– Dersom vi gjør disse endringene, må vi gå ut og varsle i offentligheten om at fra den og den datoen så gjelder disse reglene, og de gjelder som en kollektiv ordning for alle forsvarere, sa Ingrid Breistein, advokat i Staff advokatfirma. I bakgrunnen Marius Dietrichson.
– Dersom vi gjør disse endringene, må vi gå ut og varsle i offentligheten om at fra den og den datoen så gjelder disse reglene, og de gjelder som en kollektiv ordning for alle forsvarere, sa Ingrid Breistein, advokat i Staff advokatfirma. I bakgrunnen Marius Dietrichson.

Forsvarsadvokater foreslår forklaringsnekt og gaveforbud

Advokater bør råde klientene sine til ikke å forklare seg for politiet, dersom klienten ikke har fått se sakens dokumenter, heter det i et forslag til nye etiske retningslinjer for forsvarsadvokater. Det foreslås også forbud mot at en advokat gir gaver til sin klient.

Publisert

SUNDVOLDEN: De nye forslagene til retningslinjer for forsvarere skapte debatt på Forsvarergruppens høstseminar, som i helgen ble arrangert på Sundvolden hotell i Buskerud, med om lag 260 forsvarsadvokater tilstede.

– Tanken er at retningslinjene skal hjelpe oss forsvarere med vårt mandat, sa Forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson.

Forsvareres retningslinjer har ikke blitt revidert siden 2009. I 2016 vedtok Forsvarergruppen å gjennomgå reglene for å vurdere om det er behov for en ny revisjon, blant annet etter mediefokus på klientnapping.

En arbeidsgruppe bestående av Marius Dietrichson, Mette-Julie Sundby, Arne Gunnar Aas og Arild Dyngeland har laget utkast til nye retningslinjer. Se forslaget til nye retningslinjer her!

Nøytralitetsprinsippet

På Forsvarerseminaret trakk Dietrichson frem spesielt tre punkter i forslaget som han ba om synspunkter på; Det såkalte nøytralitetsprinsippet; at siktede bør rådes til ikke å gi forklaringen uten dokumentinnsyn, at forsvarer skal være aktiv i avhør, og at verdioverføring fra advokat til klient ikke skal forekomme.

Det skal altså ikke være lov for en advokat å kjøpe gaver som røyk og klær til en klient.

– Dette siste forholdet skaper mye problemer for forståelsen av vår rolle. Vi hører om uregelmessigheter knyttet til forsvarerbytter. Da er, kan hende, det frie forsvarervalg ikke helt fritt likevel. For å gjøre det enkelt, foreslår vi derfor at verdioverføring ikke skal skje. Hvis siktede ber om hundre kroner til røyk og aviser, så kan advokaten si nei, at det har han eller hun rett og slett ikke lov til. Og er det noe klienten har respekt for, så er det advokater som forholder seg til regelverket, sa Dietrichson.

Cola-advokater

– Klientene vil i lengden heller ha en skikkelig advokat, enn en cola-advokat. Og når dette blir regelfestet, så vil problemet forsvinne, tror jeg, sa han.

Forslagene vil utfordre «det varme forsvarerhjertet», understreket han.

– Jeg ber om at vi drøfter forslagene, og så ønsker vi å sende forslaget på høring – til Justisdepartementet, Riksadvokaten, kriminalomsorgen og andre. Mange kommer nok til å ha en mening om nøytralitetsrådet. Etter høringen får vi se om det blir nødvendig å endre reglene. En høring vil gi reglene større autoritet, sa Dietrichson.

– Stikk i strid med mine råd

Størst debatt ble det om forslagets punkt 6, og forsvarers oppgaver i forbindelse med avhør.

I punkt 6.1 heter det at «Når klienten ikke har innsyn i sakens dokumenter, bør forsvareren som hovedregel råde ham eller henne til ikke å avgi forklaring».

Mens punkt 6.2 er foreslått formulert slik: «Forsvareren bør ikke bistå i avhør dersom han eller hun ikke på forhånd har fått innsyn i sakens dokumenter, og hatt anledning til å snakke ukontrollert med klienten og gi råd basert på opplysningene i saken».

Mange advokater i salen grep ordet.

Advokat Unni Fries er betenkt over enkelte av forslagene.
Advokat Unni Fries er betenkt over enkelte av forslagene.

– Begge disse punktene er stikk i strid med hva jeg vanligvis råder klienten til. Det er veldig, veldig sjelden jeg synes det er lurt å si til klienten at han eller hun ikke skal forklare seg, spesielt i drapssaker, sedelighetssaker og voldssaker. En klient som snakker sant, har kanskje sin eneste sjanse til å bli trodd når han eller hun forklarer seg uten dokumentinnsyn, sa Unni Fries, fast forsvarer i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett.

Forslaget til forklaringsnekt er ingen absolutt regel, presiserte Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen.

– Vår oppgave er å hindre at klientene inkriminerer seg selv ved å gå i avhør og lyve. Dette har vi en forpliktelse til å sette en stopper for. I vår rettstradisjon er vi svært opptatt av den siktedes forklaring. Dersom politiet klarer å slå hull på forklaringen, så blir man vurdert som skyldig. Den tendensen må vi snu, sa Marius Dietrichson.

Flere hemmelige dokumenter

Politiet klausulerer et økende antall dokumenter, påpekte Arne Gunnar Aas, fast forsvarer i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

– Jeg opplever at klausulering er blitt et stadig større problem. For å få løst dette, får vi heller si at utgangspunktet er at klienten ikke skal forklare seg. Vi kan ikke la denne situasjonen fortsette, at påtalemyndigheten har eierskap til saksdokumentene, og med mer eller mindre gode begrunnelser klausulerer dokumenter. Hvis vi bringer en innsynssak inn for domstolene, får vi ingen dommere til å gjøre det de egentlig skal gjøre, nemlig å gå gjennom hvert enkelt dokument for å se om det er riktig at det skal klausuleres. Derfor er punkt 6.1 en regel jeg synes er en fornuftig ordning, sa Aas.

Bendik Falch-Koslung, som sitter i Forsvarergruppens styre, mente at det finnes en god del saker hvor det vil være fornuftig for klienten å delta i avhør selv om klienten eller advokaten ikke hadde fått tilgang til sakens dokumenter.

– Slik forslaget til punkt 6.2 står nå, så blir det litt for absolutt, formuleringen bør bli litt løsere, anbefalte han.

Klientene tør ikke å droppe avhør

Haugesund-advokat Erik Lea, kjent fra blant annet Birgitte Tengs-saken og Nokas-saken, tror det blir krevende å få klientene til å tørre å la være å gå i avhør uten dokumentinnsyn.

– Jeg tror dessverre at som oftest så vil ikke klienten tørre å stå i det løpet der. Og forslaget til pkt. 6.2 spriker, synes jeg. Om klienten først har bestemt seg for å gå i avhør, så kan vi jo ikke svikte, da må vi bli med. De to første punktene må henge bedre sammen, sa Lea.

Vil ikke sette klientenes interesser på spill

Advokat Unni Fries slo fast at hun ikke ville sette klientens interesser på spill for å ivareta et prinsipp fra advokatenes side om å råde klienten til å nekte å forklare seg.

– Jeg har veldig sans for mange av argumentene for bør-bestemmelsen, men fastholder den erfaringen jeg har om at førstegangsavhøret av klienten, der klienten ikke har hatt dokumentinnsyn, kan være veldig verdifullt for klienten. Det må gjøres en skikkelig vurdering før man eventuelt råder en klient til å nekte å forklare seg, sa Fries.

Advokat Aase Karine Sigmond, også hun fast forsvarer i Oslo lagsogn, lurte på om å nekte å gå i avhør vil innebære et brudd på forpliktelsen som ligger i det faste forsvareroppdraget.

Slik kan dette nye regelforslaget ikke tolkes, mente Marius Dietrichson.

Vil ikke fremstille dårlig kledde klienter

Advokat Sigmond tok også opp det såkalte vederlagsforbudet; at advokater ikke skal kunne gi «gaver, lån eller andre verdioverføringer til egen klient, direkte eller indirekte», annet enn mat og drikke «som fortæres under klientmøter eller i forbindelse med rettsmøter eller avhør».

– Jeg møter klienter nede i arresten i shorts og singlet som skal fremstilles for fengsling. Da kan det hende, ut fra nødrett, at jeg går ut og kjøper en genser og en joggebukse. Det kan jeg ikke gjøre, med de nye reglene. Jeg føler en forpliktelse til å hjelpe klienter som er i nød, vi har en forpliktelse til å gi dem litt menneskeverd! Jeg gjør ikke dette for å beholde klienter, understreket hun.

Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon kan kanskje levere klær til arresten og fengslene, ble det foreslått.

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, minnet om at det ikke er advokatenes ansvar at klientene ser ordentlig ut i rettsmøter.

– Jeg synes at dommerne skal nekte politiet å ha fengslingssak før siktede ser noenlunde presentabel ut. Det er ikke forsvarernes jobb å kle dem opp, men jeg skjønner at de bruker ressurser på dette, sa Smith.

I situasjoner der den siktede er helt uegnet kledd, bør harmen rettes mot aktor, mente Dietrichson.

Åpenbart misbruk

Vederlagsforbudet er egentlig en fallitterklæring for forsvarerne, mente Knut Ditlev-Simonsen.

– Dette misbrukes åpenbart, og vi hører om det i fengslene hele tiden. Det hjelper ikke at vi har et varmt forsvarerhjerte og synes det er synd at klienten går barbeint i retten. Vi må få stoppet dette, og da må vi ha en firkantet regel. Slik det fungerer i dag, er det konkurransevridende for de advokatene som er villige til å kjøpe ting til klientene, sa Ditlev-Simonsen.

Aktivitetsplikt

De som tok ordet støttet opp om forslagets punkt 6.3, som pålegger forsvareren en aktivitetsplikt i avhør.

I forslaget heter det blant annet at der advokaten deltar i avhør, så «bør forsvarer delta aktivt. Forsvareren kan blant annet stille spørsmål, be om klargjøring, og gi klienten råd med hensyn til om et spørsmål bør besvares, om det bør avholdes pause, eller om avhøret bør avbrytes eller avsluttes».

– Dette punktet er viktig fordi det understreker at forsvarerens oppgave under avhør ikke bare er å følge med på at avhøret foregår på riktig måte, men å stille tilleggsspørsmål, og at det den siktede blir forelagt til uttalelse, er korrekt gjengitt fra saksdokumentene, sa Arne Gunnar Aas.

– Det er ingen grunn til å være så passive som politietterforskerne legger opp til. Det vil være fornuftig å regelsette vår aktivitetsplikt, sa Dietrichson.