Nytt gjeldsregister tar opp
kampen mot forbruksgjelden

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Ordningen med gjeldsregister, som gjelder fra 1. juli 2019, inkluderer kun usikret gjeld, det vil si kjøpskreditt, kredittkort og forbrukslån.

Formålet med gjeldsregister er blant annet å få redusert forbruksgjelden i Norge, som i 2017 var på svimlende 100 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet.

Det er Evry, Experian og Finans Norge som har fått konsesjon til å drive gjeldsregister.

Ubenyttet kreditt teller som gjeld

Vær oppmerksom på at gjeldsregisteret også vil synliggjøre ubenyttet kreditt, slik at det kan være fornuftig å kvitte seg med kredittkort man ikke benytter.

Nå vil nemlig den totale kredittrammen for kredittkort bli regnet med som en del av gjelden.

– Så lenge kortene er registrert på deg, vil de telle som en kreditt i gjeldsregisteret. Det er fordi du i realiteten kan gå og bruke et kredittkort når som helst. Bankene er derfor nødt til å ta hensyn til kredittrammen på samtlige kredittkort som er registrert på enkeltpersoner, sa Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank, til Aftenposten tidligere i sommer.

Bedre oversikt for bankene

Gjeldsregisteret er et resultat av gjeldsinformasjonsloven (LOV-2017-06-16-47), som trådte i kraft 1. november 2018. Man kan sjekke hvilken usikret gjeld man har på nettstedet gjeldsregisteret.com.

Nytt gjeldsregister vil påvirke hvor mye man kan låne, da bankene nå lettere vil kunne kontrollere hva det er forsvarlig at en lånsøker tar opp av lån.

Samtidig er det verdt å merke seg at lån tatt med pant, slik som boliglån, lån med pant i løsøre, slik som billån, startlån til å kjøpe bolig og studielån ikke er med i oversikten.