Høyesterett skal avgjøre hvem som skal eie grunnen i Karasjok

Hvem har kollektiv eiendomsrett til usolgt grunn i Karasjok kommune: Alle beboere i Karasjok, samer bosatt i Karasjok, eller Finnmarkseiendommen (FeFo)?

I mai i fjor avgjorde Utmarksdomstolen for Finnmark under dissens at et område på om lag 5300 kvadratkilometer ikke tilhører Finnmarkseiendommen, som til nå har forvaltet grunnen, men lokalbefolkningen i Karasjok.

Saken ble anket direkte til Høyesterett, som torsdag startet behandlingen av den omfattende saken.

- Det er et stort tvisteområde, en altfor stor dokumentmengde, et stort antall advokater og parter, og Høyesterett har satt seg i storkammer. Så saken gjelder spørsmål av stor og prinsipiell betydning og rekkevidde, innledet advokat Frode Innjord fra Hjort. 

Han representerer Finnmarkseiendommen (FeFo).

- FeFo er av den oppfatning at den må frifinnes for kravet om at eiendomsretten tilhører befolkningen. Utgangspunktet etter Finnmarksloven er at FeFo eier og forvalter grunnen. Vi mener at det ikke er grunnlag i gjeldende nasjonal rett at eiendomsretten ligger i befolkningen i Karasjok, eller i bare den samiske delen av befolkningen i Karasjok, sa Innjord.

- Kan skje i Kautokeino og Tana

Dersom Utmarksdomstolens beslutning blir stående, vil en direkte konsekvens bli at de lovfestede garantiene for å ivareta samiske interesser som det offentlige nå er bundet av, ikke vil være bindende. Dette vil også gjelde Sametinget; de vil da ikke ha noen lovfestet rett til forvaltning og representasjon av området, fortsatte Innjord.

Den samiske befolkningens mulighet til å øve innflytelse på området, vil da avhenge av befolkningens utvikling, påpekte Innjord.

- I dag er befolkningen i hovedsak samer, men hvordan befolkningen vil utvikle seg fremover, har man ingen garantier for.

En indirekte konsekvens dersom dommen skulle bli stående, er at tilsvarende utfall lett kan forventes i Kautokeino, som står for tur til å bli utredet, og også i et område i øvre Tana. Da vil man komme dit som lovgiver ikke ville, at man vil få en oppsplitting av fylket, sa Innjord.

I en slik situasjon vil det bli krevende å opprettholde lovbestemte rettigheter for befolkningen i hele Finnmark, og krevende å opprettholde det betydelige innflytelsen som Sametinget har i dag over FeFos område. Samiske interesser er ikke entydige i denne saken, sa han.

- Kursendring 

Han mente at Utmarksdomstolens resultat, samt en utredning fra Finnmarkskommisjonen som også konkluderte med at folket i et felt eier sine utmarksområder, er «ganske enestående».

- Det er første gang at befolkningen i en hel kommune, i egenskap av å være innbyggere i kommunen, er ansett å være eiere av utmarka i kommunen. Man har lagt til grunn at eiendomsrett kan erverves ved alders tids bruk, til tross for at alle disposisjoner krever eiendomsrett. Dette resultatet fremstår veldig klart som en kursendring fra Finnmarkskommisjonen og domstolens side. Det er derfor viktig at dette får sin endelig avklaring i Høyesterett, sa Innjord.

Finnmarkseiendommens sluttinnlegg finner du her.

- Lages et skremmebilde

På vegne av Karasjoks befolkning, har advokatene Caroline Lund og Lasse G. Våg i Lund & Co lagt ned påstand om at anken forkastes.

- Dersom befolkningen i Karasjok vinner frem, vil det bety en anerkjennelse av det de har sagt fra tidenes morgen, sa advokat Caroline Lund i Lund & Co til Advokatbladet før retten var satt.

- Det lages et skremmebilde over hvor forferdelig dette kommer til å bli for resten av befolkningen, det er det ikke noe grunnlag for. Det som vil skje, er at inntekter fra jakt og fiske vil gå til lokalsamfunnet i stedet for til staten. Men det vil ikke være mulig for befolkningen å selge grunnen. Grunnen benyttes blant annet til reindrift, og reindriften har rettigheter helt uavhengig av utfallet av denne saken, sa Lund.

«Dersom finnmarkslovens bestemmelser skal forstås slik staten hevder, vil en anerkjennelse av urfolkets eiendomsrett være utelukket. Det vil i tilfelle være folkerettsstridig», heter det i sluttinnlegget fra Lund og hennes kollega Lasse G. Våg.

- Den samiske befolkningen kom til Karasjok først

Den såkalte Guttormgruppen har lagt ned påstand om at det er den samiske befolkningen i Karasjok som har den kollektive eiendomsretten til den omstridte grunnen.

«Etter Guttormgruppen med flere sitt syn er det ikke tvilsomt at den samiske befolkningen i Karasjok har eiendomsrett til restarealet på grunnlag av ordinært erverv. Den samiske befolkningen kom til Karasjok først og har i fellesskap brukt og rådet over området som grunnlag for sitt livsopphold og som en felles eier i hundrevis, om ikke tusenvis, av år før noen andre kom til området. Bruken har omfattet hele tvisteområdet og alt naturressursene har å by på», skriver advokat Jan Fougner og Erlend A. Mehti i Wiersholm på vegne av gruppen.

Denne gruppen varsler at den vil føre bevis som «underbygger den lokale samiske befolkningens eierrettigheter historisk samt bevis som viser omfanget og betydningen av fornorskningspolitikken og uretten mot samene for sakens spørsmål».

Se Guttormgruppens sluttinnlegg her.

En siida støtter Finnmarkseiendommen

Máhkarávju siida, ved leder Mathis M. Somby, er partshjelper i saken for Finnmarkseiendommen. Somby representeres av advokat Brynjar Østgård i Advokatfirmaet Østgård.

Siidaen anfører at «den nomadiske reindriften – som jo for øvrig strekker seg til dels langt ut over det omtvistede geografiske område – uansett ikke kan inngå i den bruk som skal tas i betraktning ved bedømmelsen av om lokal, kollektiv eiendomsrett er opparbeidet».

«De begrensende tingsrettslige rettigheter som i alders tid er opparbeidet lokalt, er fortsatt i behold. Det er således ikke tale om å berøve noen personer eller grupper de bruksrettsposisjoner som er opparbeidet. Videre skal FeFo – som et representativt organ for Finnmarks befolkning – forvalte den felles jord i Finnmark som en form for almenning, blant annet for å imøtekomme det endrede syn på statens uinnskrenkede eierskap, som i dag anses som en foreldet lære, og for å imøtekomme Norges folkerettslige forpliktelser», heter det i sluttinnlegget fra advokat Østgård.

- En terra nullius sak

Førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, Ánde Somby, var en av mange samer som fulgte saken fra tilhørerbenken. Han hadde store forventninger til utfallet av saken.

- Dette er en terra nullius-sak, og handler om hvorvidt en stat kan få to ting i pakken; både suverenitet og den private eiendomsretten, altså at man også tar den private eiendomsretten når man tar myndigheten over et område. 

- Det er kjempespennende å se hvordan Høyesterett forholder seg til dette. Både australsk rett og canadisk rett har tatt avstand fra terra nullius. Dette er Høyesteretts store sjanse til å snakke tydelig i dette spørsmålet, sa Somby til Advokatbladet.

Terra nullius er et latinsk uttrykk og betyr «land som ikke tilhører noen».

I 2014 avgjorde canadisk høyesterett i en sak om urfolks rettigheter til grunnen, at terra nullius-doktrinen - altså at ingen eide landet før europeisk suverinitetshevdelse - aldri gjaldt i Canada.

Også i Australia, i det som kalles The Mabo Case, avgjorde Høyesterett i 1992 at terra nullius-doktrinen, som helt fra 1770 hadde bestemt at grunnen ikke tilhørte noen før britisk kolonialisering, ikke lenger var gyldig.

Både Staten, Sametinget og Norges Jeger- og Fiskeforbund har sendt inn skriftlige innlegg i saken.

Saken skal gå over åtte rettsdager.