Advokatfullmektig Aicha Selhi og advokat Geir Lippestad.

- Familiemedlemmer som er etterlatt i Gaza må få hjelp til å gjenforenes med familie i Norge

Situasjonen er nå så ekstraordinær at myndighetene må gjøre mer, skriver advokat Geir Lippestad og advokatfullmektig Aicha Selhi i dette innlegget. De vil jobbe pro bono for palestinske klienter, og oppfordrer andre advokatfirmaer til å gjøre det samme.

Publisert Sist oppdatert

Før nyttår hentet Norge flere norske borgere fra Gaza, men hva med familien de etterlot, deres barn, foreldre og ektefeller? Hvilke muligheter har de til å komme seg til Norge? 

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Hver dag sitter det bekymrede norske familier som desperat forsøker å komme i kontakt med sine nære i Gaza i håp om at de fortsatt er i live. 

Våre palestinske klienter kjenner dette på kroppen. Vi i advokatfirmaet Lippestad, Andersen & Bache-Wiig vil bidra ved å jobbe pro bono for å hjelpe disse personene og vi oppfordrer andre advokatfirmaer til å gjøre det samme. 

Likevel er det helt essensielt at norske myndigheter ser på regelverket og innfører unntak for å hjelpe palestinere i en fortvila situasjon.

- Må levere søknaden personlig

Palestinere fra Gaza ville ha fått asyl om de kom seg til Norge, men dette er svært vanskelig slik situasjonen i Gaza er i dag. Det Norge derimot kan gjøre, er å i det minste bidra til at familiemedlemmene til borgere i Norge kommer seg ut av Gaza og blir gjenforent med familien i Norge.

For å søke familiegjenforening må personen som ønsker å gjenforenes med et familiemedlem i Norge reise til spesifikke oppmøtesteder og levere søknaden der personlig. 

For palestinere fra Gaza var oppmøtestedet i Gaza, men grunnet situasjonen er kontoret ikke lenger i drift. Palestinere må derfor fremme søknad fra alternative steder listet opp på UDIs nettsider; Ramallah, Amman, Kairo Tel Aviv eller Alger.

 Situasjonen i Gaza gjør imidlertid ikke dette mulig. Norge har derfor, etter nesten fire måneder, heldigvis endret reglene slik at familiemedlemmet i Norge kan søke på vegne av familiemedlemmet som oppholder seg i Gaza. Men dette løser ikke problemet. Norske myndigheter må innføre flere unntaksregler.

- Gir ikke unntak

UDI skriver på sine sider at den humanitære situasjonen og sikkerhetssituasjonen i Gaza ikke gir grunnlag for unntak fra de ordinære reglene for familieinnvandring.

 Hva som menes med dette er uklart, da enhver søknad skal individuelt vurderes opp mot «sterke menneskelige hensyn». Dette kan tyde på at UDI har lagt seg på en linje hvor situasjonen i Gaza, altså en åpen slagmark der barn og kvinner henrettes, ikke vektlegges. Her må UDI være tydeligere på at også palestinerne skal kunne vurderes etter sterke menneskelige hensyn.

I tillegg mener vi at norske myndigheter bør gi instrukser om at situasjonen i Gaza utløser dette unntaket.

- Må betale søknadsgebyr

Det er også en rekke andre tiltak norske myndigheter kan gjøre for å hjelpe:

På lik linje med andre som søker familiegjenforening, må søker betale et søknadsgebyr på 11.900 kroner. I en ekstraordinær situasjon som den foreliggende, der søkerne ikke en gang har tilgang på mat og rent drikkevann, kan det ikke kreves at de skal betale et slikt søknadsgebyr.

En annen regel det ikke er gjort unntak fra, er kravet til at begge personer må være minst 24 år i søknader om familieinnvandring for ektefeller, samboere og forlovede. Det vil si at der en norsk-palestinsk person er gift med en palestiner som er under 24 år, eller selv er under 24 år, vil en søknad om gjenforening etter dagens regler og praksis avslås.

Så langt ser det ut til at alle palestinere som er omfattet av 24-års grensen avvises kategorisk. Regelen kan kritiseres på generelt grunnlag, men særlig for personer fra Gaza, bør det tenkes unntak fra regelen. En kan for eksempel se for seg et midlertidig unntak fra 24-års grensen for personer fra Gaza når ektefellene har barn sammen.

- Barnets beste ikke hensyntatt

Etter det vårt advokatfirma erfarer, finner vi flere i denne kategorien i Norge. Av disse er en norsk kvinne, opprinnelig fra Palestina, som har to norske barn på et og tre år. Mannen hennes er palestiner og bosatt i Gaza. Siden kvinnen er under 24 år, vil de etter dagens praksis få avslag på en søknad om familiegjenforening. 

Hverken situasjonen i Gaza eller barnets beste er hensyntatt i stor nok grad. Det kan se ut til at norske myndigheter mener det er helt greit om norske barn mister sine foreldre i Gaza. I hvert fall gjør de ingenting for å avhjelpe dette.

Videre er det i familiegjenforeningssaker en regel om at personen det ønskes gjenforening med i Norge må ha en inntekt på minst 320.274 kroner i året. Denne regelen bør det gjøres unntak fra når vi er i en så ekstraordinær situasjon som den foreliggende.

- Får ikke assistert utreise

Det er nokså begrenset hvilke familiemedlemmer som kan søke familiegjenforening etter de ordinære reglene, og norske myndigheter har ikke sett det nødvendig å utvide denne personkretsen. 

For eksempel vil foreldrene til norske barn over 18 år ikke få innvilget søknad om familiegjenforening. Det samme gjelder barna til norske foreldre når barna er over 18 år. Her spiller det ingen rolle om barnet er kun 19 år.

Det er på tide at norske myndigheter tenker på å utvide personkretsen, slik at i det minste kjernefamilien inkluderes i personer som kan få oppholdstillatelse.

Et siste problem er at selv i tilfeller der enkeltindivider skal være så heldige og får fremmet en søknad om familiegjenforening, og får behandlet denne før det er for sent og får et positivt svar, så vil de ikke få assistert utreise. 

Dette betyr at de er overlatt til seg selv når de skal ut av Gaza. Israels forsvar kontrollerer grensene og det vil derfor være svært vanskelig for disse å komme seg ut. Dette bør endres.

Dersom norske myndigheter tar ansvar og endrer disse reglene vil det kunne hjelpe. Det som har blitt gjort til nå er for lite og for seint.

Powered by Labrador CMS