Gir ut to bøker om rettsstaten og debuterer som barnebokforfatter

Rundt førti år har gått siden professor Hans Petter Graver ga ut sin første bok. Den gang om oppbygningen av Oljedirektoratet og sikkerhet knyttet til oljevirksomhet. Siden da har han gitt ut om lag tjue verk – litt avhengig av hvordan man teller.

De to ferskeste finner veien til butikkhyllene nå i skrivende stund, og selv om Graver kan regnes som en rutinert forfatter, har han her begitt seg ut i ukjent farvann: Barnebøker.

– Jeg ble nysgjerrig på hva norske barn egentlig lærer om domstolenes uavhengighet og rettsstaten. Jeg gikk gjennom læreplaner og læremidler, og til min overraskelse så jeg at de nesten ikke lærer noe om dette i det hele tatt. Det betyr at vi har et vesentlig hull i beredskapen vår når det gjelder å forsvare rettsstaten, fordi kunnskapsnivået antakeligvis er veldig lavt, sier jussprofessoren.

Dermed tok han saken i egne hender.

Til kamp for rettsstaten

Rettferdighetens helter

Utgivelsesår: 2026
Forlag: Spartacus
Antall sider: 101
Pris: 349 kroner

Resultatet er boken «Rettferdighetens helter», der håpet er å engasjere barn mellom 12 og 16 år. Han er også aktuell med boken «Kampen for rettsstaten».

Ulike målgrupper til tross, har de et felles mål: Å øke kunnskapen om rettsstaten for å hegne om det liberale demokratiet. Skal vi kunne forsvare rettsstaten, må «folk flest» både vite om og forstå betydningen av den, mener Graver.

– Rettsstaten er truet. Jeg tror ikke at institusjonene våre, som domstolene og forvaltningen, kan stå imot press alene dersom ikke befolkningen støtter opp om rettsstaten og de liberale institusjonene, sier han. 

– Derfor er det avgjørende å utbre kunnskap om hva de er og hvorfor de er viktige.

Det liberale demokratiets skjold

Professoren, som i fjor fylte sytti, arbeider ved Institutt for privatrett i Oslo. I mange år har han skrevet fagartikler, men først og fremst på engelsk. Selv mener han det er på tide å gjøre stoffet tilgjengelig for et norsk publikum.

Flere internasjonale krefter trekker nå i autokratisk retning.

– Jeg vil at folk skal vite at hvis vi skal bevare det liberale demokratiet, kan vi ikke stole på at systemet ivaretar seg selv. I land som Ungarn og Tyrkia er rettsstaten mer eller mindre fjernet. Folk må selv stille opp, forsvare institusjonene og holde politikerne, forvaltningen og domstolene i ørene, slår Graver fast.

I «Kampen om rettsstaten» lokker Graver frem lesernes engasjement allerede fra første side ved å minne om karakteren Josef K. i den kjente Franz Kafka-boken «Prosessen». 

Josef K. blir arrestert og viklet inn i en omstendelig rettslig prosess, uten å få vite hva han er anklaget for. Han blir ikke fengslet, men er likevel fanget i et torturpreget nett av juss, makt og politikk. Ved hjelp av Josef K. viser Graver kontrasten mellom en velfungerende rettsstat og en rettsstat for fall.

Gjennom boken spiller særlig USA, Ungarn og Polen en vesentlig rolle i fortellingen om demokrati, autokrati, rettsstat og maktforandringer. Leserne møter titler som «Motstand fra dommere», «Kan det skje her?» og «Er det så farlig?».

– I USA ser vi hvor vanskelig det er å mobilisere folk selv om rettsstaten bygges ned. I Polen derimot, klarte dommerne, politikere og opposisjonen å mobilisere befolkningen slik at de fikk skiftet ut regimet etter to perioder. Det krever at folk vet hva som skjer, og at de engasjerer seg følelsesmessig.

Rettstatsoptimisten

«Begivenhetene i USA utfolder seg mens jeg skriver. En dag tar Trumps periode slutt. Det er ikke godt å si hvordan USA vil utvikle seg da – om det vil gjenetablere et styre som respekterer lov og rett, og som anerkjenner domstolene som legitime håndhevere av grenser for makten, eller om det vil fortsette sin ferd bort fra et konstitusjonelt styresett.»

Slik skriver Graver i forordet til boken. Kan skadene etter nedbyggingen av et demokrati og en rettsstat reverseres? Det er et vanskelig spørsmål, mener han.

– I land som Kina, Venezuela og deler av Midtøsten ser det dårlig ut. USA er i en særstilling fordi de har vært gjennom slike sykluser før. De har hatt faser med nedbygging av liberale institusjoner, men har kommet seg opp igjen. Jeg velger å være optimist og tro at det vil snu, selv om ingen kjenner konsekvensene av det som skjer i mellomtiden.

– Polen er et eksempel på hvor vanskelig det er å gjenopprette ting. Selv med et nytt flertall som ønsker å bygge opp institusjonene, er samfunnet så polarisert at partiene ikke anerkjenner hverandre som legitime deltakere. Da er skaden vanskelig å reparere.

Fiksjon og fakta

«Rettsstat», «demokrati», «uavhengige domstoler», «legalitetsprinsipp». Jussen renner over av begreper som av mange kan oppleves som utilgjengelige. Hvordan skriver man barnebok om slikt?

– Å skrive for barn var en helt ny og stor utfordring. Jeg tok utgangspunkt i heltehistoriene fra den forrige boken min («Jussens helter» red.anm.), fordi jeg tror det er lettere å fenge barn med fortellinger om mennesker, skurker, ofre og helter enn med abstrakte begreper, forteller forfatteren.

Kampen om rettsstaten

Utgivelsesår: 2026
Forlag: Dreyer
Antall sider: 218
Pris: 399 kroner

– En konsulent i forlaget inspirerte meg til å slippe den faglige tilbakeholdenheten litt. Jeg har diktet opp dialoger for å gjøre det mer levende, noe jeg ellers ikke ville gjort som forsker.

Graver har også samarbeidet med illustratør og tegneserieforfatter Kristian Krogh-Sørensen, så boken er rikt illustrert.

– Dette var en lærerik prosess som jeg tror vil være nyttig også når jeg skriver for voksne senere. Jeg har forsøkt å gjøre konseptet «rettferdighet» relaterbart. Jeg bruker eksempler som fotball og 17. mai for å knytte det til barnas egen hverdag. I voksenboken starter jeg mer teoretisk med NAV-skandalen og Irak-krigen, men i barneboken valgte jeg Robin Hood og Magna Carta.

Skeptisk til autoriteter

Hans Petter Graver har etter hvert blitt en traver innenfor juridisk faglitteratur. På spørsmål om han har en favorittsekvens i noen av bøkene sine, kommer svaret kjapt.

– Jeg har alltid hatt en skeptisk holdning til autoriteter. I læreboken min i forvaltningsrett skrev jeg i et metodekapittel at grunnen til at folk følger rettsregler, ikke er at jussen er objektiv, men at det stort sett skyldes fantasiløshet og likegyldighet at folk ikke opponerer, utdyper han og viser til 6. utgave av «Alminnelig forvaltningsrett» side 25, hvor det heter at:

«Ofte hevdes det at de fleste rettsspørsmål har en klar og enkel løsning, og at tvilsspørsmålene hvor det er rom for flere løsninger, er forbeholdt grensetilfellene. I virkeligheten er det omvendt. 

De virkelig klare tilfeller er ytterst få. For det overveiende antall tilfeller er det ikke noe entydig svar å finne eller noe riktig resultat å komme til. Det bare virker som om rettslige spørsmål har et svar på grunn av forhold som likegyldighet, autoritetsfrykt og fantasiløshet hos dem som skal fastlegge rettsspørsmål, og dem som skal leve med rettsregler.»

– Jeg la det inn som en liten provokasjon til studentene.