– Jeg forstår at dere skal ivareta klientens interesser. Men kan dere av og til heve hodet og tenke at dere har et ansvar for at vi skal klare å få gjennomført rettssaken, sa Inga Bejer Engh.

- Ikke gnål om absolutt alt

– Prøv å fremstå som behagelige, ærlige og anstendige i retten. Det er det ikke alltid dere gjør.

Det sa Inga Bejer Engh, tidligere statsadvokat og kjent som aktor fra 22.juli-saken, nå dommer i Oslo tingrett, da hun innledet om forsvarerrollen på Forsvarergruppens høstseminar på Sundvolden den nest siste helgen i oktober.

– Forsvareres opptreden i retten er det viktigste jeg skal snakke om her i dag. Også de gamle har mye å lære her, det er ikke alltid dere unge bør se opp til hvordan de eldre oppfører seg i retten, sa Engh.

Hun presiserte at hun snakket til forsamlingen på vegne av seg selv, ikke på vegne av Oslo statsadvokatembeter eller Oslo tingrett.

Ufyselig mot fornærmede

– Tenk litt på at du i retten skal selge et budskap om tvil. Da må du ha troverdighet. Hvor ofte har du møtt selgere som er sinte og arrogante? Det funker ikke! Tenk på hvordan dere blir oppfattet; har du et snev av arroganse i måten du snakker på? Dere gir hverandre ros når dere har gode prosedyrer, men hvor gode er dere til å si «vet du hva, du må jobbe litt med eksaminasjonsteknikken din», spurte hun.

Advokater kan stille spørsmål til fornærmede på en ufyselig måte, ifølge Engh.

– Min påstand er at som forsvarer er sosial intelligens like viktig som juridisk intelligens. At dere forstår hvordan dere virker inn på andre mennesker. Ha nå litt overbærenhet med nye, klønete aktorer. Og ikke bruk engasjementet ditt på alt; pick your fights. Ikke bli som en ektefelle som gnåler på absolutt alt.

La aktorbikkjer spille ut

Også advokatene har et ansvar for at stemningen i retten skal være god, sa Engh.

– Jeg synes det er uprofesjonelt å tillate dårlig stemning i retten. Der har både aktorer og forsvarere noe å jobbe med. Fra tid til annen møter jeg fryktelige aktorbikkjer. Mitt råd er å la de spille seg helt ut. Vi dommere er ikke glad i aktorbikkjer vi heller, så ikke gå ned på samme nivå. Men dere som forsvarere har et ansvar, ta det opp på bakrommet!

Mange forsvarsadvokater er kjempegode til å stille spørsmål, og er en fryd å høre på, understreket hun.

– Men pass litt på hvordan dere eksaminerer. Ikke bruk ord som «angivelig voldtekt» eller «angivelig samleie». Ikke gjør narr av folk, eller hovér når du synes det kommer inn en håpløs politietterforsker. Og ikke still ledende spørsmål, de er null verdt. Vær folkelig, og bruk språket; der er dere allerede mye bedre enn aktorene, sa Engh.

Be om mer tid

Om saksforberedelser sa Engh at hun har inntrykk av at det ofte går feil i småsaker, fordi både aktor og forsvarer møter dårlig forberedt.

– Ofte settes det av for liten tid til småsakene. Pass på dette når dere blir oppnevnt, og ha et særlig øye for straffelovens § 219, de sakene går for raskt. Jeg synes at påtalemyndigheten litt lett hopper inn i § 219, uten å belyse styrkeforholdet mellom partene. Slik det er nå, har forsvarer gjerne ingen mening om tidsbruken, og dommerne har ikke nok kunnskap. Jeg ser nå at hvis jeg får inn en 219-sak, så sier jeg at her er det for liten tid. Dere bør også se om det er en § 228-sak i stedet, noe som vil kunne ha stor betydning for den tiltalte, sa Engh.

På de større sakene har både dommere, aktorer og forsvarerne et «voldsomt forbedringspotensial», slo hun fast.

Behagelig ikke å gjøre noe

Hun kom også med en bredside mot enkelte bistandsadvokater.

– Jeg er redd for at hvis vi ikke viser litt edruelighet, så vil vi få en ordning tilbake der vi var før. Vi opplever at bistandsadvokater kan fakturere dobbelt så mye som forsvarerne. Jeg har snakket med dommere som har bistandsadvokater sittende i ukevis i saker. Jeg skjønner at det er behagelig å sitte i ukesvis uten å gjøre noe, men vis nå litt edruelighet, for dette blir misbruk. Bistandsadvokatene trenger ikke være der hele tiden, mente Engh.

Hun tok til orde for en mer dommerstyrt prosess, der dommeren i større grad kan styre bevisene, og håpet at Straffeprosesslovutvalget legger opp til dette.

Videre sa hun at hun stusset over at enkelte faste forsvarere sender fullmektiger i sitt sted.

– Samtykke, er ikke det litt frivillig tvang? Hva gjør dere for å lære opp fullmektigene dere sender i retten, spurte hun.

Aldri hatt klienter

Om advokatenes samfunnsoppdrag, spurte hun salen om ikke dette innebærer et ansvar for at rettsprosessen kommer i havn.

– Er dere rettens tjenere, eller er dere ikke? Jeg opplever av og til at noen av dere stikker en kjepp inn i hvert eneste hjul som går rundt. Da tar det tid. Noen ser ut til å tenke at jo lenger tid saken tar, jo mindre straff vil klienten få, sa Engh.

Mange av advokatene som grep mikrofonen for å kommentere Enghs utspill, la vekt på en viktig forskjell mellom dommere og advokater: Dommerne har aldri hatt klienter.

– Dere identifiserer oss med klientene. Husk at de ønsker og forventer at en del spørsmål skal stilles, sa Mette Yvonne Larsen.

FORSVARERGRUPPENS HØSTSEMINAR

Programmet i kortversjon

• EMD, utviklingstrekk av betydning i straffesaker ved EMD-dommer Erik Møse.

• Grunnloven, strafferetten og straffeprosessen, liner i Høyesteretts praksis etter 2014, ved høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen.

• Vitnebeviset og bevisvurdering ved professor Svein Magnussen.

• Åpen talerstol om Hemsedalsaken og salærkutt.

• Straffeprosesslovutvalget ved utvalgsleder Runar Torgersen og utvalgssekretær Anders Løvlie.

• Høydepunkter i rettspraksis siden i fjor ved John Chr. Elden.

– Å trekke oppmerksomheten bort fra sakens sentrale temaer, er ikke god rettsprosess, og heller ikke bra for klienten, kommenterte Berit Reiss-Andersen.

§ 219 og § 228 i straffeloven

§ 219: Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler ektefelle / samboer / slektning / noen i husstanden eller i sin omsorg straffes med fengsel i inntil fire år.

§ 228: Den, som øver vold mot en annen person eller på annen måte fornærmer ham på legemet, straffes for legemsfornærmelse med bøter eller med fengsel i inntil ett år.

Powered by Labrador CMS