Høyesterett: TikTok- og Facebook-nekt ikke i strid med ytringsfriheten

Høyesterett avsa onsdag dom i en sak som gjaldt ytringsfrihet i sosiale medier. Spørsmålet var om en midlertidig utestengelse fra sosiale medier utgjør en forhåndskontroll som er omfattet av forbudet i Grunnloven § 100 fjerde ledd.

Mannen har omtalt fagpersoner i rettsvesenet som blant annet «muligens tilbakestående», «åndsfraværende», «klovner» og «suppehuer», påstått at ekskona har en «diagnose», og krenket datterens personlige integritet.

Selv om flere av mannens uttalelser utgjør lovlig kritikk av rettsvesenet og aktørene der, innebærer det ikke at mannen under beskyttelse av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 kan gå over i ren sjikane, mener Høyesterett.

Skadepotensialet for mannens tidligere ektefelle og for hans datter er stort, påpeker retten, og skriver at «uttalelser av denne type ligger langt utenfor de kjerneverdier ytringsfriheten skal beskytte».

Ble dømt for hensynsløs atferd

Mannen ble første gang dømt i desember 2022 i Søndre Østfold tingrett for å ha krenket ekskonas rett til privat kommunikasjon (straffeloven § 205), for å ha skaffet seg uberettiget tilgang til hennes mobilabonnement (straffeloven § 204) og for gjentatte ganger å ha krenket hennes fred ved hensynsløs atferd (§ 266).

Mannen ble også ilagt kontaktforbud overfor ekskona i tre år.

Dommen kom fire måneder etter at den samme domstolen hadde avgjort at parets felles datter, født i 2012, skulle bo fast hos ekskona, og at far skulle ha dagsamvær.

Ble pågrepet og varetektsfengslet

I mars 2023 ble mannen pågrepet for en lang rekke nye forhold, og tiltalt for å ha motarbeidet rettsvesenet (straffeloven § 157) der de fornærmede var to politiadvokater, fem dommere, og to rettsoppnevnte psykologer.

Disse var i Høyesterett

Mannen ble representert av advokat Thomas Horn i Schjødt (bildet).

Påtalemyndigheten var representert av statsadvokat Sturla Henriksbø.

Dommere i saken var Wilhelm Matheson, Borgar Høgetveit Berg, Thom Arne Hellerslia, Eyvin Sivertsen og Christian Lund (førstvoterende).

Mannen hadde lagt ut totalt 25 videoer der han «fremsetter en rekke uttalelser med varighet over flere minutter, som direkte angriper fagutøvelsen, samtidig som det fremføres en rekke personlige negative karakteristika» mot disse personene.

Truet SFO-leder

Mannen ble også tiltalt for overtredelse av straffeloven § 263 for å ha lagt ut «en video på en offentlig tilgjengelig Facebook- og/eller TikTok-plattform der han kom med en rekke uttalelser til SFO-leder på datterens skole, L, blant annet ‘jeg er hundredeler ifra å vrenge den fingeren 360 grader rundt og rive av den mannen hodet. Han har flaks, han er så nærme å få grisejuling’».

Han ble også tiltalt for fire overtredelser av straffeloven § 266 om hensynsløs atferd, der de tiltalte var hans tidligere ektefelle og datter, samt to ansatte i barnevernet.

I Romerike og Glåmdal tingrett ble mannen i januar 2024 dømt til fengsel i ti måneder, og fradømt retten til å inneha og benytte brukerkontoer på Facebook og TikTok i halvannet år.

Mannen anket til Eidsivating lagmannsrett, som skjerpet fengselsstraffen til ett år, og utestengte mannen fra de to sosiale plattformene i tre år.

Mente saken var kritikk mot offentlige autoriteter

Mannen anket dommen til Høyesterett, og gjorde gjeldende at rettighetstapet utgjør en forhåndskontroll som er omfattet av forbudet i Grunnloven § 100 fjerde ledd. 

«As uttalelser i denne saken springer ut av kritikk mot offentlige autoriteter. Uttalelsene omfattes av det særskilt sterke vernet for frimodige ytringer etter Grunnloven § 100 tredje ledd. Lagmannsretten har ved domfellelsen ikke vurdert forholdet til Grunnloven § 100», anførte mannen.

- Vil ikke stanse med ulovlige ytringer

Høyesterett viser i dommen (avsnitt 71) til at det normalt ikke reageres med rettighetstap av denne typen ved første gangs overtredelse av straffeloven § 157.

«A er ikke tidligere straffet for tilsvarende overtredelser, men han er domfelt for hensynsløs atferd mot sin tidligere ektefelle, blant annet ved bruk av tekstmeldinger og e-post. Omfanget av As ulovlige ytringer på TikTok og Facebook er omfattende. For lagmannsretten uttalte A at han ønsket at så mange som mulig skulle se hans videoer, og dessuten at han «ikke er ferdig med» maktpersoner, og at de «fortsatt [skal] offentlig utleveres». Det er grunn til å tro at A ikke vil stanse med ulovlige ytringer på TikTok og Facebook alene som følge av fengselsstraff. Dette taler for at A bør nektes å benytte disse kanalene for kommunikasjon. Det er nødvendig for å sikre at aktører i rettsvesenet beskyttes mot rettstridig atferd fra As side. I tillegg kommer behovet for å verne As datter og tidligere ektefelle. Det er heller ikke opplyst at A er avhengig av disse plattformene for holde kontakt med familie og venner.»

- Tre år er for lenge

Og videre:

«Jeg har etter dette kommet til at allmenne hensyn i dette tilfellet tilsier at A dømmes til tap av retten til å inneha og benytte brukerkontoer på TikTok og Facebook for en tidsbegrenset periode, og at dette er forenelig med Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Jeg mener imidlertid at en periode på tre år – som fastsatt av lagmannsretten – er for lang. Fristen for rettighetstapet løper ikke i den perioden lovbryteren soner frihetsstraff, jf. straffeloven § 58 fjerde ledd. Jeg mener perioden for rettighetstap passende kan fastsettes til ett år og seks måneder, som er i samsvar med tingrettens dom.»

- Viktig å avklare

Da saken var oppe til behandling i mars, uttalte fagdirektør Vidar Strømme i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Advokatbladet at det var særlig viktig at Høyesterett behandlet spørsmålet om forhåndssensur.

- Grunnloven § 100 fjerde ledd inneholder et strengt forbud mot forhåndssensur som også gjelder «andre forebyggende forholdsregler. En fradømmelse av retten til TikTok og Snapchat vil i realiteten være det. Etter ordlyden er det derfor i utgangspunktet ikke lovlig, sa Strømme.

- Samtidig er forarbeidene noe uklare på hva som ligger i bestemmelsen. Dette gjør det særlig viktig at Høyesterett behandler spørsmålet, sa han.

- Bestemmelsen i grunnloven om forhåndssensur er hittil viet lite oppmerksomhet. Hva Høyesterett konkluderer med i saken vil få følger for den videre håndteringen av tilsvarende saker.

- Ikke et absolutt forbud

Høyesterett drøfter i dommen forbudet mot forhåndskontroll i Grunnloven § 100 fjerde ledd:

« Forbudet mot forhåndskontroll i Grunnloven § 100 fjerde ledd gjelder både for kontroll av enkeltstående ytringer og for andre former for forhåndskontroll, for eksempel kontroll av mediekanaler. Forbudet er medienøytralt, og terskelen er i utgangspunktet den samme uavhengig av medium. Forbudet mot forhåndskontroll er likevel ikke absolutt. Bestemmelsen åpner til en viss grad for inngrep ut fra en interesseavveining. Denne interesseavveiningen kan slå ulikt ut avhengig av hvor nær ytringsfrihetens kjerne man er. Inngrep i form av rettighetstap som i saken her kan være tillatelig når formålet er å avverge en ellers irreversibel skade som ikke tilfredsstillende kan kompenseres ved etterfølgende ansvar.» (Avsnitt 49.)

Og videre i avsnitt 50:

«Heller ikke EMK artikkel 10 har noe absolutt forbud mot forhåndssensur. Et slikt inngrep kan dermed være tillatelig så lenge vilkårene for inngrep etter EMK artikkel 10 nr. 2 er oppfylt. (...)»

Avsnitt 51:

«Både Grunnloven § 100 fjerde ledd og EMK artikkel 10 legger opp til en interesseavveining ved spørsmålet om slik forhåndskontroll som saken her gjelder, kan tillates. Terskelen er høy både etter Grunnloven og etter EMK, og de relevante hensynene og vurderingstemaene vil i hovedsak være de samme. Vernet etter Grunnloven § 100 fjerde ledd må i denne sammenheng – etter mitt syn – i alle fall være like sterkt som etter EMK artikkel 10.»

Mannen ble i tillegg til rettighetstapet dømt til fengsel i ni måneder, som en tilleggsstraff til dommen fra Søndre Østfold tingrett i desember 2022.

Hele dommen (HR-2025-813-A) kan du lese her.