Høyesterettsdommer Hilde Indreberg er blant dommerne som må vike når klimasøksmålet skal opp i plenum.

Tre dommere er inhabile i klimasøksmålet

Høyesterett i plenum er enig med regjeringsadvokat Fredrik Sejerstedt i at dommer Hilde Indrebergs bidrag i Lønning-utvalget gjør henne inhabil i behandlingen av klimasøksmålet.

Publisert Sist oppdatert

Som Advokatbladet omtalt i forrige uke, ønsket regjeringsadvokat Fredrik Sejerstedt å få flere av Høyesterettsdommernes habilitet vurdert. Nå har Høyesterett bestemt at dommerne Hilde Indreberg, Ragnhild Noer og Wenche Arntzen må vike sete.

Han mente at dommer Hilde Indreberg var inhabil siden hun satt i det såkalte Lønning-utvalget fra 2009 til 2011 som la frem forslag til endringer i Grunnloven.

- Hun har vært tett involvert som en sentral premissleverandør i revisjonen av Grunnlovens paragraf 112 i 2014 på et spørsmål som gjelder grunnlovstolkning og står helt sentralt i saken. Forarbeidene hun har vært med å utforme er omstridt og vil bli analysert og kritisert i ankeforhandlingene, sa Sejersted.

Nå får regjeringsadvokaten støtte av en enstemmig Høyesterett i plenum.

Les hele kjennelsen her!

- Gir grunn til tvil

Førstevoterende Borgar Høgetveit Berg, mente at Indrebergs engasjement er et særegent tilfelle.

«Sjølv om den eine partens argumentasjon i utgangspunktet ikkje utan vidare bør vera avgjerande for om ein dommar skal vike sete, meiner eg at det i denne saka – etter ei objektiv vurdering – kan gje omverda rimeleg og sakleg grunn til å tvile på at dommar Indreberg er upartisk når ho gjennom deltakinga i Lønningutvalet har gjeve uttrykk for sitt syn på eit av dei sentrale spørsmåla i saka, om enn indirekte. Dette gjeld særleg når standpunktet er utsett for kritikk. Eg legg her også noko vekt på at dommar Indreberg har gjeve uttrykk for at ho er «tilbøyelig til å mene» det same. Samla meiner eg difor at me her står overfor «særegne omstendigheter» som gjer at dommar Indreberg må vike sete i saka, jf. domstollova § 108».

Hans syn fikk støtte av de andre dommerne. Da Høyesterett skulle vurdere dommer Ragnhild Noers habilitet var dommerne derimot delt.

Domstolen mente det ikke var relevant for saken at Noer i sin ungdom var engasjert i Naturvernforbundet og Natur og ungdom, men mente saken sto om hvor vidt Noers medlemskap i styringskomiteen i miljøorganisasjonen WCEL vil gjøre henne inhabil.

- Grunnlag for tvil

«Ein dommar som på førehand er knytt til eit prinsipp som domstolen sjølv ikkje har utvikla, om at dommarar kan halde dei andre statsmaktene ansvarlege når desse er atterhaldne i klimaspørsmålet, vil kunne bli oppfatta som å mangle tilstrekkeleg distanse der dette spørsmålet verkar å stå sentralt i saka. Samla meiner eg difor at WCELs rettspolitiske manifest og haldning til klimasøksmål – etter ein objektiv målestokk – vil 9 HR-2020-2079-P, (sak nr. 20-051052SIV-HRET) kunne gje omverda ein rimeleg og sakleg grunn til å tvile på at dommar Noer vil dømme på ein objektiv og nøytral måte i saka. Eg meiner difor, under noko tvil, at me her står overfor «særegne omstendigheter» som gjer at dommar Noer må vike sete i saka, jf. domstollova § 108.».

Tok dissens

Mindretallet, ved annenvoterende Ingvald Falch, og dommerne Falkanger, Bull, Ringnes og Østensen Berglund så det litt annerledes;

«Derimot er eg samd med fyrstvoterande i at dommar Noer nok kan knytast til et prinsipp om at dommarar kan halde dei andre statsmaktene ansvarlege når desse er atterhaldne i klimaspørsmål. Men i dette ligg etter mi meining ikkje noko ekstraordinært. Også her i landet er det ei moglegheit for overprøving, fordi Høgsterett som kjent prøver om lover og vedtak er i samsvar med Grunnlova. Eg er difor ikkje samd med fyrstvoterande i at ein dommar som kan knytast til fråsegna frå WCEL, kan bli oppfatta som å mangle tilstrekkeleg distanse til eit sentralt spørsmål i saka. Fråsegna er som allereie nemnt ikkje normativ. Det som for meg står igjen, er at dommar Noer, gjennom si deltaking i ulike organisasjonar før og no, har vist eit engasjement i klima- og miljøspørsmål. Dette er ikkje tilstrekkeleg til å gjere henne ugild, jf. Rt-2010-321 avsnitt 8, som fyrstvoterande siterte og slutta seg til. Engasjementet kan ikkje knytast særskilt til den konkrete saka Høgsterett no skal handsame i plenum. Mitt syn er difor at dommar Noer ikkje er ugild etter domstollova».

Også Wenche Arntzen viker sete ettersom hun er gift med lagmann Erik Akerlie, som deltok i lagmannsrettens behandling, etter domstollova § 106 nr. 9.

Powered by Labrador CMS