Høyesterett: Kursendring om straff

Nytt år betyr også årsmeldinger og -rapporter fra året som nettopp gikk. I denne omgang fra landets øverste domstol.

På en pressefrokost denne uken la Høyesterett frem ferske tall fra fjoråret.

I alt var det 12,8 prosent av ankene over dom i sivile saker og 12,5 prosent av ankene over dom i straffesaker som ble fremmet til behandling.

De tidligere faste forsvarerne i Høyesterett lagde i 2017 en oversikt som viste at antallet straffesaker som ble behandlet i landets øverste domstol, sank med nærmere 42 prosent i perioden 2012 til 2016.

– Alle de fem faste forsvarerne i Høyesterett er enig i at antall straffesaker er skåret for langt ned. Nedgangen i antall straffesaker er betydelig, sa Arne Gunnar Aas til Advokatbladet.

Han var da én av fem faste forsvarere i 2017. Antallet faste forsvarere er nå redusert til tre, men i fjor var det altså en sterk økning i antall straffesaker behandlet i Høyesterett.

Stor skjerpelse

Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal holdt under pressefrokosten et innlegg om omsorgspersoners straffansvar, belyst ut fra tre ferske dommer fra fjoråret.

Valdressaken, der en mor ble dømt til tre års ubetinget fengsel for å ha unnlatt å skaffe hjelp til sin dødssyke datter, var en av disse.

- Kvinnen ble dømt til åtte måneders betinget fengsel av lagmannsretten, mens vi skjerpet straffen til ubetinget fengsel i tre år. Dette var, rent prosentvis, en av de største skjerpelsene i Høyesteretts historie, sa Matningsdal.

Kursendring

Høyesterett har særdeles lenge vært tilbakeholdne med å skjerpe straffene, men har de to, tre siste årene lagt om kursen, fortalte Matningsdal.

- Hvis påtalemyndigheten ikke har signalisert at straffen i en anket sak kan bli enda strengere i Høyesterett, så utmåler vi ikke strengere straff, men vi har i slike tilfeller begynt å gi uttrykk for i dommen at vi ville ha utmålt strengere straff, dersom påstanden hadde vært strengere, sa Matningsdal.

Stort kostnadshopp

Dommer Borgar Høgetveit Berg holdt et innlegg om advokaters sakskostnader i Høyesterett.

- De gjennomsnittlige sakskostnadene i Høyesterett økte fra 165.000 kroner i 2007 til 377.000 kroner i 2017, en økning på 126 prosent, sa Berg.

Én årsak til de økte kostnadene, er at sakene er blitt mer komplekse og vanskelige, fremholdt han.

- Men dette er ikke hele forklaringen, og jeg skal ikke spekulere i hvorfor sakskostnadene har tatt helt av, men spørsmålet er hva Høyesterett kan gjøre med dette, sa Berg.

I fjor reviderte domstolen sin advokatrettledning, en veileder til advokater som skal prosedere i Høyesterett.

- Nå stiller vi større krav til presisjon i saksomkostningsoppgavene fra advokatene. Dette går ikke bare på timer og pris, men til hvor mange advokater som har jobbet på saken, når disse har vært inne i bildet, om det har vært advokatbytter, og så videre. Dette slik at Høyesterett får et bedre grunnlag for virkelig å prøve om timebruken har vært nødvendig, sa Berg.

Også tidspunktet for innlevering av saksomkostningsoppgaven er nå endret, disse skal nå legges frem på begynnelsen av den siste rettsdagen.

- Dette for at motparten kan stille spørsmål ved oppgaven, og gjennomgå den. Hovedformålet er å sikre et bedre grunnlag for reell prøving og utmåling av sakskostnadene, sa Borgar Høgetveit Berg.

Barnevern i storkammer

Høyesterettsdommer Knut Kallerud orienterte om de kommende storkammersakene om barnevern.

Høyesterett skal behandle tre barnevernssaker i storkammer med elleve dommere fra 4. til 7. februar. Forhandlingene skal gå for åpne dører. I sakene skal Høyesterett vurdere hvordan dommene mot Norge i EMK skal innvirke på norsk praksis. Sakene gjelder adopsjon, omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær.