Regjeringen åpner for å utvise kriminelle før de har begått straffbare handlinger

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt en ny instruks til Utlendingsdirektoratet som åpner for å utvise personer før de begår straffbare handlinger, dersom personen vurderes å ha «tilknytning til et kriminelt nettverk» og utgjør en «ekstraordinær kriminalitetstrussel».

Saken ble først omtalt av VG mandag.

Ifølge Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen vil dette bidra til en raskere prosess.

– Med denne instruksen bidrar vi til en raskere utvisning av kriminelle i enkelte særlig alvorlige tilfeller. Vi utvider nå adgangen til å utvise i tilfeller der det er konkrete holdepunkter for at personen tilhører et kriminelt nettverk og utgjør en ekstraordinær kriminalitetstrussel, selv om personen ennå ikke har begått straffbare handlinger i Norge, sier hun i en pressemelding.

– Forutsetter trygt bevismessig grunnlag

På spørsmål om hvilke følger dette får for de berørtes rettssikkerhet, sier Aas-Hansen til VG at utvisning forutsetter et trygt bevismessig grunnlag.

– I begrunnelsen for vedtaket må det derfor i samsvar med forvaltningslovens regler tydeliggjøres hvilken dekning man har for den kriminalitetstrusselen som legges til grunn – typisk i politiets etterretningsinformasjon.

– Beveger oss fra rettsstatens idealer

Nestleder i Forsvarergruppen, Petter Sogstad Grannes, er kritisk til instruksen.

– Da jeg leste nyhetssaken håpet jeg i det minste at de mente individer som er straffet i utlandet, men ikke her i riket. Instruksen er svært tydelig på at de dessverre mener personer som aldri er straffet for noe i det hele tatt. Når vi skal ilegge fullstendig ustraffede personer inngripende reaksjoner som utvisning og innreiseforbud på bakgrunn av en hunch om at de kanskje i fremtiden kan gjøre noe galt, beveger vi oss et stykke vekk fra rettstatens idealer, sier Grannes.

Instruksen oppstiller også utfordringer med hensyn til personens mulighet til imøtegåelse, påpeker han.

– Denne forvaltningsrettslige magefølelsen skal være basert på etterretningsinformasjon fra politiet, en database hvor det normalt sett ikke gis innsyn i informasjonens opphav. Instruksen adresserer ikke hvordan man skal håndtere dette fraværet av kontradiksjon.

– Leker spåkoner

– Regjeringen ønsker altså å utvise personer som ikke selv har gjort noe galt, men hvor noen har informasjon som kan tyde på at de har en tilhørighet til et miljø som kan lede til at de i fremtiden vil begå straffbare handlinger.

– Da Trump-regjeringen gjennomførte det samme i fjor sommer med borgere fra Honduras må jeg innrømme at jeg ikke tenkte at Støre-regjeringen ville se på det kaoset og tenke at det var en god idé.

Ifølge Grannes er anvendelsesområdet for instruksen foreløpig så snevert at han mener det er vanskelig å se behovet for at regjeringen valgte å hastebehandle saken, fremfor å vente til en behandling i Stortinget.

– En alminnelig lovbehandling i Stortinget, med høringsrunder og utredning av det EØS-rettslige grunnlaget, ville nok bedret situasjonen noe, men uansett er det uheldig at man skal be utlendingsmyndighetene leke spåkoner når dette har direkte konsekvenser for folks liv, sier han.