Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie presenterte noen av hovedtrekkene fra årsmeldingen 2019 under mandagens årlige pressefrokost.
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie presenterte noen av hovedtrekkene fra årsmeldingen 2019 under mandagens årlige pressefrokost.

Høyesterett: Kursendring om straff

For første gang på flere år ble like mange straffesaker som sivile saker behandlet i Høyesterett i fjor. Domstolen har begynt med en ny praksis i saker der den mener at påtalemyndigheten burde ha lagt ned påstand om straffeskjerpelse.

Publisert Sist oppdatert

Nytt år betyr også årsmeldinger og -rapporter fra året som nettopp gikk. I denne omgang fra landets øverste domstol.

2144 anker

Høyesterett mottok i 2019 totalt 2144 anker, som er 20 færre saker enn året før.

Totalt kom det inn 1024 sivile anker i fjor, og 1120 straffeanker.

På en pressefrokost denne uken la Høyesterett frem ferske tall fra fjoråret.

Tidligere partner i Wiersholm, Erik Thyness (58), ble utnevnt til dommer i Høyesterett i fjor. Som advokat spesialiserte han seg på kapitalmarkedstransaksjoner og fusjoner, og omtales i Høyesteretts årsrapport som en "tallknuser".
Tidligere partner i Wiersholm, Erik Thyness (58), ble utnevnt til dommer i Høyesterett i fjor. Som advokat spesialiserte han seg på kapitalmarkedstransaksjoner og fusjoner, og omtales i Høyesteretts årsrapport som en "tallknuser".

I alt var det 12,8 prosent av ankene over dom i sivile saker og 12,5 prosent av ankene over dom i straffesaker som ble fremmet til behandling.

De tidligere faste forsvarerne i Høyesterett lagde i 2017 en oversikt som viste at antallet straffesaker som ble behandlet i landets øverste domstol, sank med nærmere 42 prosent i perioden 2012 til 2016.

– Alle de fem faste forsvarerne i Høyesterett er enig i at antall straffesaker er skåret for langt ned. Nedgangen i antall straffesaker er betydelig, sa Arne Gunnar Aas til Advokatbladet.

Han var da én av fem faste forsvarere i 2017. Antallet faste forsvarere er nå redusert til tre, men i fjor var det altså en sterk økning i antall straffesaker behandlet i Høyesterett.

Dissensfrekvens på 13 prosent

Til sammen avsa ankeutvalget dom i totalt 20 saker i fjor, fordelt på seks sivile saker og 14 straffesaker. 47 prosent av sakene ble nektet fremmet.

120 saker ble behandlet i avdeling og forsterket rett, hvorav 59 sivile saker og 61 straffesaker.

Av de 120 var det dissens i 15 av sakene.

Dissensfrekvensen ser ut til å være på vei ned i sivile saker. Fram til 2017 lå den jevnt på rundt en fjerdedel av sakene. Høyest i 2017 med 27 prosent.

Saksbehandlingstiden var seks måneder i sivile saker og 3,6 måneder i straffesaker.

Stor skjerpelse

Magnus Matningsdal har vært dommer i Høyesterett siden august 1997, og er med det dommeren med lengst ansiennitet i domstolen.
Magnus Matningsdal har vært dommer i Høyesterett siden august 1997, og er med det dommeren med lengst ansiennitet i domstolen.
Kine Steinsvik (43) ble også utnevnt til ny dommer i Høyesterett i fjor. Hun var tidligere dommer i Borgarting lagmannsrett, og i 2018 fungerende riksmekler. Hun er den første dommeren i Høyesterett som er utdannet ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø.
Kine Steinsvik (43) ble også utnevnt til ny dommer i Høyesterett i fjor. Hun var tidligere dommer i Borgarting lagmannsrett, og i 2018 fungerende riksmekler. Hun er den første dommeren i Høyesterett som er utdannet ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal holdt under pressefrokosten et innlegg om omsorgspersoners straffansvar, belyst ut fra tre ferske dommer fra fjoråret.

Valdressaken, der en mor ble dømt til tre års ubetinget fengsel for å ha unnlatt å skaffe hjelp til sin dødssyke datter, var en av disse.

- Kvinnen ble dømt til åtte måneders betinget fengsel av lagmannsretten, mens vi skjerpet straffen til ubetinget fengsel i tre år. Dette var, rent prosentvis, en av de største skjerpelsene i Høyesteretts historie, sa Matningsdal.

Kursendring

Høyesterett har særdeles lenge vært tilbakeholdne med å skjerpe straffene, men har de to, tre siste årene lagt om kursen, fortalte Matningsdal.

- Hvis påtalemyndigheten ikke har signalisert at straffen i en anket sak kan bli enda strengere i Høyesterett, så utmåler vi ikke strengere straff, men vi har i slike tilfeller begynt å gi uttrykk for i dommen at vi ville ha utmålt strengere straff, dersom påstanden hadde vært strengere, sa Matningsdal.

Stort kostnadshopp

Dommer Borgar Høgetveit Berg holdt et innlegg om advokaters sakskostnader i Høyesterett.

Saksomkostningene i sivile saker er for høye, sa Borgar Høgetveit Berg.
Saksomkostningene i sivile saker er for høye, sa Borgar Høgetveit Berg.

- De gjennomsnittlige sakskostnadene i Høyesterett økte fra 165.000 kroner i 2007 til 377.000 kroner i 2017, en økning på 126 prosent, sa Berg.

Én årsak til de økte kostnadene, er at sakene er blitt mer komplekse og vanskelige, fremholdt han.

- Men dette er ikke hele forklaringen, og jeg skal ikke spekulere i hvorfor sakskostnadene har tatt helt av, men spørsmålet er hva Høyesterett kan gjøre med dette, sa Berg.

I fjor reviderte domstolen sin advokatrettledning, en veileder til advokater som skal prosedere i Høyesterett.

- Nå stiller vi større krav til presisjon i saksomkostningsoppgavene fra advokatene. Dette går ikke bare på timer og pris, men til hvor mange advokater som har jobbet på saken, når disse har vært inne i bildet, om det har vært advokatbytter, og så videre. Dette slik at Høyesterett får et bedre grunnlag for virkelig å prøve om timebruken har vært nødvendig, sa Berg.

Også tidspunktet for innlevering av saksomkostningsoppgaven er nå endret, disse skal nå legges frem på begynnelsen av den siste rettsdagen.

Høyesterettsdommer Knut Kallerud.
Høyesterettsdommer Knut Kallerud.

- Dette for at motparten kan stille spørsmål ved oppgaven, og gjennomgå den. Hovedformålet er å sikre et bedre grunnlag for reell prøving og utmåling av sakskostnadene, sa Borgar Høgetveit Berg.

Barnevern i storkammer

Høyesterettsdommer Knut Kallerud orienterte om de kommende storkammersakene om barnevern.

Høyesterett skal behandle tre barnevernssaker i storkammer med elleve dommere fra 4. til 7. februar. Forhandlingene skal gå for åpne dører. I sakene skal Høyesterett vurdere hvordan dommene mot Norge i EMK skal innvirke på norsk praksis. Sakene gjelder adopsjon, omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær.

Rekordstort oppmøte på Høyesteretts pressefrokost i går. Alle de store riksmediene var påmeldt, og det var også tre medarbeidere fra nettstedet Document.no.
Rekordstort oppmøte på Høyesteretts pressefrokost i går. Alle de store riksmediene var påmeldt, og det var også tre medarbeidere fra nettstedet Document.no.