Siv Hallgren har ledet Gjenopptakelseskommisjonen siden april 2017, og er valgt inn som leder fram til 2024. Foto: Henrik Evertsson

Gjenåpnet 24 straffesaker i fjor

Siden oppstart i 2004 har Gjenopptakelseskommisjonen åpnet 303 straffesaker totalt, ifølge kommisjonens årsrapport.

Publisert

Ifølge Gjenopptakelseskommisjonens ferske årsrapport, mottok den i 2018 164 begjæringer om gjenåpning, mot 151 året før. I fjor avsluttet den også 133 saker, mot 126 i 2017.

«Kommisjonen har dermed ikke nådd målet den har satt seg om at antall avgjørelser ikke skal være lavere enn antall mottatte begjæringer», skriver leder Siv Hallgren i sin årsberetning.

Kommisjonen har også gjenåpnet 24 saker, mens 21 begjæringer ikke ble tatt til følge. Til sammen har kommisjonens leder og nestleder forkastet 71 begjæringer.

Utilregnelighet og psykisk tilstand

I 18 av de 24 gjenåpnede sakene, har det blitt avklart etter dommens fall at domfelte var utilregnelig eller hadde en lettere psykisk utviklingshemning på gjerningstidspunktet.

Fem saker er gjenåpnet som følge av nye bevis eller omstendigheter, og én dom ble gjenåpnet fordi «det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig.»

Ser man på kjønnsfordelingen, var det totalt 12 kvinner og 141 menn som begjærte gjenåpning i 2018.

Oppnevnt bistand

Kommisjonen kan oppnevne forsvarer for domfelte dersom «særlige grunner foreligger.» I fjor ble dette gjort i 20 prosent av sakene, altså for 30 domfelte.

Tilsvarende kan kommisjonen også oppnevne bistandsadvokat, spesielt i saker om seksuelle overgrep og vold, noe de gjorde i totalt ti saker.

Kommisjonen oppnevnte også 16 sakkyndige i saker som gjaldt ni domfelte.

Disse sakene ble gjenåpnet i 2018

Blant de 24 sakene som ble gjenåpnet i fjor, handlet en om en drosjesjåfør som i 2009 ble dømt for voldtekt etter å ha fulgt en kvinnelig passasjer inn i huset hennes og hatt samleie med henne. Han ble dømt til tre år og seks måneders fengsel i Gulating lagmannsrett, og måtte betale en oppreisning på 100.000 kroner til fornærmede. I tillegg mistet han retten til å arbeide som drosjesjåfør.

Saken ble første gang gjenopptatt i 2013, men også den gang ble han dømt. I 2017 begjærte sjåføren gjenåpning på nytt, etter at domfeltes advokat blant annet ble oppmerksom på at fornærmede hadde sagt til flere at voldtekten ikke hadde funnet sted. Saken ble så gjenåpnet for andre gang og sjåføren ble frifunnet.

En annen mann ble i 2013 dømt til fengsel i ni måneder i Oslo tingrett for forsøk på grovt ran, grovt heleri, skadeverk og naskeri. I en annen sak fra 2015 ble det konkludert med at han var paraniod schizofren og han ble da dømt til tvunget psykisk helsevern. Påtalemyndigheten ønsket så saken fra 2013 gjenåpnet for å avklare om han var tilregnelig på gjerningstidspunktet den gang. Begjæringen ble tatt til følge.

Flest saker om vold og trusler

I 2004, som var kommisjonens første år, mottok de 232 begjæringer om gjenåpning. I årene etter har kommisjonen fått mellom 150 og 170 begjæringer i året. Ved årsskifte hadde den totalt behandlet 1945 saker siden oppstart.

Kommisjonen behandler flest saker om vold og trusler, og har siden 2004 mottatt begjæring om gjenåpning av 750 slike saker, hvor 690 har blitt avsluttet og 88 gjenåpnet.

Totalt har 303 saker blitt gjenåpnet gjennom kommisjonens 15 første år.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004 som et uavhengig organ, for å øke tilliten til behandling av domfeltes begjæringer om gjenåpning av en straffesak.

I dag består kommisjonen av advokat Siv Hallgren (leder), advokat Sven Ove Fagernæs (nestleder), sosiologiprofessor Anne Britt Flemmen, tingrettsdommer Dag Jodaa, seksjonsoverlege Tor Ketil Larsen, lagdommer Hanne Helle Arnesen, advokat Arne Gunnar Aas, forsker og overlege Solveig Klæbo Reitan, kriminolog Lavleen Kaur og revisor Anita Roarsen.

KILDE: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker/årsrapport 2018

Powered by Labrador CMS