Disse sakene skal til behandling på nyåret

En rekke saker skal til behandling i landets øverste domstol på nyåret. Her er et utvalg av sakene som står for tur.

Førdefjorden til behandling i Høyesterett

Borgarting lagmannsrett ga høsten 2025 Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund medhold i at tillatelse til å deponere gruveavfall i Førdefjorden var i strid med vannforskriften og vanndirektivet, og dermed ugyldig.

Staten anket saken til Høyesterett, og ankeutvalget besluttet 1. desember at saken slippes inn til behandling.

I forbindelse med anken uttalte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at:

– Vannforskriften legger føringer for mange ulike saker. Vi anker dommen fordi det er prinsipielt viktig med en tydelig avklaring fra Høyesterett i denne saken.

Miljøvernorganisasjonene må dermed gjøre seg klare for en ny rettsrunde i 2026.

Lagmannsrettens avgjørelse, LB-2024-36660, kan leses her.

Jehovas vitner: Spørsmål om sosial distansering og negativ kontroll

Mellom 4.–6. februar skal Høyesterett ta stilling til gyldigheten av statens vedtak om å nekte tilskudd og registrering av Jehovas vitner som trossamfunn.

I årene mellom 2021 og 2023 avslo staten Jehovas vitners søknad om statstilskudd og registrering som trossamfunn.

Staten begrunnet dette i at Jehovas vitner krenket andres rettigheter og friheter ved å hindre retten til fri utmelding og utøve psykisk vold og negativ sosial kontroll mot døpte barn.

Trossamfunnet gikk til sak mot staten, men tapte i tingretten. Derimot mente lagmannsretten (LB-2024-81251-2) at vedtakene var gyldige. Retten mente at staten ikke hadde sannsynliggjort at «Jehovas vitners praksis med sosial distansering overfor mindreårige døpte Jehovas vitner eller udøpte forkynnere» var i strid med retten til fri utmelding, eller utgjør en krenkelse av barns rettigheter.

Milliardstrid om Breidablikk-feltet

I 2021 fattet Olje- og energidepartementet vedtak om fordeling av andeler til petroleumsforekomsten på Breidablikk-feltet i Nordsjøen mellom Vår Energi, Petoro, Equinor Energy og ConocoPhillips Skandinavia.

I etterkant av at vedtaket ble fattet, mente Vår Energi at de skulle ha en større andel enn det de ble tilkjent. Ifølge selskapet skulle de hatt en deltakerandel på rundt fem prosent mer enn hva de fikk. Dette er estimert til å utgjøre syv til ti milliarder kroner forskjell i inntekt.

Både ting- og lagmannsretten kom til at statens vedtak var gyldig. Vår Energi ble dømt til å betale sakskostnader i begge instanser, som til sammen utgjør nærmere førti millioner kroner.

Vår Energi anket saken til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg besluttet 12. november at anke over rettsanvendelsen slippes inn til behandling.

Lagmannsrettens avgjørelse (LG-2024-58870-2) kan leses her.

Spørsmål om forvaring i Baneheia-saken

På nyåret skal Høyesteretts annen avdeling ta endelig stilling til om Jan Helge Andersen skal dømmes til forvaring for drapet på Lena Sløgedal Paulsen i Baneheia-saken.

I lagmannsretten (LG-2024-132119) var det enighet blant dommerne om at Andersen etter all sannsynlighet ville ha blitt dømt til forvaring i 2002 hvis han ble funnet skyldig i drap og voldtekt av begge jentene.

Retten delte seg likevel i spørsmålet om vilkårene for forvaring var oppfylt på nåværende tidspunkt.

Flertallet, bestående av meddommerne, mente at det var en konkret og reell risiko for at Andersen vil begå nye, alvorlige lovbrudd. Han ble derfor dømt til forvaring med en tidsramme på to år, uten fastsatt minstetid.

Et mindretall, bestående av lagmannsrettens fagdommere, mente derimot at vilkårene for forvaring ikke var oppfylt, og la avgjørende vekt på at han ikke har begått nye alvorlige lovbrudd siden han ble løslatt i 2015.

Da saken var til behandling i Høyesterett i slutten av november, kom retten til at det var nødvendig å innhente mer informasjon om de sakkyndiges vurderinger av Andersen. Dermed blir det en ny behandling av saken etter nyttår.