Historisk: USA har fått sin første svarte kvinne som høyesterettsdommer
Med et knepent flertall i senatet, ble Ketanji Brown Jackson godkjent som ny dommer i amerikansk Høyesterett. Norske domstoler har fremdeles en vei å gå: I 2020 hadde kun tre prosent av dommere og dommerfullmektiger minoritetsbakgrunn, ifølge DA.
Da den liberale høyesterettsdommeren Stephen Beyer (83) i januar annonserte at han ville gå av med pensjon, kunngjorde president Joe Biden i en tale at personen han kom til å nominere som Beyers etterfølger ville bli «den første svarte kvinnen som noensinne er nominert til USAs høyesterett».
I slutten av februar ble det kjent at Ketanji Brown Jackson var nominert til å innta setet i Høyesterett etter Beyer, og onsdag denne uken var det duket for dommer-valg i senatet.
Med 53 mot 47 stemmer ble det skrevet historie i amerikansk Høyesterett: Jackson ble godkjent som høyesterettsdommer, og ble dermed USAs første svarte kvinne i en slik stilling.
Av de 53 senatorene som ville gi Jackson en plass i Høyesterett, var kun tre av dem republikanere. Både Jackson og Beyer regnes som liberale, og den nye utnevnelsen vil derfor ikke endre den politiske sammensetningen i domstolen.
Tre prosent med minoritetsbakgrunn
– Jackson er en svært dyktig jurist, og det var nok på høy tid at USA fikk en svart kvinne inn i en slik rolle, sier kommunikasjonssjef Yngve Brox i Domstoladministrasjonen.
Han kan samtidig fortelle at minoritetsmangfoldet i norske domstoler fremdeles er begrenset. Ifølge statistikk fra DA var det i 2020 kun tre prosent av dommere og dommerfullmektiger med minoritetsbakgrunn i Norge.
– Det er svært få søkere med flerkulturell bakgrunn til utlyste dommerstillinger, det er helt klart en utfordring her i Norge. Innstillingsrådet er avhengig av de kandidatene de får når stillinger blir utlyst.
– Det er vanskelig å si hva som kan være årsakene til at det er så få søkere med slik bakgrunn. Dette er en utvikling vi må følge med på. Vi vet jo at det er uteksaminert en god del jurister med innvandrerbakgrunn, og mange av disse begynner å få betydelig erfaring som advokater, forteller Brox.
– Verdifullt med dommer-mangfold
– Bør det iverksettes noen tiltak for å øke minoritetsmangfoldet i norske domstoler?
– Det viktigste vil alltid være at det er de beste og mest faglig kompetente juristene som ansettes i dommerstillingene – uavhengig av faktorer som går ut over det rent faglige. Vi skal være glade for at politiske faktorer, som vi ser at spiller en viktig rolle ved amerikanske dommerutnevnelser, ikke spiller en rolle her til lands.
– Men nå som det også er såpass mange jurister med minoritetsbakgrunn, så er det mulig at det etter hvert må vurderes nærmere om det er noe som kan gjøres på denne fronten. Det er absolutt verdifullt at utviklingen i retningen av økt mangfold også kan vises i dommerkorpset, sier Brox.
