt offentliggjort på en søkerliste, sier Stanghelle.

- Det er en uskikk at så viktige stillinger som dette skal være unntatt offentlighet.

Ingen på Høyesteretts søkerliste denne gang er anonyme, men til dommerstillinger i tingrett og lagmannsrett skjer det ofte: Seks av 26 søkere til to (tre) ledige embeter i Vestfold tingrett med søknadsfrist 22. februar er unntatt offentlighet, og hele seks av ti søkere til Agder tingrett likeså, for å nevne noen ferske eksempler.

- Min helt er Christian Lund!

At publikum får bli litt kjent med personene som søker seg til Høyesterett, er av betydning, mener han.

- Det er veldig viktig, også fordi det er med på å gjøre oss kjent med hva dommerne i Høyesterett står for. I et åpent samfunn er det viktig at nettopp de som befolker våre viktigste institusjoner er åpne. 

- Min helt er Christian Lund, som søkte tre ganger til Høyesterett før han fikk jobben, men likevel ikke ga opp. Slikt viser at man ikke bare har entusiasme for stillingen, men også at man har en mening med å søke, sier Stanghelle.

Debatten som førte til at Stortinget vedtok å oppnevne en kommisjon som skal granske norske politikeres relasjon til Jeffrey Epstein «for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet og gjøre utenrikstjenesten bedre», som det heter i mandatet, illustrerer dette poenget, påpeker Stanghelle.

- Utenriksdepartementet har fremstått som en lukket institusjon, og er ikke minst sårbar når det gjelder rekruttering. Dette blir nå satt under lupen, sier han.

Derfor søker de Høyesterett

Advokatbladet stilte de ti søkerne to spørsmål: Hva er søkerens motivasjon for å søke jobben i Høyesterett, og hvilken spesiell fagkompetanse vil søkeren kunne tilføre Høyesterett? 

Under kan du lese svarene.

Thomas Horn (52), advokat og partner i Schjødt

- Hva er din motivasjon for å søke stillingen som dommer i Høyesterett?

- Jeg har en grunnleggende interesse for juss, og Høyesterett avgjør prinsipielle spørsmål som får betydning både for enkeltmennesker og for samfunnet. Å prosedere saker for Høyesterett har vært klare høydepunkter i karrieren. Jeg tror derfor at det å arbeide som dommer i Høyesterett ville være svært givende. At Høyesterett behandler alle typer saker er også av stor betydning.

- Hvilken spesiell fagkompetanse vil du kunne tilføre Høyesterett?

- Jeg er ekspert på EMK, og har doktorgrad innen EMK og straffeprosess (isolasjon i varetekt). Men ellers har jeg stor faglig bredde. Sakene jeg har prosedert for Høyesterett har for eksempel dreid seg om alt fra rederiskatt, EØS-rett, barnevern, lovvalg, strafferett, statsrett, ytringsfrihet og EMK. I Schjødt har jeg naturlig nok drevet med forretningsjuss i stor bredde, men også vært pro bono-ansvarlig og arbeidet med saker på et bredere område.

Aina Mee Ertzeid (47), dommer i Oslo tingrett

- Hva er din motivasjon for å søke stillingen som dommer i Høyesterett? 

- Jeg søker stillingen som dommer i Høyesterett fordi jeg ønsker å ta del i rettsutvikling og rettsavklaring i saker av prinsipiell betydning.

- Hvilken spesiell fagkompetanse vil du kunne tilføre Høyesterett?

- Jeg kan bidra med kombinasjonen av god teoretisk kunnskap om strafferett og straffeprosess og omfattende praktisk erfaring med å behandle straffesaker, i tillegg til kompetanse fra bredden av saker som behandles i tingretten.

Arnt Erlend Skjefstad (50) , lagdommer i Gulating lagmannsrett

(Svarer samlet på de to spørsmålene)

- Arbeidet i lagmannsretten og den akademiske fordypningen min har gitt meg både erfaring med og interesse for prinsipielle spørsmål som påvirker rettsutviklingen. Å søke Høyesterett fremstår som en unik mulighet til å bygge videre på dette arbeidet, med enestående faglige utfordringer i et flott kollegium. Jeg har bred dommererfaring og spisskompetanse i formuerett og særlig obligasjonsrett.

Lars Marius Heggberget (53), kommuneadvokat i Trondheim

(Svarer samlet på de to spørsmålene)

- Jeg har søkt embetet som dommer ved Høyesterett først og fremst fordi jeg ønsker å bidra til prinsipiell rettsavklaring. Jeg mener også at det er viktig at jurister som praktiserer utenfor det sentrale østlandsområdet søker seg til Høyesterett. Jeg er utpreget generalist og har praktisert som advokat innen de fleste sivilrettslige juridiske fagfelt.

- I min nåværende jobb har jeg et særlig fokus på skillet mellom juss og politikk. Med min erfaring, bakgrunn og personlige egenskaper håper jeg å kunne bidra med nyttige perspektiver i Høyesteretts rettsavklaring. Som gårdbruker besitter jeg forhåpentligvis også en smule godt bondevett som kan komme til nytte.

- Av hensyn til prosessen

Lagdommer Pål Wennerås svarer at han ikke ønsker å uttale seg av hensyn til prosessen, da Innstillingsrådet for tiden intervjuer søkerne. 

Ekspedisjonssjef i lovavdelingen, Ketil Bøe Moen, svarer at han ikke finner det naturlig å svare på spørsmålene mens søknadene er til vurdering i Innstillingsrådet.

Førsteamanuensis Knut Høivik ved UiB sier at han ikke ønsker å svare nå. Også advokat Steffen Asmundsson i CMS Kluge avstår fra å svare.

Lagdommer Halvard Leirvik i Borgarting har ikke besvart Advokatbladets henvendelse.

Førsteamanuensis Anine Kierulf ved UiO takker for interessen, men sier at hun dessverre ikke får fulgt opp av personlige årsaker. 

Les mer utførlig om de ti søkernes bakgrunn her.