Kristoffer Sivertsen har studert ved både UiS og UiB, og sier selv at han har et tett forhold til begge steder.
Kristoffer Sivertsen har studert ved både UiS og UiB, og sier selv at han har et tett forhold til begge steder.

– Å åpne monopolet i gradsforskriften handler om å være solidariske og unne andre suksess

Advokat og tidligere statssekretær Kristoffer Sivertsen (Frp) vil lette på gradsforskriften for å styrke fagmiljøet og øke juristmangfoldet. Det er UiB-studenten bak underskriftkampanjen mot endring av forskriften uenig i.

Publisert Sist oppdatert

På Fremskrittspartiets landsmøte i fjor høst vedtok partiet en resolusjon som sier at gradsforskriften må endres for å åpne opp for at flere studiesteder kan tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel – slik som mastergrad i rettsvitenskap. Bak resolusjonen stod advokat og tidligere statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Kristoffer Sivertsen.

Han reagerte da det i sist uke ble kjent at over 1700 jusstudenter hadde signert et opprop mot flere juss-tilbydere.

– Det er en klassisk tilnærming hvor man vil fortsette å trekke opp stigen etter seg, mener han.

– Å åpne monopolet i gradsforskriften handler om å være solidariske og unne andre suksess. Jeg savner større konkurranse om studentene. Nå er man nesten heldig om man får en studieplass selv om man har skyhøye karakterer.

Vekker debatt

Regjeringens ønske om å lette på gradsforskriften har fått mange reaksjoner. Mens blant annet jussprofessorer som UiBs Asbjørn Strandbakken og UiOs Erling Hjelmeng er for flere tilbydere og økt konkurranse, mener dekanene for dagens tre studiesteder for master i rettsvitenskap at forskriftsåpning er et feilgrep.

«Vi er ikke i tvil om at andre enn våre tre fakultet kan utdanne gode jurister, men forslaget fra regjeringen vil kunne gi samfunnet flere jurister enn rettsstaten trenger. På sikt vil det gi dårligere jurister fordi miljøene blir for små og mangler den konsentrasjonen som bidrar til kvalitet», skriver Ragnhild Hennum, Lena Bendiksen og Karl Harald Søvig i et innlegg på nettstedet Khrono.

Jusstudentene ved Universitetet i Stavanger, et av universitetene som for øvrig nå planlegger å tilby master i rettsvitenskap med særlig fokus på forretningsjuss, mener UiB-studentene bak underskriftskampanjen mot åpning av gradsforskriften, er konservative, ifølge avisa.

På lederplass mandag tok også Dagens Næringsliv til orde for at «det er viktig og riktig å la flere slippe til og tilby de prestisjefylte profesjonsfagene», men at «fjerning av gradsforskriften fordrer et kompetent og strengt Nokut».

Savner med mangfold både i studier og fagmiljø

Kristoffer Sivertsen frykter at en begrensning på tre studiesteder, slik det er i dag, vil fortsette å fôre markedet med «klisslike» jurister.

– Det gir veldig lite mangfold, i både studieopplegg, studiested og valgmuligheter for å gjøre noe annerledes. Studentene må få større valgfrihet. Oppropet slår meg som en blanding av misforståelser og gammel kultur, fortsetter han.

– Det man glemmer i debatten er at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) faktisk må godkjenne en master i rettsvitenskap. Den må holde en tilstrekkelig kvalitet. Blir en ny grad godkjent, kan man derfor være sikker på at den er så god som den trenger.

Sivertsen mener også at det er en ubetinget fordel med flere fagmiljøer rundt i landet, og at det kan bidra til å styrke flere juridiske forhold, slik som rettssikkerhet og relasjonen til teknologi.

– Det hadde vært en kjempefordel å knytte akademia tettere opp mot de ulike landsdelenes spesifikke næringer. Slik det er nå blir akademia isolert og vernet mot nye impulser og endringer. Det vil overraske meg om et fagmiljø blir svekket av at det kommer flere konkurrenter på banen. Tvert imot tror jeg fagmiljøene vil bli styrket ved at man får tilgang på flere fagpersoner med ulike bakgrunner, erfaringer og kvaliteter. Det vil også kunne gi en større bredde til den juridiske forskningen.

Jennifer Brunkow mener det er viktigere å videreutvikle dagens fagmiljøer enn å åpne gradsforskriften.
Jennifer Brunkow mener det er viktigere å videreutvikle dagens fagmiljøer enn å åpne gradsforskriften.

Mener endringer kan før til utvannet fagmiljø av dårligere kvalitet

Jennifer Brunkow, jusstudenten ved UiB som tok initiativ til underskriftkampanjen mot endring av gradsforskriften, er enig med Sivertsen i at dagens studietilbud har sine begrensninger. Men løsningen er ikke å åpne opp for at flere studiesteder kan opprette sine egne masterutdanninger, mener hun.

- Da vil ressursene bare spre seg enda mer og samlet sett vil nivået blant utdanningene fortsette å være den samme. Istedenfor må det jobbes med å videreutvikle dagens løsninger og tilpasse disse etter samfunnsutviklingen og -behovet, sier Brunkow.

Fagmiljøet vil ikke mirakuløst endre seg ved flere studiesteder, ifølge studenten.

- Åpnes det opp for flere masterutdanninger, risikerer vi at fagmiljøet blir vannet ut og at kvaliteten samlet sett faller. Særlig om det må hentes inn andre ansatte som kanskje ikke har den samme kvaliteten som dagens professorer. Da vil kvaliteten variere fra studiested til studiested.

- Dette er uheldig både for studentene, men også for de fremtidige klientene, spesielt siden sistnevnte må være trygge på at enhver jurist de møter på har den samme kvalitetsutdanning.

- Veldig uenig i at samfunnet trenger større mangfold blant jurister

Det må først fokuseres på å videreutvikle fagmiljøet i dag, ved å gi flere ressurser til forskning til de eksisterende universitetene, mener Brunkow.

- Først når dette er på plass, og vi som samfunn kan være trygge på at kvaliteten ved de nye studiestedene vil opprettholdes, kan diskusjonen om hvorvidt gradsforskriften bør endres tas på nytt.

Hun er «veldig uenig» i at samfunnet trenger et større mangfold blant de ferdigutdannede juristene.

- Klienten være sikker på at enhver jurist de møter på at den samme fått den samme kvaliteten under utdanningen sin, men de må også være sikre på at enhver jurist har den samme solide grunnutdanningen. Disse menneskene befinner seg i veldig sårbare posisjoner og har ikke kompetanse til å avgjøre om juristen de møter har den rette spesialiseringen for å ta på seg saken deres.

- Når Sivertsen etterlyser mangfold blant ferdigutdannede jurister, må dette i så tilfelle skje i arbeidslivet. Det er arbeidslivet som er best rustet for å kunne foreta spesialisering.

Powered by Labrador CMS