Slik begår du statskupp

Til forskjell fra tidligere, da autoritære ledere brukte vold for å bekjempe sine meningsmotstandere, finnes det i dag langt mer sofistikerte teknikker for å tilrane seg makt.

Trikset, om vi skal forstå Jørn Øyrehagen Sunde og Hans Petter Graver rett, er å utnytte demokratiet mot seg selv.

– I dag ser vi at dreiningen i retning av et autokrati tilsynelatende skjer legalt, ved hjelp av de demokratiske institusjonene, forklarer Sunde.

Sunde og Graver, som er professorer ved Universitetet i Oslo, har gått med på å avsløre hvordan man, tilsynelatende lovlig, kan begå et statskupp i Norge.

– Men bør vi gi bort oppskriften? spør Graver.

De tar sjansen.

Juks og fanteri

Før man skal gå i gang med å bryte ned rettsstaten, kan det være nyttig å være klar over kompleksiteten i dagens autokratier.

Fellesnevneren for disse regimene er at de har regler og demokratiske institusjoner som tilsynelatende fungerer. I realiteten er det de driver med likevel juks, forklarer Graver.

– Det som gjør det vanskelig å gjennomskue et autokratisk regime, er at hvert enkelt grep, som en endring i valgloven eller ny kriselovgivning, gjerne kan forsvares. Ofte har frie demokratier tilsvarende ordninger og lovgivning, uten at dette innebærer en undergraving av rettsstaten.

Det er derfor summen, og ikke minst ønsket om å tilrane seg makt, som skaper et autokrati, ifølge professorene.

1. Lag en krise

Ifølge Graver er et fellestrekk ved autokratier at de etablerer en situasjon hvor de kan definere sin egen kompetanse, og begrense kontrollen fra andre institusjoner.

En maktsyk regjering bør med andre ord fokusere på å sikre seg mest mulig spillerom på bekostning av lovgiver og domstolene.

Utnyttelse av krisetid, med dette som formål, er en gjenganger, ifølge professorene.

– Gjennomgående ser vi at mange regimer som har gått i en autoritær retning, har utnyttet kriselovgivning for å styre landet. Man forsvarer det gjerne med at det er behov for en effektiv og slagkraftig regjering, fordi det er en krise av et eller annet slag. På den måten svekker og kobler man ut den lovgivende makten. Dette har vi sett både i Ungarn og i USA, sier Sunde.

– Utnytt tillitt

Det norske samfunnet er preget av stor grad av tillit til at myndighetene handler til det beste for oss. Dette er samtidig en sårbarhet, særlig i en krisesituasjon, påpeker Graver.

– Vi ser at den norske befolkningen i gitte situasjoner verdsetter sikkerhet over frihet. Dette kom blant annet til uttrykk under pandemien: Regjeringen hadde bred støtte for drastiske tiltak og vide fullmakter, og det var få som stilte kritiske spørsmål.

Dette er en sårbarhet som kan utnyttes, forklarer han:

– Som diktator i Norge, ville jeg spilt på folks frykt. Jeg ville laget eller utnyttet en situasjon som er skremmende, for å begrunne behovet for en handlekraftig regjering.

2. Skaff deg kontroll

I et fungerende demokrati vil regjeringens maktutøvelse kunne kontrolleres av domstolene, og ulovligheter bli stanset. Dette må omgås for å kunne herske som en autoritær leder.

Ifølge Graver er angrep på domstolene en gjenganger i hans forskning på autokratier.

– Tendensen er at regjeringen prøver å skaffe seg kontroll over dommerne, avgrense domstolenes kompetanse gjennom lov, trakassere dommere som ikke er lojale, og ignorerer rettsavgjørelser som går mot regjeringen.

3. Bygg ned domstolen

Det finnes flere grep som kan tas for å skaffe seg kontroll over de norske domstolene, mener Graver.

En illojal tolkning av Grunnloven kan for eksempel utnyttes for å opprette en egen regimelojal særdomstol:

– Grunnloven § 88 slår fast at Høyesterett dømmer i siste instans, men det kan gis begrensninger av dette i lov. Etter inspirasjon fra Polen, ville jeg derfor gitt en lov om etablering av en spesialdomstol som behandler saker om disiplinærreaksjoner mot dommere og «eksepsjonelle saker». Hvilke saker dette er, lar jeg det være opp til justisministeren å definere. Og domstolen har ingen ankeinstans.

Også regjeringens adgang til å utnevne dommere kan utnyttes for å sikre regimevennlige dommere.

– Selv om det fremgår av loven at Innstillingsrådet skal lage en innstilling, står det ikke at denne må følges, påpeker han. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil slå ned på dette, men det vil ta tid, og avgjørelsene kan trygt ignoreres.

Til sist kan også Domstoladministrasjonen manipuleres:

– I domstolloven heter det at Kongen utnevner og kan instruere styret i Domstoladministrasjonen. Dersom styret ikke følger instruksen, kan det kastes av regjeringen. Jeg ville derfor laget en instruks som styret ikke vil følge, kastet styret, og oppnevnt et nytt styre med lojale medlemmer.

4. Kontrollér lokalmediene

– Mens Hans Petter tar seg av domstolene, håndterer jeg mediene, erklærer Sunde.

Han ville hentet inspirasjon fra Ungarn, hvor regjeringen opprettet et medietilsyn for å bekjempe «fake news».

– I tilsynet vil jeg bare plassere regjeringslojale personer, og hver gang pressen skriver noe kritisk om regjeringen, blir det stemplet som «fake news», og mediet blir bøtelagt. Over tid blir slike bøter et problem.

Et annet grep kan være å oppheve medieeierskapsloven for mindre aviser, slik at noen få regimevennlige investorer kan kjøpe opp avisene.

– Erfaringen fra Ungarn er at de små avisene er viktige. Dette er nyhetskilder som folk leser og stoler på. Jeg ville derfor tatt kontroll over de regionale og lokale avisene.

Dette skaffer regjeringen arbeidsro mens de angriper domstolene, forklarer han.

5. Bli gjenvalgt

Når man først har brukt tid og krefter på å bygge ned demokratiet, bør man også sikre at man blir gjenvalgt. Sjansene for valgseier kan styrkes gjennom å gjøre endringer i valgsystemet, forklarer professorene.

– Et virkemiddel er å endre valgloven slik at det største partiet alltid får flertall i parlamentet, slik Viktor Orbán gjorde i Ungarn, foreslår Sunde.

Man kan også heve sperregrensen, for å begrense partimangfoldet.

– Dersom man hadde hevet sperregrensen til eksempelvis åtte prosent, ville en rekke norske partier forsvunnet. Dette kan være et effektivt grep for å forskyve maktbalansen mellom grupperinger i parlamentet.

Kun ett våpen igjen

For de som derimot ønsker et velfungerende demokrati, kan professorenes kreative bruk av loven oppleves som dyster lesing – er det egentlig håp for demokratiet?

– Uansett hva man gjør for å sikre rettsstaten vil det alltid bare ha en utsettende effekt i møte med autoritære krefter, mener Sunde.

Det er likevel ett våpen som står igjen, ifølge Graver:

– Det eneste som har kraft til å kjempe imot autoritære krefter, er befolkningen. Innbyggerne må opparbeide seg en rettsstatsbevissthet, og evne å forstå hva som skjer når et demokrati angripes, før det er for sent.