Snøkrabbeankene forkastet av Høyesterett

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Høyesterett i storkammer (11 dommere) – HR-2019-282-S - forkastet 14. februar 2019 enstemmig ankene fra en russisk kaptein og et latvisk rederi som var dømt i lagmannsretten for å ha fangstet snøkrabbe uten norsk tillatelse.

Fangsten skjedde på norsk kontinentalsokkel i fiskevernsonen ved Svalbard. Fangst av snøkrabbe er regulert i snøkrabbeforskriften – FOR-2014-12-19-1836 – med hjemmel i havressursloven § 16 andre ledd bokstav c.

En sedentær art

Slik saken var begrenset ved behandlingen i Høyesterett, skulle Høyesterett bare vurdere to forhold. For det første om snøkrabben er en sedentær art. Etter havrettskonvensjonen artikkel 77 nr. 4 er en art sedentær om den må være i konstant fysisk kontakt med havbunnen for å bevege seg.

For det andre om fangsten er straffbar uavhengig av om Svalbardtraktaten gjelder i det aktuelle området, og uavhengig av om dispensasjonshjemmelen i snøkrabbeforskriften eller praktiseringen av den strider mot likebehandlingsprinsippet i traktaten.

Høyesterett kom til at snøkrabben er en sedentær art i havrettskonvensjonens forstand (avsnitt 45 – 58). Det ble vist til snøkrabbens naturlige bevegelsesmønster, sammenholdt med ordlyden i havrettskonvensjonen artikkel 77 nr. 4. Snøkrabber omfattes derfor av kyststatens eksklusive rett til å utnytte naturressursene på kontinentalsokkelen.

Manglet dispensasjon

Høyesterett kom videre til at de tiltalte kunne straffes uavhengig av om Svalbardtraktaten kommer til anvendelse i det aktuelle området, og uavhengig av om dispensasjonsbestemmelsen i snøkrabbeforskriften skulle være i strid med traktaten.

Alle borgere og selskaper uansett nasjonalitet kan straffes dersom de fangster uten dispensasjon fra norske myndigheter. Prinsippet om at ingen straffritt kan opptre som om tillatelse er gitt, er grunnleggende i et rettssamfunn. Det forelå derfor uansett ikke noe brudd på likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten.

Dommere: Berglund, Matningsdal, Endresen, Møse, Webster, Matheson, Kallerud, Bergsjø, Falch, Bergh og justitiarius Øie