Ber Stortinget opprettholde advokaters adgang til å drive innkassovirksomhet
Advokat Frank C. Aase advarte justiskomiteen om at en innstramming vil ramme små og mellomstore advokatvirksomheter utenfor Ring 3, og ba samtidig Stortinget om ikke å innføre nye administrative sanksjoner mot fysiske personer.
Frank C. Aase er partner i Simonsen Vogt Wiig.Foto: Skjermbilde/Stortinget
Advokat Frank C. Aase, leder av Advokatforeningens lovutvalg for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso, deltok i justiskomiteens åpne høring om ny inkassolov 27. januar.
- Proposisjonen inneholder omfattende endringer i reguleringen
av inkassovirksomhet. Advokatforeningen støtter hovedmålene om å styrke kvaliteten i inkassobransjen, innledet Aase.
Annonse
Men to av forslagene reiser
prinsipielle og rettssikkerhetsmessige utfordringer som
Stortinget må ta stiling til, fremholdt han.
Foreslår overtredelsesgebyrer mot fysiske personer
Det første Advokatforeningen peker på, er forslaget om å åpne for overtredelsesgebyr mot fysiske personer i lovforslaget § 52 fjerde ledd.
Forslag til ny inkassolov § 52 (4)
Styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder, fagansvarlig og eiere med betydelige eierandeler kan ilegges overtredelsesgebyr dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt har begått overtredelser eller medvirket til å begå overtredelser som angitt i første og andre ledd
I proposisjonen fremgår det blant annet at skyldkravet for fysiske personer er «forsett eller grov uaktsomhet».
- I forbindelse med behandlingen av ny forvaltningslov i 2025, så understreket en enstemmig justiskomité at økende bruk av administrative sanksjoner tilsier behov for mer detaljerte regler
knyttet til saksbehandlingen blant annet for å sikre at EMKs krav ivaretas, sa Aase.
Han viste til at Stortinget da vedtok følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at rettsikkerheten ivaretas når staten ilegger
privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner, og ber regjeringen utrede
hvordan kravene til saksbehandling som EMK art. 6 oppstiller for slike saker,
kan ivaretas.»
- Rettssikkerhetsspørsmål må avklares først
- Komiteen presiserte samtidig at utredningen måtte omfatte
sentrale rettssikkerhetsspørsmål som krav til begrunnelse, objektivitetskrav,
beviskrav, retten til muntlig høring, selvinkrimineringsvernet og retten til
dokumentinnsyn, poengterte Aase.
Dette til tross, er det i forslaget til ny inkassolov paragraf 52,
fjerde ledd, inntatt forslag til overtredelsesgebyr mot fysiske personer, påpekte han.
- Advokatforeningen mener at Stortinget ikke bør innføre nye
hjemler mot personer, før disse spørsmålene er nærmere avklart og fulgt opp av
regjeringen, sa Aase.
Flere reiser innvendinger mot forslaget
Til Advokatbladet forteller Aase at foreningen mener at sanksjonene enten bør avgrenses til foretak, eller at ikrafttredelsen av bestemmelsen utsettes – eventuelt at komiteen presiserer at § 52 fjerde ledd ikke settes i kraft før anmodningsvedtaket er gjennomført.
Også andre høringsinstanser har reist innvendinger.
NHO peker i proposisjonen blant annet på at direktivet ikke krever slik sanksjonsadgang mot fysiske personer. Samtidig støtter Forbrukerrådet at det åpnes for overtredelsesgebyr mot sentrale personer, og viser til at dette kan bidra til bedre etterlevelse.
Reagerer på innstramming av adgang til å drive fremmedinkasso
Det andre hovedpunktet Advokatforeningen tok opp i den muntlige høringen i Stortinget, gjaldt forslaget om å stramme inn advokaters adgang til å drive fremmedinkassovirksomhet i kraft av sin advokatbevilling.
Frank C. Aase foran Stortinget i anledning høringen.Foto: Privat
I Prop. 3 L foreslår departementet å følge opp arbeidsgruppens forslag, som innebærer at advokater som hovedregel skal måtte ha inkassobevilling, og bare kunne drive inndriving i enkelttilfeller der de har ytet (eller yter) rettslig bistand til fordringshaveren knyttet til samme krav, jf. lovforslaget § 6 fjerde ledd.
Aase viser til at ordningen er gammel, og at proposisjonen selv omtaler at advokater har vært unntatt bevillingskravet helt siden 1913.
- Urimelig for advokater
Proposisjonen siterer også tidligere lovforarbeider som begrunner unntaket – blant annet med at det ville være urimelig om advokater var avskåret fra utenrettslig inndriving før rettslige skritt.
Bekymret for små og mellomstore bedrifter
Advokatforeningen mener det ikke er dokumentert «systemiske problemer» som tilsier et slikt skifte, og peker på at advokater allerede er underlagt egnethetskrav, tilsyns- og disiplinærordninger.
– Vår bekymring er at forslaget særlig vil ramme små og mellomstore virksomheter som bruker advokat som helhetlig rådgiver også i inndrivingsfasen, sier Aase til Advokatbladet.
- Klienten må dele saken i to
Han trekker frem et typisk scenario: En lokal leverandør eller håndverksbedrift som har flere utestående fakturaer gjennom året. Hvis advokaten ikke kan følge opp utenrettslig inndriving, må klienten splitte sakene mellom advokat og inkassoforetak – noe som kan gi mindre helhetlig håndtering dersom det kommer innsigelser eller motkrav.
Lovutvalget for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso
Disse sitter i lovutvalget: Frank C. Aase (leder), Faraz Ahmed Ali, Mira Levand Bergsland, Ole Magnus Karlsen, Sven Krohn, Reidar Myhre, Stine D. Snertingdalen, Ellen S. Schult Ulriksen og Sofie Vikse.
I proposisjonen viser departementet til at direktivet i utgangspunktet ikke nødvendiggjør endringer på dette punktet, men foreslår likevel innstrammingen av hensyn til blant annet kompetansekrav, risikostyring og tilsyn.
– Åpne høringer styrker kvaliteten og legitimiteten
Åpne høringer i komiteene er viktige, mener Aase.
- De kan synliggjøre konsekvenser som ikke alltid fremgår tydelig av lovforslaget og den skriftlige høringen alene. For oss i lovutvalgene er det givende å kunne bidra i det viktige arbeidet Advokatforeningen gjør for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten i lovgivningen.