- Vår egen bransje sliter

– I kveld skal vi ikke diskutere om likestillingen eller arbeidet med mangfold har gått for langt. Vi legger til grunn at det ikke er tilfelle, sa Due da hun innledet til arrangementet Hjort Talks nylig.

Advokatfirmaet hadde invitert ledere og samfunnsdebattanter til en helaften om mangfold og likestilling i norsk næringsliv.

– Vi tok initiativ til arrangementet fordi vi mener samfunnet og arbeidslivet blir bedre med mangfold. I tillegg har vi i Hjort og advokatbransjen våre utfordringer når det kommer til mangfoldsarbeid. Derfor ønsket vi å invitere ulike bransjer for å lære av hverandres erfaringer, sier Due.

– Jeg tror vår generasjon har en blindsone når det kommer til mangfold. Det har vært mye fokus på likestilling mellom kvinner og menn. Dette er noe man lett kan se og måle. Men flere av de områdene som skaper mangfold i stort, er mindre synlige. Jeg mener at vi også må være opptatt av de mangfoldsspørsmålene som ikke er så synlige, sier partner Kristin Veierød.

Over sytti prosent kvinner på fakultetene

– Vi må erkjenne at vår egen bransje sliter. Vi ser at det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig kjønnsbalanse på alle stillingsnivåer, og tilstrekkelig mangfold. Dette til tross for at sytti til åtti prosent av studentene på det juridiske fakultet er kvinner, og andelen studenter med annen etnisk bakgrunn ligger på ti prosent, sa Due.

Kvelden kulminerte med en panelsamtale med Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Claus Jervell, tidligere leder av Mannsutvalget, Kjetil Skeide Edvardsen, tidligere statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Linn Huse-Amundsen, direktør for mennesker og organisasjon i NAV, Lisa Cooper, CEO i Catalysts Consulting, og Tone Lunde Bakker, CEO i Eksfin.

- Lever langt unna styrerommene

Due, som sammen med Kristin Veierød ledet debatten, spurte panelet om hvilke virkemidler som fungerer best for å sikre mangfold.

Flere av deltakerne trakk frem lovgivning som et viktig verktøy.

– Før var holdningen at siden det er så få kvinner i bransjen, er det få kvinner som har kompetanse til å sitte i styrene. Etter at den nye lovgivningen om kjønnsbalanse i styrer kom, er tilbakemeldingen at flere innser at man ikke nødvendigvis må være yrkessjåfør for å sitte i styret, men at det er mange dyktige kvinner med annen bakgrunn som er svært egnet. Dette hadde aldri skjedd uten lovverket, sa Brodtkorb.

Til dette påpekte Jervell fra Mannsutvalget at de fleste nordmenn lever liv langt unna styrerommet.

Les Advokatbladets kartlegging:

Kvinneandelen i partnerskapene skyter fart

– Jeg er for kvotering i styrer. Men det er viktig å huske på at det mest kjønnsdelte arbeidslivet i Norge finner man i arbeiderklasseyrkene. Det gjøres nesten ikke noe overordnet, langsiktig politisk arbeid for å endre dette.

– Hvis vi skal snakke om likestillingspolitikk og kvotering, må vi derfor utvide blikket fra de som er på toppen. Vi må ha hverdagslikestilling.

– Det er litt tøft

Ifølge Bakker i Eksfin er det ikke bare nødvendig med kvinner i styrene, men også i ledelsen.

– Jeg tror at jo bredere ledelse vi har, dess mer siler det også ned i resten av organisasjonen.

Bakker mener måltall (key performance indicators; KPI-er) kan være effektive for å sikre større mangfold i ledelsen.

 – Det viktigste et styre kan gjøre for å få en ledelse til å fokusere på mangfold, er gjennom KPI-er. I en organisasjon hvor man får bonus og lønn basert på hvilke resultater en leverer, vil dette være effektivt. Da kan man ha en KPI på hvor mange kvinner du skal ha på ledernivåer i hele organisasjonen og i konsernledelsen.

– Vi må tørre å sette mål – ikke bare interne mål, men også KPI-er som følges opp årlig. Det er litt tøft, men da skjer det noe.

– Har vi en blindsone?

– I Hjort har vi som mål å speile mangfoldet på universitetet med hensyn til kjønn på alle nivåer og etnisk bakgrunn. Men snakker vi som firma til den gjengen vi faktisk ønsker å rekruttere, spurte Veierød.

I Eksfin har de oppnådd et bredt mangfold av ulike nasjonaliteter blant de ansatte. Dette handler ifølge Bakker i stor grad om kulturen på arbeidsplassen.

– Kulturen kommer også til uttrykk når vi lager stillingsannonser. Her er vi tydelige på formuleringer som inviterer til mangfold. Og når kandidater kommer til oss, kan vi fortelle at vi har mange fra forskjellige nasjonaliteter. Det hjelper mye.

– Kan begynne i dag

Til Jervells etterlysning av oppmerksomhet rundt alminnelige ansatte, fortalte Edvardsen at regjeringen i fjor kom med et tildelingsbrev til alle underliggende etater som krever at det rapporteres på hvorvidt det ansettes flere med funksjonsvariasjoner enn året før.

– Her stilles konkrete krav til alle statsbedrifter og nedover. I tillegg mener jeg vi må snakke sant om disse tingene. Det er blitt sagt at det er vanskelig å ansette folk som er annerledes enn oss selv. Det er det. La oss snakke sant om det. Sammen vil dette skape en endring, tror jeg.

Huse-Amundsen i NAV trakk frem betydningen av enkeltmennesket.

– Både i panelet og salen sitter det mange som har beslutningsmakt og store nettverk. Vi kan starte akkurat nå med å være nysgjerrige på hverandre. Vi må ha KPI-er og lovverk, men vi må også gå inn i oss selv og se på hvilke ubevisste fordommer vi har.

 – Vi kan gi firmaene bedre tid

Juridisk direktør i DNB og leder av Advokatforeningens utvalg for internadvokater, Audun Moen, tok til orde for at næringslivet kan være med å påvirke til større mangfold i advokatfirmaene de kjøper tjenester av.

– For det første har jeg tro på et fastprisregime. Hvis vi i næringslivet stiller krav til at oppdraget skal løses på fastpris, vil det premiere advokatfirmaene som jobber mest effektivt og har fokus på å skape gode kundeopplevelser.

Han trakk også frem tidsperspektivet.

– Vi kan velge å gi firmaene bedre tid til å planlegge arbeidet. Og vi som innkjøpere må kreve å få identifisert talentene i advokatfirmaene. Det nytter ikke å rope på flere kvinnelige partnere hvis vi tar kontakt med den samme mannen hver gang vi trenger en advokat, sier Moen.

– Viktig med synlige rollemodeller

Senioradvokat Stine Bjørnstad i Hjort mener arrangementet var et positivt tilskudd til mangfoldsdebatten.

– For meg er det betydningsfullt å ha kvinnelige rollemodeller i firmaet. Når man ser at det er mulig å være managing partner eller styreleder og kvinne, gjør dette noe med perspektivet man har, sier hun.

– Jeg synes det er fint at man har en praktisk tilnærming til spørsmålet. Det er ikke nok å snakke om likestilling. Det avgjørende er at man faktisk arbeider med å implementere mangfoldstiltak og gjør de endringene som trengs i arbeidshverdagen, slik at det er mulig å stå i advokatrollen livet ut.