Nordia Law har kontorer i Oslo, Gøteborg, Helsinki, København og Stockholm, og består av nærmere seksti advokater. Anton Forssten jobber hovedsakelig med tvisteløsning og selskapsrett
Foto: Nina Schmidt
- Å kreve fremmøte fem dager i uken fremstår firkantet
Selv satt han i Sverige på hjemmekontor i drøye halvannet år og jobbet opp mot norske klienter og domstoler. Men YA-toppen liker seg best på kontoret, og tror at firmaer som ikke tilbyr fleksibilitet vil tape på sikt.
Anton Forssten (31) er advokat og partner i Nordia Law i Oslo, og er leder av Yngre Advokater i Oslo og sentralt. Han sitter også som observatør for YA i Advokatforeningens hovedstyre.
Norskutdannede Forssten er svensk, og flyttet i fjor fra Strømstad til Oslo, etter å ha pendlet over svenskegrensen i en årrekke.
– Helt generelt så tror jeg en fleksibel arbeidshverdag vil ha veldig mye å si for hvor unge advokater ønsker å jobbe. I løpet av pandemien har folk skjønt at man kan jobbe andre steder enn på kontoret. Selv satt jeg i Sverige og jobbet. Det gikk helt fint, sier Forssten.
Personlig synes han det er lettere å holde fokus på kontoret, og også å skille mellom jobb og fritid.
– På jobb kommer man på en måte inn i en ny sone, og tenker ikke på at man kanskje burde sette i gang en vaskemaskin, slik man gjør hjemme, sier han.
Han er litt skeptisk til full fleksibilitet i advokatbransjen.
– For samholdet og det kollegiale er tilstedeværelse viktig. Det er også mye lettere å stille faglige spørsmål ved kaffemaskinen, eller ved å svinge innom en kollega på kontoret, fremfor å plukke opp telefonen og ringe. Dette er viktige fordeler ved å være på kontoret.
Lite attraktivt
Men et firma som ikke gir de ansatte fleksibilitet, vil absolutt ikke være like attraktivt, mener Forssten.
– En arbeidsgiver som krever fremmøte fem dager i uken og er veldig rigid, vil fremstå firkantet og unødvendig vanskelig. Da vil dette kanskje være et tegn på en mer helhetlig, strengere holdning i firmaet.
Som YA-representant er han ikke blitt kontaktet av noen som har hatt lyst til å ha hjemmekontor, men ikke fått lov, eller motsatt.
– Alt fra de minste til de største firmaene har hatt hjemmekontor under pandemien, og veldig mange har fortsatt med det.
Må ta hensyn
Advokater kan ikke jobbe hvor som helst, påpeker han.
– Av hensyn til taushetsplikten må man jobbe et sted der man kan sitte uforstyrret og snakke åpent. Derfor er det ikke greit å sitte på et bibliotek eller på en kafé for visse type oppgaver. Jeg var nylig på ferie i Frankrike, og da satt jeg i hagen der og jobbet. Jeg har også jobbet en del fra Spania, det gikk også fint.
Digitale rettssaker, derimot, er han ikke så glad i.
– Jeg har en del prosedyreoppdrag, og da synes jeg det er mye lettere å være i retten. Da får man et inntrykk også av kroppsspråket, noe som lett glipper i digitale rettsmøter. Dette gjelder også forhandlinger; det er mye lettere å sitte rundt et bord og forhandle, enn å forhandle digitalt.
Han er sikker på at hjemmekontoret er kommet for å bli.
– Men i hvilken utstrekning, gjenstår å se. Mange firmaer ser nå en mulighet til å spare en del penger på å ha mindre kontorlokaler.
En arbeidsgiver som ønsker at folk skal komme til kontoret, må ha noe å lokke med, mener han.
– Kanskje en bra lunsj eller et treningstilbud; noe som gjør reisen dit verdt det. Men alt dette er veldig individuelt. Jeg vet om folk som hater smalltalk og mener Covid er det beste som har skjedd dem, fordi de slipper å jobbe på kontoret. Men selv trives jeg i et miljø med mennesker rundt meg.
