To høyesterettsdommere og en advokat deler sine beste råd.
Christian Reusch, Bergljot Webster og Arne Ringnes holder kurs der de blant annet gir et innblikk i hvordan anken og anketilsvaret best kan utformes.Foto: Nina Schmidt
Sammen
med høyesterettsdommerne Bergljot Webster og Arne Ringnes holder advokat Christian Reusch kurs for
prøveadvokater.
– Selv får jeg alltid en fryktelig følelse dagen før jeg skal
prosedere i Høyesterett, og det er spesielt to ting jeg er redd for, sier han.
Annonse
– Jeg frykter for å bli avslørt i noe jeg ikke kan, så jeg
skal bli svar skyldig. Og så er jeg bekymret for at jeg ikke skal klare å fylle
tidsrammen. Men det er jo ingen som klager om saken er ferdig fem minutter før
tiden, sier Christian Reusch.
– Hva skal sjansen være for at det er noe du ikke kan, saken
har jo vært både i tingretten og lagmannsretten før den kommer til oss, sier
høyesterettsdommer Bergljot Webster.
Tar sikte på å inngi trygghet
– Frykten er irrasjonell, jeg vet det. Samtidig skjerper den
meg. For man er nødt til å være ordentlig påskrudd og skjerpet når man skal
prosedere i Høyesterett. Og jeg tenker at dersom jeg ikke har noen bekymringer,
så blir jeg kanskje litt for slapp. Den bekymringen har jeg hatt i tjue år,
sier Reusch.
Advokatveiledningen
«Formålet med advokatveiledningen er å gi advokatene et best mulig grunnlag for å oppfylle kravene, og å bidra til et godt samspill.
Veiledningen gir svar på mange praktiske spørsmål om anke, anketilsvar, saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett. Den gir også informasjon om krav og forventninger til skriftlige og muntlige innlegg og konkrete råd om hvordan oppdraget i skranken kan løses.»
Den erfarne partneren i Simonsen Vogt Wiig og tidligere
mangeårige lederen av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift,
har prosedert over tretti saker for Høyesterett.
Sammen med høyesterettsdommerne Bergljot Webster og Arne
Ringnes holder han et kurs i ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i
sivile saker i regi av JUS. Kurset tar sikte på å gi advokaten verktøy for å
føre den første høyesterettssaken med trygghet.
Bevistvil gir oppoverbakke
Kurset er todelt: Den første delen handler om den interne
arbeidsordningen i Høyesterett, forteller Webster.
– Da snakker vi blant annet om hvilke rammebetingelser vi
jobber under, og om hvilke vurderinger vi gjør knyttet til om en sak skal
slippe inn til behandling eller ikke. Hvis faktum i en sak er veldig stort og
det prinsipielle som skal avklares er veldig lite, så venter vi kanskje heller
på neste sak, og lar den gå. Saker som egner seg, har spørsmål der er det er
behov for rettsavklaring, samt et avklart faktum. For dersom det er masse
bevistvil, så starter anken i oppoverbakke, sier Webster.
Høyesteretts advokatveiledning ble oppdatert med et punkt om kunstig intelligens i april i år.Foto: Nina Schmidt
Kurset er knyttet tett opp til Høyesteretts egen
advokatveiledning, som alle advokater som skal prosedere i domstolen
forutsettes å ha lest.
Skumle spørsmål
Andre del handler om hvilke forventninger dommerne har til
advokatenes prestasjoner i skranken.
Tre krav for å bestå prøven
Krav 1: Det må gis et oversiktlig og korrekt bilde av
saken og dens problemstillinger, slik at Høyesterett får et trygt grunnlag for
sin avgjørelse.
Krav 2: Rettsspørsmålene, rettskildematerialet og de
rettssetninger det argumenteres for, må fremstilles og drøftes på en solid måte.
Krav 3: Prosedyren må ha en god struktur og form og
være tilpasset den tiden advokaten har til rådighet.
I denne delen av kurset kommer Reusch på banen, blant annet
for å snakke om hvordan advokaten best kan takle spørsmål fra dommerne.
Mange advokater tror at dommerne stiller spørsmål bare for å
teste dem, forteller han.
– Dette er en helt grunnløs bekymring. Vi advokater skal
være glade for spørsmål som gir grunn til å oppklare noe vi tror vi har
formidlet klart, men som tydeligvis ikke var det, sier Reusch.
Webster og Ringnes understreker at deres spørsmål tvert om
alltid må ha interesse.
– Vi ønsker ikke å bruke opp hverken advokatenes eller våre
kollegers tid med å spørre om noe som ikke er relevant.
Må bygge sten på sten
I forberedelsene til prosedyren må advokatene ha i mente at
dommerne er generalister.
– De kan ikke forvente at alle dommerne har
spesialkunnskaper. Advokatenes oppgave er å fremstille saken pedagogisk og
enkelt, også de vanskeligste ting. De må føre dommerne inn i rettsområdet og
bygge sten på sten, sier Ringnes.
Han anbefaler prøveadvokater å diskutere saken med kolleger
som ikke er involvert i den, før de skriver utkast til prosedyren.
– Det er lett å få et tunnelsyn når man har hatt saken i
tingretten og lagmannsretten. Ved å diskutere saken med kolleger, kan du forberede
deg på andre innfallsvinkler, og uventede
spørsmål.
Lett å gå
seg vill
Dersom advokaten viser til EU- eller EØS-rett, kan advokaten
lett gå seg vill, påpeker Ringnes. Han viser til at hverken EU-domstolen eller
EFTA-domstolen har dissenser.
– En utfordring blir da at begrunnelsene ofte kan være
preget av kompromisser. Avgjørelsene er derfor ikke alltid like klare. Hvis
advokaten bruker rettspraksis fra EU- eller EFTA-domstolen, så er det veldig
viktig at advokaten virkelig forstår kildene. Advokaten må derfor kunne EU- og
EØS-rett godt, eller sørge for å få bistand fra noen som kan. Hvis ikke, vil
det bli dårlig veiledning for oss.
– Å bare ta et sitat uten å fortelle hvilken sammenheng det
går inn i, gir ikke veiledning. Akkurat det samme gjelder avgjørelser fra EMD.
Ringnes viser til at det i advokatveiledningen presiseres at
advokaten har ansvar for å påpeke om saken har EØS-rettslige implikasjoner.
Må gi en juridisk analyse
Hva har man så gjort galt hvis man stryker på prøven?
– For å stå på prøven, kreves det at advokaten har gjort
tilstrekkelige dyptpløyende juridiske analyser, det er kjernen. Hvis du ikke
leverer det vi trenger for å avgjøre saken på en god måte, da står man ikke. Du
stryker ikke bare fordi du snakker for fort, sier Webster.
– Du må komme med en juridisk analyse, ikke bare referere
til masse kilder. Hva er det som er viktig for akkurat denne saken? Det er også
et poeng at prosedyre ikke er en forelesning, men et innlegg som skal spisse
argumentasjonen for å vinne saken for klienten på et saklig grunnlag, supplerer
Ringnes.
Reusch skriver alltid et manus før han prosederer i
Høyesterett.
– Jeg synes det har stor verdi for å se at ting henger
sammen. Dette er spesielt viktig på de punktene der det er kritisk hvordan jeg
formulerer meg. På andre punkter kan jeg lage stikkord. Jeg leser ikke
nødvendigvis fra manuset, jeg prøver å unngå det så mye som mulig, men har det
på en skjerm som jeg kan støtte meg til ved behov.
Øve, øve, øve
Webster oppfordrer prøveadvokater til å øve.
– Særlig fordi du har begrenset med tid. Da må du vite hvor
lang tid du kommer til å bruke. Jeg har sett noen som har kommet ut å kjøre på dette
punktet, sier hun.
Ti til tjue prosents stryk
De siste årene har mellom ti og tjue prosent av prøveadvokatene ikke bestått prøven.
Den vanligste årsaken til stryk er at advokatene ikke går dypt nok i sin behandling av saken.
Å prosedere i Høyesterett er et knepp opp på alle faktorene
advokater kjenner fra tingretten og lagmannsretten, og på kurset formidles
alvoret, understreker de tre.
– Man påtar seg et stort ansvar ved å møte opp her og
prosedere. For det vi skal gjøre, er å avklare rettslige uklarheter og utvikle
rettsreglene, og advokatene skal bidra til det. Avgjørelsen skal ha betydning
langt utover den konkrete saken, sier Webster.
– Vi ønsker jo at advokaten i prosedyren skal formulere en
rettssetning og en oppsummering av den forventede rettsavklaringen, sier Ringnes.
Han synes han ser veldig mye god prosedyre.
– Det er flott å oppleve advokater som skinner i skranken.
Det er generelt veldig interessant og inspirerende å høre på advokatene, sier
han.