Slik står du på prøven i Høyesterett

Sammen med høyesterettsdommerne Bergljot Webster og Arne Ringnes holder advokat Christian Reusch kurs for prøveadvokater.

 – Selv får jeg alltid en fryktelig følelse dagen før jeg skal prosedere i Høyesterett, og det er spesielt to ting jeg er redd for, sier han.

– Jeg frykter for å bli avslørt i noe jeg ikke kan, så jeg skal bli svar skyldig. Og så er jeg bekymret for at jeg ikke skal klare å fylle tidsrammen. Men det er jo ingen som klager om saken er ferdig fem minutter før tiden, sier Christian Reusch.

– Hva skal sjansen være for at det er noe du ikke kan, saken har jo vært både i tingretten og lagmannsretten før den kommer til oss, sier høyesterettsdommer Bergljot Webster.

Tar sikte på å inngi trygghet

– Frykten er irrasjonell, jeg vet det. Samtidig skjerper den meg. For man er nødt til å være ordentlig påskrudd og skjerpet når man skal prosedere i Høyesterett. Og jeg tenker at dersom jeg ikke har noen bekymringer, så blir jeg kanskje litt for slapp. Den bekymringen har jeg hatt i tjue år, sier Reusch.

Den erfarne partneren i Simonsen Vogt Wiig og tidligere mangeårige lederen av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, har prosedert over tretti saker for Høyesterett.

Sammen med høyesterettsdommerne Bergljot Webster og Arne Ringnes holder han et kurs i ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker i regi av JUS. Kurset tar sikte på å gi advokaten verktøy for å føre den første høyesterettssaken med trygghet.

Bevistvil gir oppoverbakke

Kurset er todelt: Den første delen handler om den interne arbeidsordningen i Høyesterett, forteller Webster.

– Da snakker vi blant annet om hvilke rammebetingelser vi jobber under, og om hvilke vurderinger vi gjør knyttet til om en sak skal slippe inn til behandling eller ikke. Hvis faktum i en sak er veldig stort og det prinsipielle som skal avklares er veldig lite, så venter vi kanskje heller på neste sak, og lar den gå. Saker som egner seg, har spørsmål der er det er behov for rettsavklaring, samt et avklart faktum. For dersom det er masse bevistvil, så starter anken i oppoverbakke, sier Webster.

Kurset er knyttet tett opp til Høyesteretts egen advokatveiledning, som alle advokater som skal prosedere i domstolen forutsettes å ha lest.

Skumle spørsmål

Andre del handler om hvilke forventninger dommerne har til advokatenes prestasjoner i skranken.

I denne delen av kurset kommer Reusch på banen, blant annet for å snakke om hvordan advokaten best kan takle spørsmål fra dommerne.

Mange advokater tror at dommerne stiller spørsmål bare for å teste dem, forteller han.

– Dette er en helt grunnløs bekymring. Vi advokater skal være glade for spørsmål som gir grunn til å oppklare noe vi tror vi har formidlet klart, men som tydeligvis ikke var det, sier Reusch.

Webster og Ringnes understreker at deres spørsmål tvert om alltid må ha interesse.

– Vi ønsker ikke å bruke opp hverken advokatenes eller våre kollegers tid med å spørre om noe som ikke er relevant.

Må bygge sten på sten

I forberedelsene til prosedyren må advokatene ha i mente at dommerne er generalister.

– De kan ikke forvente at alle dommerne har spesialkunnskaper. Advokatenes oppgave er å fremstille saken pedagogisk og enkelt, også de vanskeligste ting. De må føre dommerne inn i rettsområdet og bygge sten på sten, sier Ringnes.

Han anbefaler prøveadvokater å diskutere saken med kolleger som ikke er involvert i den, før de skriver utkast til prosedyren.

– Det er lett å få et tunnelsyn når man har hatt saken i tingretten og lagmannsretten. Ved å diskutere saken med kolleger, kan du forberede deg på andre innfallsvinkler, og uventede spørsmål.

Lett å gå seg vill

Dersom advokaten viser til EU- eller EØS-rett, kan advokaten lett gå seg vill, påpeker Ringnes. Han viser til at hverken EU-domstolen eller EFTA-domstolen har dissenser.

– En utfordring blir da at begrunnelsene ofte kan være preget av kompromisser. Avgjørelsene er derfor ikke alltid like klare. Hvis advokaten bruker rettspraksis fra EU- eller EFTA-domstolen, så er det veldig viktig at advokaten virkelig forstår kildene. Advokaten må derfor kunne EU- og EØS-rett godt, eller sørge for å få bistand fra noen som kan. Hvis ikke, vil det bli dårlig veiledning for oss.

LES OGSÅ:

Høyesterett har mottatt sitt første prosesskriv med oppdiktede kilder

– Å bare ta et sitat uten å fortelle hvilken sammenheng det går inn i, gir ikke veiledning. Akkurat det samme gjelder avgjørelser fra EMD.

Ringnes viser til at det i advokatveiledningen presiseres at advokaten har ansvar for å påpeke om saken har EØS-rettslige implikasjoner.

Må gi en juridisk analyse

Hva har man så gjort galt hvis man stryker på prøven?

– For å stå på prøven, kreves det at advokaten har gjort tilstrekkelige dyptpløyende juridiske analyser, det er kjernen. Hvis du ikke leverer det vi trenger for å avgjøre saken på en god måte, da står man ikke. Du stryker ikke bare fordi du snakker for fort, sier Webster.

– Du må komme med en juridisk analyse, ikke bare referere til masse kilder. Hva er det som er viktig for akkurat denne saken? Det er også et poeng at prosedyre ikke er en forelesning, men et innlegg som skal spisse argumentasjonen for å vinne saken for klienten på et saklig grunnlag, supplerer Ringnes.

Reusch skriver alltid et manus før han prosederer i Høyesterett.

– Jeg synes det har stor verdi for å se at ting henger sammen. Dette er spesielt viktig på de punktene der det er kritisk hvordan jeg formulerer meg. På andre punkter kan jeg lage stikkord. Jeg leser ikke nødvendigvis fra manuset, jeg prøver å unngå det så mye som mulig, men har det på en skjerm som jeg kan støtte meg til ved behov.

Øve, øve, øve

Webster oppfordrer prøveadvokater til å øve.

– Særlig fordi du har begrenset med tid. Da må du vite hvor lang tid du kommer til å bruke. Jeg har sett noen som har kommet ut å kjøre på dette punktet, sier hun.

Å prosedere i Høyesterett er et knepp opp på alle faktorene advokater kjenner fra tingretten og lagmannsretten, og på kurset formidles alvoret, understreker de tre.

– Man påtar seg et stort ansvar ved å møte opp her og prosedere. For det vi skal gjøre, er å avklare rettslige uklarheter og utvikle rettsreglene, og advokatene skal bidra til det. Avgjørelsen skal ha betydning langt utover den konkrete saken, sier Webster.

– Vi ønsker jo at advokaten i prosedyren skal formulere en rettssetning og en oppsummering av den forventede rettsavklaringen, sier Ringnes.

Han synes han ser veldig mye god prosedyre.

– Det er flott å oppleve advokater som skinner i skranken. Det er generelt veldig interessant og inspirerende å høre på advokatene, sier han.