Kriminalomsorgsdirektoratet mener det er et behov for bruk av spytthetter i norske fengsler.

Vil forby bruk av spytthette på mindreårige

- Barn må møtes med omsorg og forståelse, ikke maktovergrep, mener barnevernsadvokat Ingrid Lauvås.

Publisert Sist oppdatert

Stavanger Aftenblad har i en serie saker om politimakt mot barn avdekket at politiet i Norge i gjennomsnitt utfører åtte oppdrag hver dag rettet mot barn under barnevernets omsorg. Aftenbladet kjenner til flere tilfeller der politiet har tatt i bruk spytthette på ungdommer i barnevernsinstitusjoner.

Cecilie Nakstad er nestleder i Advokatforeningens forsvarergruppe.

Ingrid Lauvås, leder av Advokatforeningens lovutvalg for barnevern, mener politiets bruk av dette tvangsmiddelet mot barn bør forbys.

– Tilkaller barnevernet politiet for bistand mener jeg det skal være forbud mot bruk av spytthette. Dette er sårbare barn, og situasjonen skal kunne løses uten spytthette, sier hun.

- Inngripende tvangsmiddel

Spytthetter ble innført som tvangsmiddel for politiet i 2012. Tvangsmiddelet er utformet som en maske laget av en finmasket netting med plast foran munn og nese for å forhindre gjennomtrengning av spytt. For å forhindre at den anholdte får anledning til å ta av masken brukes spytthette ofte i kombinasjon med håndjern.

Nestleder i Forsvarergruppen Cecilie Nakstad er enig i at bruk av spytthette på mindreårige bør forbys.

- Dette er et inngripende tvangsmiddel. Jeg hatt voksne klienter som har fortalt at masken ga dem en kvelningsopplevelse, og gjorde det vanskelig å se rundt seg, forteller hun.

Vil detaljregulere

På bakgrunn av Stavanger Aftenblads undersøkelser stilte SV forslag til endringer i politiloven og politiinstruksen. Hverken politiloven, politiinstruksen eller Politidirektoratets rundskriv vedrørende spytthette inneholder i dag egen regulering for når spytthetter kan brukes mot personer under 18 år.

Den 1. juni ble SVs forslag stemt ned av et klart stortingsflertall. Per-Willy Amundsen (Frp) mente at SVs forslag bar preg av å være et uttrykk for «mistillit mot politiet».

Ingunn Foss (H) viste til at det ikke er kjent at bruk av spytthette har forårsaket skade siden det ble innført som tvangsmiddel for politiet i 2012.

Nakstad minner om at psykiske skadevirkninger som følge av tvangsmiddelbruk er vanskelig å avdekke, ettersom de gjerne viser seg lenge etter at tvangsmiddelbruken opphører.

– Omfanget av de psykiske skadevirkningene av isolasjon var én av grunnene til at isolasjon av mindreårige ble forbudt, sier hun.

- Må ha særskilte vilkår

Ingrid Lauvås er leder for Advokatforeningens lovutvalg for barnevern og kritisk til bruk av spytthette på barn.

Både Nakstad og Lauvås er enige om at bruk av spyttbeskyttelse på mindreårige i ethvert tilfelle må reguleres særskilt. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i brev til justiskomiteen den 4. mars 2021 foreslått at barnets alder, helsesituasjon og sårbarhet må gjelde som særskilte vilkår for bruk av tvang overfor mindreårige etter politiloven og politiinstruksen.

– I fravær av et absolutt forbud er jeg helt enig med NIM om at det det bør fremkomme kvalifiserte forholdsmessighets- og nødvendighetskrav ved bruk av spytthette ovenfor mindreårige, sier Lauvås.

Powered by Labrador CMS