Dømt i Høyesterett for trakassering av advokat på Facebook

- Denne dommen minner oss om at også mennesker som har gjort opp for seg, har rett til privatliv og til å bli reintegrert – samfunnet er tjent med at straffen en gang tar slutt. Ved å sette en klar grense mellom legitim kritikk og hensynsløs forfølgelse, beskytter Høyesterett både rettsstaten og enkeltmenneskers verdighet.

Det sier advokat John Christian Elden i en pressemelding. Bakgrunnen er en dom Høyesterett avsa den niende september. Temaet var hensynsløs atferd etter straffeloven § 266. Saken gjaldt et innlegg en kvinne hadde lagt ut som anklaget en advokat for kriminalitet, blant annet voldtekt av mindreårige barn. Elden opptrådte som bistandsadvokat for den fornærmede.

Kvinnen ble dømt i både tingretten og lagmannsretten, og anket selv saken til Høyesterett. Retten delte seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet mente, i motsetning til flertallet, at publisering av innlegget ikke var straffbart. Både flertall og mindretall var imidlertid enige om at kvinnen skulle idømmes oppreisningserstatning på 50.000 kroner.

Anklaget for voldtekt

Tiltalte i saken beskrev seg selv som en menneskerettighetsaktivist. Hun var aktiv på Facebook, der hun særlig publiserte saker om barn og barnevern. Brukeren hennes hadde omtrent fire tusen følgere.

I innlegget om advokaten, som er anonymisert i dommen fra Høyesterett, skrev kvinnen blant annet følgende:

«Den engasjerte advokaten B forsvarer overgrepsdømte, og er selv overgrepsdømt for voldtekt av mindreårige barn. Han har fortsatt advokatbevilling og jobber i X. Han er dømt tre ganger, først for overgrep mot 14, 15 år gamle jenter. Annen dom mot vold og bedrageri. Den siste dommen i 2007 for uanstendig oppførsel og seksuell trakassering mot en kvinne endte med 25 dagers fengsel. B hadde fått advokatbevillingen i 2014. Dessverre er det advokater som mister bevillingen for langt mindre alvorlige forhold, og B, som er dømt for flere overgrep, er ikke fratatt advokatbevillingen. Vær sikker på at det er den typen advokat du ønsker skal representere deg i saken din. Dom blir vedlagt nedenfor.».

Innlegget hadde opprinnelig seks vedlegg, men disse ble fjernet før politiet fikk sikret dem.

Uriktig om dommer

Advokaten var tidligere straffedømt, men ikke for voldtekt av mindreårige. Den mest alvorlige dommen gjaldt tre samleier med to forskjellige fornærmede under 16 år. Høyesterett beskriver dommen slik:

«I det ene tilfellet hadde B, sammen med en annen mann, hatt sex med en 15 år og 10 måneder gammel jente, som gråt åpenlyst og ikke klarte å gjøre aktiv, fysisk mostand. I de to andre tilfellene hadde B hatt samleie med en 14 1⁄2 år gammel jente. Ved det første av disse var B ifølge dommen ikke voldelig i «egentlig forstand», men ble «morsk i stemmen» og ga jenta beskjed om å «skjerpe seg» da hun gjorde spede forsøk på å avverge situasjonen. På gjerningstidspunktene var B henholdsvis 19 og 20 år gammel.»

Ikke lenge etter publiseringen endret tiltalte på innlegget. Hun anonymiserte advokaten, og endret omtalen av straffesaken fra «voldtekt» til «seksuell omgang». I tillegg la hun ved et bilde av advokaten fra nettsiden til firmaet han jobber i. På bildet var ansiktet hans sladdet, men han skal likevel ha vært lett å identifisere. 

Sterkt preget

Advokaten ble i følge dommen sterkt preget av at innlegget ble publisert. I tiden umiddelbart etter publiseringen fikk han en rekke sjikanerende henvendelser, og innlegget spredte seg raskt til familie, venner og klienter. 

Allerede etter to dager reiste advokaten ut av landet for å få fred. Da han kom hjem etter to uker ble han sykmeldt etter samtaler med lege og psykolog. Flere behandlere har siden diagnostisert han med posttraumatisk stresslidelse.

Rammes av § 266

Høyesteretts flertall kom til at publiseringen av innlegget rammes av straffeloven § 266 om hensynsløs atferd.

På dette punktet stilte flertallet seg i all hovedsak bak lagmannsrettens vurdering. Det ble sentralt i vurderingen at kvinnen ikke hadde som formål å skape en offentlig debatt, men heller å ramme tilliten til fornærmede som advokat.

Det ble også lagt vekt på at publiseringen på Facebook hadde mulighet til å nå svært mange mennesker, og følgene publiseringen hadde for advokaten.

Avkriminalisering av æreskrenkelser hindrer ikke straff

Et særskilt spørsmål Høyesteretts flertall tok tak i var om avkriminaliseringen av æreskrenkelser gjorde at innlegget ikke var straffbart.

Omdømmekrenkelser ble avkriminalisert ved straffeloven fra 2005. Flertallet understreket likevel at både justisdepartementet og Stortingets justiskomité hadde lag til grunn at mange av ytringene det gamle straffebudet ble rammet av, fortsatt ville være straffbare. Blant annet fordi noen ble omfattet av straffelovens § 266 om krenkende atferd.

Høyesteretts flertall understreket i denne sammenheng at det ikke var meningsinnholdet i innlegget som gjorde det straffbart, men formålet bak publiseringen, måten det ble publisert på og konsekvensene det hadde fått for advokaten.

Ikke beskyttet av ytringsfriheten, tilkjent oppreisning

Flertallet tok også stilling til om straff for innlegget krenket retten til ytringsfrihet etter grunnloven § 100 eller EMK artikkel 10.

Høyesteretts tok her utgangspunkt i at advokater på grunn av sin rolle må forvente noe mer oppmerksomhet rundt seg selv enn resten av befolkningen. Flertallet understreket likevel at det hadde gått over 30 år fra de mest alvorlige domfellelsene, og mer enn 15 år siden den siste som var langt mindre alvorlig. Etter så lang tid måtte det svært gode grunner til for at man rettmessig skal kunne gjengi straffedommer, mente flertallet.

Høyesteretts flertall la også vekt på at innlegget kunne gi inntrykk av at advokaten var dømt etter at han fikk bevilling, konsekvensene innlegget hadde hatt for han og at formålet med innlegget ikke var å skape debatt.

På bakgrunn av krenkelsen innlegget utgjorde tilkjente flertallet advokaten oppreisningserstatning på 50.000 kroner med hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-6 a. Heller ikke dette ble ansett å utgjøre et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten.

Mindretallet: ikke hensynsløs atferd

Høyesteretts mindretall, bestående av én dommer, var ikke enig i at publiseringen av innlegget var straffbart.

Høyesteretts mindretall mente, med henvisning til forarbeidene, at påstander om at noen har begått alvorlig kriminalitet er blant de ytringene lovgiver mente å avkriminalisere ved avkriminaliseringen av æreskrenkelser.

Mindretallet viste videre til at tonen i innlegget var forholdsvis saklig og nøytral. Det var derfor meningsinnholdet, og ikke måten det ble fremsatt, som utgjorde krenkelsen i denne saken. I følge Høyesteretts mindretall burde man heller ikke vektlegge konsekvensene av innlegget, ettersom dette kan slå tilfeldig ut.

Mindretallet stilte seg imidlertid bak flertallets vurdering av erstatning etter skadeserstatningsloven.

 Les dommen her (HR-2025-1726-A).