Sympatisører av Greenpeace og Natur og Ungdom lagde en isskulptur utenfor Oslo tinghus under første rettsrunde.
Sympatisører av Greenpeace og Natur og Ungdom lagde en isskulptur utenfor Oslo tinghus under første rettsrunde.

Klimasaken: Reagerer på habilitets-avgjørelse

Onsdag starter klimasaken i Høyesterett. I sju dager skal domstolen i plenum behandle anken fra Greenpeace og Natur og Ungdom om utvinningstillatelser i Barentshavet. Tre dommere er kjent inhabile i saken, noe som får advokater til å reagere.

Publisert Sist oppdatert

Høyesterett har avgjort at dommerne Hilde Indreberg og Ragnhild Noer må vike sete i plenumssaken; Indreberg fordi hun satt i Lønning-utvalget og deltok i revisjonen av Grunnlovens paragraf 112, og Noer fordi hun sitter i styringskomiteen i miljøorganisasjonen WCEL.

Anders Ryssdal.
Anders Ryssdal.

Avgjørelsen møtes med forundring blant flere jurister Advokatbladet har vært i kontakt med.

- At en dommer har deltatt i lovutvalg eller gitt uttrykk for en rettsoppfatning har tradisjonelt ikke vært ansett som grunnlag for inhabilitet, sier Anders Ryssdal, partner i Glittertind og tidligere leder av Advokatforeningen.

- Det er gode grunner til dette, selv om det ikke kan gjelde unntaksfritt, understreker han.

- Et paradoks

Spesielt i plenumssaker er det et bærende element at man skal ha en så bred sammensetning som mulig, slik at Høyesteretts egne rådslagninger forankres i hele dommerkollegiet, påpeker han.

- Det blir da et paradoks at de to dommerne som har vært engasjert på generelt grunnlag i henholdsvis rettighetsdiskusjonen og rettslig behandling av miljøspørsmål må fratre. Deres tilknytning går - slik premissene er utformet – neppe særlig lenger enn slike synspunkter som mange jurister og samfunnsmedlemmer generelt må antas å ha. At staten som part er uenig i uttalelser i lovforarbeider, bør aldri tillegges vekt, sier Ryssdal.

Erik Keiserud.
Erik Keiserud.

- Merkelig

Også en annen tidligere leder av Advokatforeningen, advokat Erik Keiserud, reagerer.

- Min umiddelbare oppfatning er at jeg er enig med mindretallet når det gjelder Ragnhild Noer. Det er merkelig at hennes «forsiktige» samfunnsmessige engasjement, som ikke direkte berører det som skal behandles i Høyesterett, skal føre til inhabilitet. Uansett kan hennes engasjement ikke tas til inntekt for synspunkter som vil komme i strid med hva som vil følge av alminnelig tolking av norske regler, og det er jo det sistnevnte som vil være avgjørende, sier Erik Keiserud.

Mens Høyesterett i plenum var enige om at dommer Indreberg skulle kjennes inhabil, delte Høyesterett seg i et flertall og et mindretall i spørsmålet om Noers habilitet.

Erik Keiserud viser spesielt til hva dommer Falch sier i avsnitt 62 i kjennelsen:

«Derimot er eg samd med fyrstvoterande i at dommar Noer nok kan knytast til et prinsipp om at dommarar kan halde dei andre statsmaktene ansvarlege når desse er atterhaldne i klimaspørsmål. Men i dette ligg etter mi meining ikkje noko ekstraordinært. Også her i landet er det ei moglegheit for overprøving, fordi Høgsterett som kjent prøver om lover og vedtak er i samsvar med Grunnlova. Eg er difor ikkje samd med fyrstvoterande i at ein dommar som kan knytast til fråsegna frå WCEL, kan bli oppfatta som å mangle tilstrekkeleg distanse til eit sentralt spørsmål i saka. Fråsegna er som allereie nemnt ikkje normativ.»

- Jeg synes også at det er av betydning at ingen av partene har krevd at Noer skal vike sete. Staten har kun pekt på at hennes tilfelle er et tvilstilfelle, sier Keiserud.

Jussprofessor: - Pinlig, Høyesterett

På Twitter reagerte jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB:

«Pinlig, Høyesterett. At man kan bli inhabil fordi man har forberedt en lov, og dermed har særskilt kunnskap, er et håpløst standpunkt», skrev han.

Tingrettsdommer Kim Heger var ikke enig:

«Nå sier jo HR uttrykkelig at man ikke er inhabil fordi man har deltatt i lovarbeid (avsnitt 22), men at akkurat i denne saken foreligger spesielle grunner (25-28). Jeg synes ikke disse spesielle grunnene er søkt», skrev Heger.

«Jeg synes knapt det kan kalles en begrunnelse», repliserte Marthinussen.

Fougner: Ville stemt med mindretallet

Også advokat Jan Fougner i Wiersholm reagerer. På LinkedIn skriver han blant annet følgende:

«Jeg hadde stemt med mindretallet. Ideen om dommeren som en tom boks som skal være god til å lese rettskilder, men altså ikke mene noe, eller i alle fall ikke la det komme til uttrykk, er dårlig og urealistisk.

En god dommer er et levende menneske som oppfatter hva som skjer, som uvergelig vil danne seg et inntrykk av det som skjer og gjennom det bedømme det samme og dermed mene noe personlig om det, men uten å miste evnen til deretter å ta stilling basert på de normene som samfunnet har etablert.

At avveiningen kan farges av verdisyn er opplagt, og også en konsekvens av at dommeren er et menneske og kan bare kompenseres gjennom bredde i rekrutteringen av dommere, og gjennom sammensetningen i den enkelte sak.»

Sejersted: Hun var en sentral premissleverandør

For drøye to uker siden behandlet Høyesterett i plenum spørsmål reist av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted om to av dommerens habilitet.

Dommer Hilde Indreberg var en sentral premissleverandør i revisjonen av Grunnlovens paragraf 112 i 2014, sa Sejersted.

Høyesterett i plenum uttryker at Indrebergs engasjement i saken «kan gje omverda rimeleg og sakleg grunn til å tvile på at dommar Indreberg er upartisk når ho gjennom deltakinga i Lønningutvalet har gjeve uttrykk for sitt syn på eit av dei sentrale spørsmåla i saka, om enn indirekte».

Dommer Wenche Elizabeth Arntzen er også erklært inhabil i saken, fordi hun er gift med lagmann Erik Akerlie, som deltok i lagmannsrettens behandling.

Fire dagers maraton

Klimasaken skal gå over syv dager og starter i dag klokken ni. Advokatene Cathrine Hambro i Wahl-Larsen Advokatfirma og Emanuel Feinberg i Glittertind skal holde sine hovedinnlegg i dag og frem til mandag 9.november.

Da overtar staten, som er representert av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og advokat Anders Flaatin Wilhelmsen.

Forhandlingene går som fjernmøte, og vil bli streamet direkte blant annet på Rett24 og NRK.

Daglig podcast med juridiske spørsmål

Den kjente rettshistorikeren Jørn Øyrehagen Sunde lager i sakens anledning en podcast sammen med filosof David Vogt som skal følge klimasaken fra dag til dag.

De to skal samtale med gjester som politisk redaktør Eirin Eikefjord, klimaforsker Kikki Kleiven, filosof Gunnar Skirbekk, jurist Marius Mikkel Kjølstad og statsvitar Erik Aarebrot om de store spørsmålene saken reiser.

Podcasten kan du lytte til her.

Klimamarkeringer over hele landet

I går møtte folk opp klokken 18.14 og tente lys for Grunnloven til støtte for klimasøksmålet, skriver Greenpeace på sin Facebook-side Klimating Arktis. Her fra markeringen i Oslo.
I går møtte folk opp klokken 18.14 og tente lys for Grunnloven til støtte for klimasøksmålet, skriver Greenpeace på sin Facebook-side Klimating Arktis. Her fra markeringen i Oslo.

Greenpeace og Natur og Ungdoms klimasøksmål markeres i gatebildet på ulike måter. På femti steder i Norge møtte folk opp for å tenne lys for Grunnloven i går, og også i Gøteborg fikk den norske Grunnloven oppmerksomhet med en lysmarkering.

Klokken 16.30 i ettermiddag i Oslo arrangeres en markering utenfor Stortinget.

«Mens dommerne i Høyesterett klør seg i skjegget og behandler klimasøksmålet (ja, det er flest middelaldrende menn i Høyesterett), blir det politisk analyse, musikk, raudåteballett, powerpoint, flagg, avstemninger, korps, fiskesuppe og pønk på Eidsvolls plass», heter det på arrangementets Facebook-side.

Mener gateaktivitet skurrer

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted kritiserte Greenpeace for denne type aktivismen da saken ble behandlet i tingretten.

Fra gårsdagens markering i Gøteborg.
Fra gårsdagens markering i Gøteborg.

– De ønsker rettsliggjøring, å flytte grensesteiner mellom statsmaktene, domstolene, regjeringen og forvaltningen. De driver inn domstolen for å overstyre de brede demokratiske premissene som ligger til grunn for norsk petroleumspolitikk. Det er en type grunnlovsaktivisme som vi ikke har sett i Norge eller i Norden ellers, og som er dypt fremmed for den nordiske rettstradisjonen. Det ville være en ganske dramatisk kursendring hvis vi skulle åpne for det. Dette er en type søksmål som vi har sett i USA, et forsøk på amerikanisering av norske rettssaker.

– Denne amerikanisering gjelder ikke bare innholdet i søksmålet, men også kampanjene rundt hele rettssaken. En av saksøkere, Greenpeace, er en stor og internasjonal organisasjon med betydelig medieerfaring. Det har vært helt uvanlig aktivitet i oppløpet til saken, i sosial medier, dokumentarprogrammer og podcaster, og på plassen foran Tinghuset.

– Det er flott fordi det viser at det sivile samfunn fungerer. Som ledd i en politisk kamp er dette helt utmerket. Men det skurrer, fordi det kobles til en rettssak. Det er enten for å påvirke retten, eller i det minste, å påvirke folks forståelse av rettssaken. Rettssaken har til og med fått en egen programoversikt, sa Sejersted i Oslo tingrett.