Klimasaken: - Passer ikke inn i budsjettene til de store firmaene

Klimasaken i Høyesterett var tema i New York Times’ morning brief midt under den amerikanske valgkampen, og ble dekket av BBC, av medier i Australia, Midt-Østen og Norden. For advokatene Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg var den syv dager lange plenumssaken i Høyesterett en prøvesak.

– Nå er vi kommet til slutten av det jeg skal si til Høyesterett i plenum, og jeg vil da, som en siste oppfordring, peke på etterslektenes helt grunnleggende behov for levelige livsvilkår. Det er helt sikkert at barnebarna våre må forholde seg til klimakrisen på en annen måte enn vi har gjort. Disse vil vite om de hadde en bestemor eller bestefar i Norges Høyesterett. Jeg vil oppfordre Høyesterett til å avsi en dom som barnebarna og oldebarna kan være stolte av.

Slik avsluttet Cathrine Hambro sitt aller siste innlegg i plenumssaken. Hun og Emanuel Feinberg satt avskjermet i et vakkert rom i Høyesterett, og hadde i syv dager prosedert saken digitalt.

– Å appellere direkte til dommerne er kanskje uvanlig , men det var gjennomtenkt. Jeg forsøkte å si det med et smil. Poenget er at vår felles etterslekt vil måtte bære byrden av omfattende klimakonsekvenser, og at dagens beslutningstagere kan påvirke hvor store disse byrdene blir, sier Hambro.

Hun er partner i Wahl-Larsen Advokatfirma, mens Emanuel Feinberg er partner i Glittertind. Plenumssaken var henholdsvis deres andre og første prøvesak, og begge bestod.

At saken var en prøvesak for dem begge, ble tatt opp av saksforberedende dommer i planmøtet.

–Høyesterett synes å fraråde å ha plenumssaker til prøve, og vi følte nok litt stress rundt dette. Men det følger også av advokatforskriften at man ikke uten videre kan fraskrive seg et påbegynt oppdrag, og vi har hatt saken både i tingretten og lagmannsretten. Da saken var i gang for Høyesterett, distanserte vi oss etter hvert fra at vi var til prøve, og var opptatt av å være grundige og gode, og prosedere saken på best mulig måte, sier de to.

- Prøvesaken fra helvete

Den digitale gjennomføringen gikk kjempebra, synes de.

– Det var mange funksjonærer i Høyesterett som bistod med å kontrollere teknikken, så vi slapp å gjøre det selv. Vi fikk kaffe bragt inn, og god service. Høyesterett hadde lagt vekt på at vi skulle få konsentrere oss om saken. Vi følte oss veldig godt ivaretatt, forteller Feinberg.

I løpet av de syv dagene saken varte, så de ikke dommerne annet enn på skjerm.

– Vi hadde storskjerm i rommet, og close-up av den som til enhver tid snakket, så vi synes at vi så dem ganske godt. Det fungerte fint å ha sitt eget rom, og var egentlig ganske avslappende, sier Hambro.

Å prosedere foran et kamera i stedet for i rettslokalet var likevel ikke helt det samme.

– Det tok nok vekk noe av nerven som kan være til stede i rommet under en hovedforhandling, men det var selvsagt nerve nok i denne saken, sier Feinberg.

Hele prosessen var krevende å gjennomføre, forteller de to.

– Det var jo på en måte prøvesaken fra helvete; plenumsbehandling av et stort tema, grunnlovsjuss, saksbehandlingsjuss, EMK og komparativ rett, sier Hambro.

Hambro har jobbet med saken siden 2015, mens Feinberg kom inn i 2016. De har underveis tilegnet seg et hav av kunnskap om alt fra olje- og gassindustrien til klimaødeleggelser, Parisavtalen og CO2-utslipp, og om § 112 i Grunnloven.

– I denne saken, som i andre saker, må man velge et narrativ og en måte å argumentere på. Innenfor det rommet lærer man seg ekstremt mye, men det er egentlig bare du selv som kjenner logikken og rammene. Utad kan det fremstå som du har kontroll på alt, men det har du ikke, og du går ikke rundt og husker alle tall innenfor dette sakskomplekset, sier Feinberg.

Passer ikke inn

De berømmer sine klienter – miljøorganisasjonene Greenpeace Norden og Natur og Ungdom – både for å bistå med balansert faktakunnskap, og for å ha en profesjonell tilnærming til saken.

Å forberede seg til en syv dager lang plenumssak er naturligvis krevende.

- Spesielt i høst har jeg følt at jeg har jobbet 24/7. Kolleger har hjulpet meg med mine andre saker og oppgaver, sier Hambro.

– Dette er ikke en sak som passer inn i budsjettene til de store firmaene. Jeg føler meg privilegert som har fått jobbe med denne saken, sier Feinberg, som måtte utsette sin planlagte pappaperm i en måned for å komme i mål.

Høyesterett innvilget deres klienter fri sakførsel for Høyesterett, så Feinberg og Hambro vil få dekket sine timer for Høyesterett etter offentlig salærsats.

– Klimasaker er så langt ikke et stort rettsområde – i alle fall ikke i Norge. Men erfaringene vi har fått vil nok kunne ha overføringsverdi til deler av næringslivet, håper Feinberg.

De vil ikke kalle seg miljø-idealister.

– Idealist er et litt stort ord, særlig fordi vi har fått betalt hele tiden. Jeg har et faglig engasjement for miljø og juss, som jeg har hatt lenge. Det ville heller ikke ha vært meningsfylt å jobbe med denne saken i flere år, om jeg ikke følte at saken var viktig og motiverende, sier Hambro.

– Jeg jobber med saken som arbeidstaker og partner i Glittertind, det er firmaet som helhet som har båret søksmålet. Jeg opplever at jeg har fått god støtte internt, og det er ingen tvil om at saken har solid forankring i firmaet, sier Feinberg.

- Hadde mange støttespillere

De forteller at kolleger flest synes at spørsmålene saken reiser, er ekstremt spennende.

Les også:

Tapte klimasøksmål: Domstolene uegnet til å overprøve konsekvensene, mener Oslo tingrett

– Enhver jurist som er over middels faglig interessert, vil nok synes det. Det skjer ikke så ofte at Høyesterett skal tolke Grunnloven i plenum, sier Feinberg.

Men Hambro har også møtt jurister som synes sakens spørsmål bare er «tull».

De to synes det var givende å få bryne seg på regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som prosederte saken for staten.

– Han er utvilsomt veldig dyktig. Dette er også en sak som passer ham bra, ettersom han har skrevet doktoravhandling innenfor statsretten. I tillegg hadde han med seg to andre høyst kompetente advokater. De fikk frem sine poenger på en god måte. Samtidig var vi godt forberedt. Vi hadde også mange gode støttespillere, og vi følte også at våre poenger kom godt frem, sier Feinberg.

Debatt om retorikk

At Sejersted i sin prosedyre sa at Stortinget ikke ville ha vedtatt § 112 hvis den kunne begrense norsk oljepolitikk, skapte debatt. I en kronikk i Klassekampen skrev rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde ved UiO og Silje Aambø Langvatn, postdoktor i politisk filosofi ved UiB, at Sejersted fremstod som en politisk aktør i retten, noe han selv tilbakeviste.

– Det er interessant at retorikken i retten blir en offentlig debatt. Sejersted har det samme kravet som andre advokater til ikke å bli identifisert med sin klient, dette presiserte også Øyrehagen Sunde. Men hvis den utøvende makt fritt skal kunne tolke og karakterisere Stortingets vilje, og gå så langt som å mene at Stortinget har misforstått, da utfordrer den utøvende makt noe konstitusjonelt. Det er vel den debatten Sunde og Langvatn har ønsket å dra i gang, sier Feinberg.

Advokater: - Merkelig at «forsiktig» engasjement fører til inhabilitet

Klimasaken: Reagerer på habilitets-avgjørelse

En erfaring de begge gjorde seg i løpet av saken, var at mye tid gikk med til å lese dokumenter høyt.

– Selv om opplesing av juss er vanlig i norske domstoler, er det grunn til å spørre om det blir unødig mye høytlesning. Det føltes nesten litt dumt at vi leste lovforarbeider høyt for Høyesterett, og så leste regjeringsadvokaten de samme passusene et par dager senere, sier Hambro.

Det er mulig å tenke seg at det utarbeides oversikter over hva Høyesterett har lest på forhånd, og at den muntlige prosessen spisses til kommentering og eventuelle spørsmål, mener de.

– I en del internasjonale domstoler gjennomføres prosedyrer i løpet av én dag, også i store kompliserte saker. Det er flere som har reist spørsmål om det i Høyesterett bør være større innslag av skriftlighet. Erfaringene med denne saken gjør at jeg tenker det kan være fornuftig, sier Feinberg.

– Syv dager for Høyesterett i plenum er enormt ressurskrevende. Det er ingen grunn til å tro at rettssaker blir enklere. Det bør derfor vurderes hvordan gjennomføringen av omfattende saker kan rasjonaliseres, sier Hambro.

Høyesterett avsier dom i saken tirsdag 22.desember klokka ni.