- Hongkong ble lovet autonomi i femti år, men halvveis ut i perioden har byen gått fra å være et aspirerende demokrati til et diktatur

I 1984 kom kinesiske og britiske myndigheter fram til en enighet om at Hongkong skulle ha en høy grad av autonomi i minst femti år etter innlemmelsen i Folkerepublikken Kina i 1997.

Felleserklæringen som lå til grunn for enigheten ble registrert i FN i 1985. Grunnmuren for byens autonomi var rettsvesenet, som hovedsakelig skulle videreføres fra kolonitiden. Dette innebar at lovgivning skulle følge den britiske Common law-tradisjonen.

Hongkongs minigrunnlov

Prinsippene fra felleserklæringen ble detaljert i Basic Law, ofte omtalt som Hongkongs minigrunnlov. I artikkel 27 fikk byens befolkning lovhjemlet friheter vi kjenner fra land som Norge:

«Hong Kong residents shall have freedom of speech, of the press and of publication; freedom of association, of assembly, of procession and of demonstration; and the right and freedom to form and join trade unions, and to strike.»

I Basic Law ble det lagt rammer for byens rettsvesen som i betydelig grad skilte Hongkong fra resten av folkerepublikken.

Særlig viktig var knesettingen av prinsippet om at avgjørelser i Hongkongs rettsvesen ikke skulle kunne overprøves utenfor byen. Det ble etablert en egen Court of Final Appeal i Hongkong.

Men skottene mot sentralmakten var ikke vanntette. I artikkel 158 og 159 i Basic Law ble sentralmakten i Beijing autorisert til å kunne gripe inn gjennom lovtolkninger og innføring av lovtillegg.

Og artikkel 18 ga sentralmakten anledning til å skrive inn lover i Annex III, dog begrenset til bestemmelser om forsvar og utenrikssaker.

Lovgivningens akilleshæler

Et annet problem var at Basic Law fikk tre artikler med pålegg som pekte fram i tid, men uten noen konkret frist.

Dette dreide seg om innføring av en sikkerhetslov (artikkel 23), samt frie valg av henholdsvis byregjeringens leder (artikkel 45) og til alle seter i forsamlingen som vedtar Hongkongs budsjett og andre lokale lover, Legislative Council (LegCo; artikkel 68).

I starten skulle byregjeringens leder bli valgt av en komité som var satt sammen slik at vervet i praksis var forbeholdt Beijing-tro kandidater. I LegCo (det lovgivende rådet) var det demokratiske valg til halvparten av setene, mens resten var forbeholdt interessegrupper.

I praksis har dette innebåret at det har vært svært vanskelig for opposisjonen å vinne et flertall i LegCo. Opposisjonen har hele tiden vært i mindretall i forsamlingen, til tross for støtte fra en majoritet av de frie stemmene ved alle valg.

Hongkongs første 20 år med autonomi

I 2003 la byregjeringen fram et forslag til en nasjonal sikkerhetslov. Forslaget ble møtt med sterk kritikk fordi det i praksis ville sette til side viktige elementer i Hongkongs autonomi.

Organisasjoner som Beijing hadde erklært for ulovlige i fastlands-Kina skulle kunne forbys å virke i Hongkong. Politiet skulle kunne gjennomføre ransakinger og arrestere innbyggere uten at det forelå ransakings- eller arrestordre, eller bevis.

Skillet mellom nasjonen og sentralmakten ville bli utvannet, slik at kritikk av kommunistpartiets ledelse ble sidestilt med kritikk av nasjonen.

Forslaget utløste de største demonstrasjonene i Hongkong siden massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989: Omtrent en halv million mennesker deltok i demonstrasjonen 1. juli 2003.

5. september 2003 valgte byregjeringen å trekke forslaget.

Jurister sentrale

Under dramatikken rundt forslaget til sikkerhetslov, som skulle erstatte den provisoriske artikkel 23 i Basic Law, dannet en gruppe jurister organisasjonen Basic Law Article 23 Concern Group.

Blant grunnleggerne var tre tidligere ledere av Hongkongs advokatforening. Etter at myndighetene trakk forslaget, gikk gruppens fokus over på å kreve frie valg. Organisasjonen fikk navnet Basic Law Article 45 Concern Group; artikkel 45 foreskriver fremtidige demokratiske valg av byregjeringens leder.

I 2006 fornyet gruppen seg på nytt, denne gang gjennom at et nytt politisk parti ble dannet, Civic Party. Jurister dominerte partiet ved dannelsen, og har fortsatt å spille en vesentlig rolle i partiet.

Protestbevegelsen i 2019

I 2019 ble lovgivning en kilde til de mest omfattende protestene i Hongkongs historie.

Under et besøk på Taiwan i 2018 drepte en mann fra Hongkong sin kjæreste. Han returnerte til Hongkong før han ble arrestert. Det fantes ingen avtale eller lovhjemmel for å utlevere drapsmannen til Taiwan. Hongkong-myndighetene så da sitt snitt til å fremme et lovforslag som ville åpne for utlevering til såvel Taiwan som fastlands-Kina.

Lovtekstens formulering garanterte ikke byens innbyggere en ankerett. Dermed var prinsippet om autonomi i Hongkongs rettsvesen gjennom Court of Final Appeal truet. Opposisjonen fryktet at med en slik lov ville kritikere av kommunistpartiet kunne bli krevd utlevert til fastlands-Kina.

Protester og vendepunktet 12. juni

6. juni 2019 defilerte tre tusen av byens advokater i Hongkongs gater i protest mot lovforslaget. Advokatsamfunnet hadde tidligere gått til stille protester mot byregjeringen ved fire anledninger.

9. juni arrangerte en koalisjon av pro-demokratiske krefter en protestmarsj med krav om at utleveringsloven måtte trekkes. Ifølge arrangøren deltok om lag en million hongkongere. Men byregjeringen insisterte på å fullføre lovbehandlingen etter planen.

12. juni skulle loven annengangsbehandles i LegCo. Førti tusen protesterende okkuperte gatene rundt byparlamentet. De lyktes i å blokkere tilgangen til bygningen, og lovbehandlingen måtte utsettes.

Men den vellykkede protesten fikk en høy pris: Politiet angrep gateokkupantene med metoder som opprørte befolkningen, blant annet ble tåregassgranater skutt inn i folkemengder uten gode fluktveier. Politiets brutalitet denne dagen er dokumentert i en rapport fra Amnesty International.

Nye krav: Demokrati og gransking av politiet

Scenene som hadde utspilt seg 12. juni var bakgrunnen for en rekordstor protestmarsj den 16. juni. Organisatorene påsto at to millioner mennesker deltok, mens en stordata-analyse av en opposisjonsavis kom fram til at deltakelsen var 1,44 millioner.

Som en reaksjon på politiets framferd 12. juni og byregjeringens manglende vilje til å lytte, utvidet protestbevegelsen sine krav med fire nye punkter. Et av dem var et fornyet krav om frie demokratiske valg, slik at befolkningen kunne ansvarliggjøre myndighetene.

Et annet krav var en uavhengig granskning av handlinger som protestbevegelsen mente var et grovt mislighold av politiets voldsmonopol. Myndighetenes svar var en interngransking, som skulle få troverdighet ved at utenlandske eksperter deltok.

Men i desember trakk samtlige utenlandske eksperter seg fra granskingen. De begrunnet avgjørelsen med at de ikke kunne stå inne for en etterforskning med de begrensningene som hadde blitt lagt på deres undersøkelser. De ble for eksempel nektet å kalle inn vitner til intervju.

Protestene fortsatte gjennom høsten 2019. I nyhetsbildet i vestlige land dominerte etter hvert rapporter om voldsomme konfrontasjoner mellom politi og enkelte grupper av demonstranter. Men dette var også en periode med titalls nye fredelige demonstrasjoner med deltakelse av opp mot en million hongkongere. Den siste ble gjennomført 1. januar 2020. Etter dette gjorde pandemien det umulig å gjennomføre massedemonstrasjoner.

Sikkerhetsloven

Mens de mest intense konfrontasjonene mellom opprørspoliti og studenter var i ferd med å ebbe ut mot slutten av november 2019, ble det avholdt et distrikstvalg. Valgdeltakelsen skjøt i været, fra 47 prosent i 2015 til 71,2 prosent. Representanter som støttet opposisjonen gikk seirende ut i 388 kretser, mens pro-Beijinggruppen vant 62 kretser.

I månedene etterpå la pandemien et lokk over Hongkong. 18. april kom det en uttalelse fra sentralmyndighetenes representanter i Hongkong om at de har myndighet til å «veilede» byregjeringen. Dette var ifølge byens advokatforening i strid med Basic Law.

Samme dag anholdt hongkongpolitiet 15 av byens mest prominente demokratitilhengere. De ble anklaget for å ha organisert og deltatt i ikke-autoriserte demonstrasjoner i 2019. IBA (The International Bar Association) krevde i en uttalelse at alle arresterte måtte settes fri og at anklagene måtte trekkes.

Loven skrives i Beijing

28. mai gjorde den Nasjonale Folkekongressen i Kina et vedtak om en sikkerhetslov for Hongkong, og ga kommunistpartiets stående komité myndighet til å kunngjøre loven i Hongkong. Loven ville ikke innføres som stipulert i Basic Law, men i stedet lagt inn i Annex III.

Argumentet til Beijing var at loven var knyttet opp mot utenrikssaker, og at kunngjøringen derfor var lovlig etter artikkel 18. Men Hongkongs advokatforening kritiserte avgjørelsen: Det var høyst usikkert på om loven ville bli praktisert i tråd med FNs Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som er innskrevet i Basic Law.

Artikkel 23 pålegger Hongkong selv å innføre en sikkerhetslov, samtidig som byens autonomi ikke omfatter forsvars- og utenrikssaker. Da blir det et paradoks når vedtaket i Beijing om kunngjøring begrunnes med at sikkerhetsloven er hinsides byens autonomi.

Loven ble kunngjort i Hongkong på kvelden 30. juni 2020. Det ble ikke gjennomført konsultasjoner med byregjeringen eller andre i Hongkong i denne prosessen. Artikkel 18, som altså er grunnlaget for kunngjøringen, har et krav om at slike konsultasjoner skal finne sted.

Rettspraksis i Hongkongs snus på hodet

Alt som hadde mobilisert protestene mot forsøket på å innføre en sikkerhetslov i 2003 var på plass i 2020-varianten. På flere områder var den Beijing-skrevne utgaven mer inngripende, blant annet gjaldt dette definisjonen av hva som var omfattet av forbrytelsen «løsrivelse» (secession), ved at vilkåret om oppfordring til bruk av makt ble fjernet.

Det ble opprettet en egen enhet i politiet, med utvidede fullmakter. Rettssaker skal ledes av dommere som er håndplukket av byregjeringen. Fram til en sak blir brakt for retten skal tiltalte som hovedregel behandles som skyldig, og nektes løslatt mot kausjon. Saker kan føres uten jury, og dette har blitt hovedregelen.

Sikkerhetsloven er ekstraterritoriell og universell: Hvem som helst, hvor som helst, kan bli siktet. Også for uttalelser fremsatt utenfor Hongkong. I løpet av juli og august ble flere personer i utlandet etterlyst, blant dem en amerikansk statsborger.

Med sikkerhetsloven i hånd krevde hongkongmyndighetene at den britiske NGO'en Hong Kong Watch måtte stenge nettstedet sitt i mars 2022. Paul Harris, som ledet Hongkongs advokatforening da sikkerhetsloven ble innført, forlot Hongkong umiddelbart etter et politiavhør i mars 2020.

Vitalisering av fagbevegelsen

Sikkerhetsloven har satt sitt preg på Hongkong. Opposisjonspressen har blitt tvunget til å avvikle driften. Flere journalister, redaktører og eiere har blitt anholdt. Som et resultat av denne utviklingen raste Hongkong 68 plasser på pressefrihetsrangeringen til Reportere uten grenser fra 2022.

En viktig side ved protestbevegelsen i 2019 var en vitalisering av fagbevegelsen: Det ble dannet mange nye pro-demokratiske foreninger, og eksisterende foreninger ble møteplasser for regimekritikere. Nå er svært mange av dem lagt ned.

Mange NGO'er har også måttet kastet inn håndkleet. Hongkongalliansen (HKA), som ble dannet under protestene på Den himmelske freds plass i 1989, ble anklaget for å stå i ledtog med fremmede makter. HKA sto blant annet bak årlige markeringer den 4. juni, dagen da kinesiske myndigheter satte inn det militære mot studentene i Beijing.

Høsten 2021 besluttet Amnesty International å legge ned sine to kontorer i Hongkong. Avgjørelsen ble begrunnet med at sikkerhetsloven hadde ført til at arbeid for menneskerettigheter var blitt svært risikofylt.

Fra aspirerende demokrati til diktatur

I opptakten til et planlagt LegCo-valg i 2020, avholdt opposisjonen et primærvalg i juli .

Men et halvt år senere, den 6. januar 2021, en dag da verdens øyne var rettet mot Washington, ble omtrent alle som hadde hatt roller under primærvalget anholdt av politiet i en koordinert aksjon ved morgengry. De ble anklaget for å ha forsøkt å undergrave nasjonen.

LegCo-valget ble utsatt i mer enn et år. I mellomtiden var nesten alle opposisjonspolitikere i fengsel eller i eksil i utlandet. I mars 2021 benyttet kommunistpartiets stående komite seg av smutthullet i artikkel 159 og endret valgordningen gjennom et lovtillegg.

Andelen direktevalgte plasser i LegCo ble redusert fra femti prosent til 22 prosent. Minst like viktig var begrensninger i hvem som får stille til valg: Kun «patrioter». I kommunistpartiets forståelse er skillet mellom partiets ledelse og nasjon utvisket. Å være patriot er ensbetydende med å legge vekk all opposisjon mot Xi Jinping.

Utpekingen av byregjeringen har vært kontrollert fra Beijing. Med sikkerhetsloven blir Basic Law overkjørt med et parallelt rettsvesen som setter til side sivile og politiske rettigheter. Etter omleggingen av valgordningen har befolkningen i Hongkong ikke lenger noen reell innflytelse over sammensetningen av den lovgivende forsamlingen.

Hongkong ble lovet autonomi i femti år. En vurdering halvveis ut i perioden er at byen har gått fra å være et aspirerende demokrati til et diktatur.

Tre sentrale jurister

Chow Hang-tung, Martin Lee og Margaret Ng har på hver sin måte kjempet for rettsstaten i Hongkong. Lee og Ng ble i 2019 hedret med pris fra den internasjonale advokatforeningen IBA for sitt arbeid med menneskerettigheter.

Chow Hang-tung (38) var i gang med studier på et doktorgradsprogram i geofysikk ved Cambridge-universitetet i England da hun fattet interesse for menneskerettigheter.

Hun avbrøt utdannelsen i Cambridge, og startet sitt jusstudium i Hongkong som 25-åring. Etter å ha fullført studiet begynte hun å arbeide som advokatfullmektig.

I en lang reportasje som Reuters publiserte i fjor, blir leserne presentert for en dedikert og selvoppofrende menneskerettighetsadvokat. Ikke sjelden jobber hun gjennom natten. Mye av arbeidet hun gjør er pro bono.

Chow ble valgt til nestleder for en solidaritetsorganisasjon for demokrati i fastlands-Kina (Hongkongalliansen) i 2015.

Da lederen ble fengslet i april 2021, ble hun organisasjonens fungerende leder.

4. juni-markeringen av massakren etter protestene på Den himmelske freds plass ble erklært ulovlig samme år. Dette hadde vært en årviss markering der folk hadde tent lys for å minnes ofrene i Beijing.

Chow oppfordret befolkningen til å tenne et lys der de kunne, om det så var i hjemmet. Dette ble hun arrestert for, og senere dømt til 15 måneder i fengsel.

Hun har også fått andre dommer for sin aktivisme, og har siktelser for brudd mot sikkerhetsloven mot seg som foreløpig ikke har vært behandlet i retten.

Pressen får rapportere fra høringer

Chow har fortsatt arbeidet fra sin fengselscelle der hun har sittet i mer enn 18 måneder nå. Chow søker hele tiden å utfordre rettsvesenet i Hongkong. I august 2022 vant hun en ankesak om et forbud mot at pressen kunne referere fra høringer med tilknytning til saker som gjelder siktelser etter sikkerhetsloven.

I desember 2022 forsvarte hun Hongkongalliansen i en rettssak som gjaldt utlevering av dokumenter som aktoratet påsto skulle bevise en sammensvergelse med fremmede makter.

Samme måned fikk hun omstøtt dommen på 15 måneder i fengsel for 4. juni-markeringen i 2021.

Martin Lee: Deltok i arbeidet med Hongkongs Basic Law

Martin Lee (84) fikk sin juristutdannelse i Storbritannia. Som advokatfullmektig fikk han kontakt med det kinesiske kommunistpartiet da han forsvarte noen av byens kommunister i rettssaker etter Maoist-opptøyene i 1967.

Lee var leder for Hongkongs advokatforening mellom 1980 og 1983.

Lee deltok i arbeidet med å utarbeide minigrunnloven Basic Law fra 1985, men ble fjernet av sentralmakten i 1989, da han i sterke ordelag fordømte angrepene på studenter som hadde protestert på Den himmelske freds plass i mai og juni.

Grunnla pro-demokratisk parti

Lee ble først valgt inn i LegCo i 1985. Der var han en tydelig stemme i sin støtte for menneskerettigheter, og kravet om demokratiske reformer. I 1990 grunnla han Hongkongs første pro-demokratiske politiske parti.

Ved en sammenslåing i 1994 ble Democratic Party dannet. Dette har vært det ledende opposisjonspartiet i LegCo i perioden etter innlemmelsen i folkerepublikken i 1997. Lee var partileder fram til desember 2002. Med et kort avbrudd hadde han sete i LegCo fra 1985 til 2008.

18. april 2020 var Lee en av 15 profilerte demokratitilhengere som ble arrestert med anklager om å ha organisert en protestmarsj som myndighetene påsto var ulovlig. Han ble løslatt mot kausjon samme dag. Lee var en av de ni som senere ble funnet skyldig etter tiltalen. 16. april 2021 ble han idømt en betinget straff på 11 måneder i fengsel.

Martin Lee ble i 2019 hedret med IBA award for Outstanding Contribution by a Legal Practitioner to Human Rights, sammen med Margaret Ng.

Margaret Ng: Jurist og spaltist

Margaret Ng (75) er en av Hongkongs fremste intellektuelle. I tillegg til sin jusutdannelse oppnådde hun en dr. Philos.-grad ved Boston University for litteraturstudier.

Med et kort avbrudd var Ng justissektorens representant i LegCo fra 1995 til 2012. Hun har også vært visesjefredaktør i avisen Ming Pao, og spaltist i den største avisen i Hongkong, South China Morning Post.

Ng var en av grunnleggerne av Basic Law Article 45 Concern Group i 2003, som arbeidet for demokratiske valg i Hongkong. I 2006 var Ng en av seks stiftere av opposisjonspartiet Civic Party. Hun var også en av grunnleggerne av den pro-demokratiske nettavisen Stand News.

I likhet med Martin Lee ble Ng arrestert 18. april 2020 med anklager om å ha organisert en ulovlig protestmarsj. Hun ble løslatt mot kausjon samme dag, og senere funnet skyldig etter tiltalen. For Ngs del ble resultatet en betinget straff på 12 måneder i fengsel.

Anklaget for å utgi «oppviglersk lesestoff»

29. desember 2021 gikk politiet til aksjon mot Stand News. Sammen med blant annet avisens redaktør, ble Ng arrestert. De ble anklaget for å være «ansvarlige for å utgi oppviglersk lesestoff» (conspiracy to publish seditious publications).

11. mai 2022 var Ng en av fire som ble arrestert for å ha vært bestyrere i en humanitær hjelpeorganisasjon. Organisasjonen hadde bistått ungdom som hadde hatt behov for økonomisk støtte til å dekke kostnader for medisinsk og juridisk assistanse i 2019. De fire ble anklaget for brudd mot sikkerhetslovens punkt om sammensvergelse med fremmede makter.

Margaret Ng ble i 2019 hedret med IBA award for Outstanding Contribution by a Legal Practitioner to Human Rights, sammen med Martin Lee.