Sigurd Klomsæt fotografert da saken gikk for Borgarting lagmannsrett.
Sigurd Klomsæt fotografert da saken gikk for Borgarting lagmannsrett.

Klomsæt får ikke saken sin gjenåpnet

Fem og et halvt år etter at Sigurd Klomsæt ble dømt for grov uforstand i tjenesten for å ha overlevert bilder til pressen i 22.juli-saken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet at saken ikke skal gjenopptas.

Publisert

«Vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 392 annet ledd er ikke oppfylt», heter det i avgjørelsen fra Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

I februar 2014 ble Sigurd Klomsæt dømt for brudd på straffeloven § 325 første ledd, som omhandler grov uforstand i tjenesten, etter at han hadde nektet å vedta et forelegg fra Asker og Bærum politidistrikt.

Siv Hallgren er leder av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Hun deltok ikke i behandlingen av saken.
Siv Hallgren er leder av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Hun deltok ikke i behandlingen av saken.

Klomsæt ble i Borgarting lagmannsrett dømt til å betale 24.000 kroner i bot for forholdet. Han anket over bevisbedømmelsen, lovanvendelsen og saksbehandlingen til Høyesterett, men anken ble dels avvist og dels ikke tillatt fremmet.

Klomsæt mistet også advokatbevillingen som følge av saken, og ble fratatt oppdraget som bistandsadvokat i 22.juli-saken. Han fikk tilbake bevillingen i 2014.

Krenkede rettigheter

I desember 2016 begjærte Klomsæt saken gjenopptatt.

I november i år, nesten to år senere, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet at begjæringen ikke skal tas til følge.

- Jeg oppfordrer alle interesserte til selv å innhente avgjørelsen. Kommisjonen har sviktet sin plikt til å opplyse saken, sier Sigurd Klomsæt til Advokatbladet.

Han opplyser at en ny begjæring om gjenopptakelse vil bli innlevert denne uken.

Han mener at hans rettigheter er blitt krenket i saken.

- Når politiet fremfører usannheter som domstolene uten motforestillinger stoler på, er mine minsterettigheter i henhold til EMK krenket, sier Klomsæt.

Hans kamp er på ingen måte over, understreker han.

- Det skal i henhold til loven gis gjenåpning når politiet lyver overfor domstolen, og det også er begått andre straffbare forhold av norske myndigheter. At det svikter, er ingen ny oppdagelse. Allerede i juli 2014 klaget jeg både dommen og saken inn for EMD, sier Klomsæt.

Han regner med at hans klage for EMD vil føre frem, forteller han.

Svakheter ved politiets metode

I kommisjonens avgjørelse går det frem at den har innhentet straffesaksdokumentene fra politiet, samt fra Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten.

Det var etter at en rekke medier publiserte bilder av 22.juli-terroristen tatt på Utøya kort tid etter pågripelsen, at politiet anklaget Sigurd Klomsæt for å ha lekket bildene til media. Politiet hadde merket fotografiene med bilde-ID for å kunne spore lekkasjer, og mente at de lekkede bildene måtte ha blitt delt av Sigurd Klomsæt.

Klomsæt har overfor kommisjonen hevdet at han er uskyldig dømt, og har vist til at politimannen som merket bildene, gjorde det på en slik måte at han selv hadde teknisk mulighet for å lekke Klomsæts versjon av politidokumentene.

Videre hevdet Klomsæt i sin begjæring at han ble domfelt for et forhold som «aldri har vært straffbart i Norge».

- Ikke nytt moment

Kommisjonen viser i sin avgjørelse til at svakhetene ved politimannens ID-merking av bildene ble behandlet av lagmannsretten, og således ikke er et nytt moment.

Det foreligger ikke hverken nye bevis eller nye omstendigheter i saken som er egnet til å føre til frifinnelse, mener Gjenopptakelseskommisjonen. Den viser blant annet til hva lagmannsrettens flertall mente om politimetoden som ble benyttet ved merkingen av bildene:

«...etter en samlet vurdering av bevisene (er lagmannsrettens flertall, red.anmerk.) overbevist om at de lekkede dokumentene stammer fra CD'en som ble utlevert til Klomsæts kontor, og om at Klomsæt har stått bak lekkasjen. Lagmannsretten har påpekt at det var klare svakheter ved metoden som ble benyttet ved etableringen av «fellen» og politiets ivaretakelse av datasikkerheten i den perioden CD'ene til bistandsadvokatene ble lagd. Etter lagmannsrettens gjennomgang ovenfor framstår det likevel som svært lite sannsynlig at materialet som ble publisert i mediene, stammer fra noen annen kilde enn den CD'en som ble utlevert til Klomsæts kontor.»

Sterke bebreidelser

Kommisjonen er ikke enig i at handlingen Klomsæt ble dømt for, ikke er straffbar. Den viser til Høyesteretts ankeutvalgs avgjørelse, som igjen viste til Borgartings avgjørelse, der det heter følgende:

«For at det skal foreligge grov utforstand i tjenesten, må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet (...). Lagmannsretten finner det klart at det vil være grov uforstand i tjenesten dersom Klomsæt den 3. februar 2012 sørget for at media fikk tilgang til straffesaksdokumentene som var utlevert til ham som bistandsadvokat.»

- Tankekors

Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, skrev om Klomsæt-saken i et blogginnlegg i 2012 som åpnet slik: «Det må være et tankekors at den eneste som blir straffet etter 22.juli, ved siden av gjerningsmannen, er advokat Sigurd Klomsæt.»

«Advokater og journalister er demokratiets vedlikeholdsarbeidere, som ivaretar interessene til utsatte grupper og leverer premisser for samfunnsdebatten. 22. juli har vist oss dette. Lekkasjer til pressen har hatt stor betydning for sakens opplysning og konsekvenser i ettertid. Likevel er det få redaktører som tar til orde for at 22.juli er en så spesiell sak at man bør la nåde gå for rett i Klomsæt-saken», skrev Olufsen.

Han stilte også spørsmål ved at Klomsæt ble fratatt bevillingen før straffesaken mot ham var endelig avgjort.

«(...) Verken handlingslammede politi-sjefer, topp-byråkrater eller politikere har fått livstidsstraffer etter 22.juli-granskingen. Enkelte er blitt skyflet på til godt betalte rådgiverstillinger i det offentlige. Bare en mann har fått yrkesforbud. Kan det være rettferdig?»