Rettshjelpsalliansen roser Justisdepartementets satsning på fri rettshjelp: – Knall at vi blir hørt
– Tilgangen på fri rettshjelp er et saksfelt som er blitt politisk forsømt i mange år, så det er fantastisk at ballen nå har begynt å rulle, sier Maria Berget fra Jussbuss. Ifølge Statssekretær John-Erik Vika (Sp) har Rettshjelpsalliansen hatt en reell og viktig påvirkningskraft på lovarbeidet.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag inviterte Jussbuss til et møte i Justis- og Beredskapsdepartementet med Rettshjelpsalliansen og statssekretær John-Erik Vika (Sp), med endringsforslagene knyttet til rettshjelpsloven som viktigste kulepunkt.
Disse forslagene ble lagt frem for Stortinget i juni, og proposisjonen var første deloppfølging av Rettshjelpsutvalgets NOU 2020:5 Likhet for loven. Et av de sentrale endringsforslagene var blant annet å innføre en dynamisk justering av den nedre inntektsgrensen for fri rettshjelp, i tråd med folketrygdens grunnbeløp.
Til stede på møtet i Nydalen var representanter både fra Jussbuss, JURK, Jussformidlingen, Gatejuristen, Rettshjelpssentralen, Rettspolitisk forening og Kontoret for fri rettshjelp.
De er godt fornøyde med departementets vilje til å sette inn reelle tiltak på feltet.
– Vi inviterte til møte for å gi departementet ros for det gode arbeidet de har gjort med proposisjonen. Dette er et rettsområde som ikke er blitt viet noe særlig oppmerksomhet på veldig mange år, så det er fantastisk at ballen nå har begynt å rulle, sier Maria Berget fra Jussbuss.
– Rettshjelpsalliansen blir lyttet til
Martin Herje i Jussformidlingen er glad for at politikerne velger å lytte til de som jobber ute i «felten».
– Det er vi som sitter med førstehåndserfaringene, så det er knall at vi blir hørt og at de tar med seg våre innspill, sier han.
Ifølge statssekretær John-Erik Vika har Rettshjelpsalliansen vært viktige bidragsytere i arbeidet med proposisjonen.
– Rettshjelpsalliansen gir klare og tydelige tilbakemeldinger – de er veldig dyktige og kommer med gode innspill. De blir lyttet til og har en reell påvirkningskraft, fordi de rett og slett befinner seg der skoen trykker. Det er ikke uten grunn at lovforslaget som nå er lagt frem og som ligger til stortingsbehandling, inneholder en rekke godt begrunnede elementer som alliansen har foreslått.
– Vi er godt fornøyde med proposisjonen, og vi har foreløpig inntrykk av at de som skal behandle dette på Stortinget er av samme oppfatning. Det er vi glade for, for det er jo de som til syvende og sist skal avgjøre hvordan loven blir seende ut, forklarer Vika.
– Viktige tiltak mangler fremdeles
Med det første endringsforslaget sendt til Stortinget, er det nå knyttet store forventninger til oppfølgingen av de øvrige delene av Rettshjelpsutvalgets utredning fra 2020.
– Vi er veldig spente på oppfølgingen av NOU-en. Det er kjempeviktig at vi for eksempel får økt omfanget av hvilke sakstyper som dekkes av fri rettshjelpsordningen, og at vi nokså kjapt får på plass en førstelinjetjeneste for fri rettshjelp, forklarer Petrine Iversen, daglig leder i JURK.
Ifølge Georg Schjerven Hansen, som jobber på Kontoret for fri rettshjelp, er også detaljene i egenandelsinnkrevingen et viktig element i det videre arbeidet.
Satsene for egenandel skal nemlig reguleres i forskrift etter at endringene i rettshjelpsloven er vedtatt på Stortinget.
– Hvis man ikke får fritatt flest mulig fra egenandel, samtidig som man skal overlate innkrevingen til statens innkrevingssentral, så kommer kontoret vårt – paradoksalt nok – til å bli rent ned av mennesker som ikke tør å oppsøke fri rettshjelp av frykt for tvangsinndriving av egenandeler. Det er helt nødvendig at politikerne tar med seg dette videre, understreker han.
