Høyesterett skeptisk til dagens prøveadvokatordning

I midten av november ble det kjent at Støre-regjeringen ønsket å sende advokatlov-proposisjonen til behandling i Stortinget, uten å gjøre noen endringer i det forslaget som ble lagt frem i sommer.

Proposisjonen inneholder blant annet et forslag om å videreføre dagens ordning med møterett for Høyesterett.

Ordningen innebærer ingen krav til hvordan retten er satt i den konkrete prøvesaken – om den behandles i avdeling med fem dommere, i plenum med elleve dommere eller i storkammer med den samlede Høyesterett.

– Ikke prøvesaker for forsterket rett

Da advokatlovforslaget var ute på høring i 2015, ga Høyesterett i sin høringsuttalelse uttrykk for at det bør innføres som ordning at en advokat som hovedregel ikke kan møte til prøve når Høyesterett er satt med forsterket rett – altså i storkammer eller i plenum – med mindre det gis særskilt samtykke til dette.

Anbefalingen fra Høyesterett ble ikke tatt til følge i proposisjonen som ble lagt frem i sommer.

– Stilles for høye krav

Ettersom denne ble fremlagt i Stortingets siste sesjon før valget, var det likevel en reell mulighet for at den påtroppende regjeringen ville velge å trekke proposisjonen for å sette sitt eget avtrykk på den nye advokatloven.

Dermed valgte høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie å sende et nytt brev til Justisdepartementet, der hun igjen ba om at advokater til prøve ikke skulle ha mulighet til å møte i storkammer- og plenumssaker.

Dette har sammenheng med at sakene som behandles i storkammer eller plenum ifølge domstolloven § 5 fjerde ledd er av «særlig viktighet».

«Det er særlig viktig for Høyesteretts funksjon at advokatene i disse sakene har et høyt faglig prestasjonsnivå og erfaring med de krav som stilles. Av denne grunn er Høyesteretts syn at saker i forsterket rett som hovedregel ikke bør kunne brukes til å vise om en advokat er «skikket for sakførsel ved Høyesterett», skrev Øie i brevet til departementet.

Det var AdvokatWatch som først omtalte dette brevet.

– Behøver ikke være lagt på is

I november ble det altså klart at heller ikke den påtroppende regjeringen ville imøtegå denne anbefalingen fra Høyesterett.

Øie påpeker overfor Advokatbladet at dette ikke nødvendigvis betyr at hennes innspill fra oktober allerede er vurdert og lagt bort fra departementets side.

– Propen skal nå også behandles i Stortinget. Som beskrevet i brevet fra oktober er ankebehandlinger i storkammer og plenum kompliserte. Både av hensyn til sakens opplysning og av hensyn til advokatene selv, mener vi at slike saker – som en hovedregel- ikke er egnet som prøvesaker.

– Stressmomentet er generelt stort

I de fem årene fra 2016 til 2020 behandlet Høyesterett til sammen ti saker i plenum og storkammer.

Det kjente klimasøksmålet om petroleumsutvinning i Barentshavet er en av sakene som i 2020 fikk plenumsbehandling i Høyesterett. Dette ble Glittertind-partner Emanuel Feinberg sin første prøvesak, som han prosederte sammen med Cathrine Hambro, partner i Wahl-Larsen Advokatfirma, som også var til prøve.

Feinberg erkjenner at det er belastende å prosedere i en slik sak.

– Alt om er nytt vil jo gjerne føre til mye usikkerhet, og det å stå til prøve innebærer generelt et stort stressmoment fordi man selvfølgelig er klar over risikoen for å stryke. For min egen del var det til stor hjelp å ha erfarne kollegaer som selv har prosedert mye i Høyesterett, og jeg opplevde at jeg hadde gode forutsetninger for å gjennomføre prøven på en god måte – selv om saken var komplisert og ble behandlet med alle dommerne til stede, forteller Feinberg til Advokatbladet.

– Ingen garanti for gode prøve-forutsetninger

Han ser likevel poenget til Øie, og mener forslaget fra Høyesterett har noe for seg.

– Jeg ser jo at det er objektive argumenter som tilsier at slike saker ikke alltid er egnet som prøvesaker. Det er jo ikke basert på min egen erfaring, men rent generelt har ikke en prøveadvokat blitt testet ennå. Det er dermed en uunngåelig risiko for at saken føres av en advokat Høyesterett vil kunne mene ikke holder tilstrekkelig nivå.

– At jeg fikk så god støtte var jo litt tilfeldig, og det er ingen garanti for at neste advokat som melder seg opp til prøve har de samme rammebetingelsene, sier Feinberg.

Selv fulgte han klimasaken både i tingretten og i lagmannsretten, og mener det er viktig at betydningen av å ha fulgt saken i to instanser ikke undervurderes.

– Det vil kunne oppleves ekstremt inngripende for en part å bli tvunget til å bytte advokat på oppløpssiden, påpeker han.