Finanstopp Gert W. Munthe med klient-råd til advokat-topper: - Fatt dere i korthet 

I forrige uke inviterte Advokatforeningen managing partnere og styreledere fra landets førti største advokatfirmaer til Firmadagen, et årlig arrangement i Oslo.

En av postene på programmet var et innlegg fra finanstopp Gert W. Munthe om hvordan advokatbransjen oppfattes fra en klients ståsted. 

Munthe har vært styreleder i Herkules Capital, et av Norges ledende private equity-selskaper, siden 2002.

- I løpet av disse årene har vi hentet 19 milliarder kroner i fire fond, og har hatt en gjennomsnittlig avkastning på 19 prosent. Det er gjort cirka hundre oppkjøp og tretti salg. Vi kjøper mange mindre selskaper og slår dem sammen til en felles paraply, fortalte Munthe.

Både britiske, amerikanske og norske advokatfirmaer har hatt Herkules Capital på klient-listen. 

Foran lederne i landets største advokatselskaper delte Munthe sine advokat-erfaringer blant annet fra en internasjonal patentstrid med USA og EU, og oppkjøpet av oljeserviceselskapet Maibel.

- Jobben må «scopes»

- Noe av det første advokaten og klienten må bli enige om, er akseptabel risiko. Det er veldig viktig at klienten og advokatene i fellesskap definerer prosjektet fra start, sa han.

I denne fasen blir prosjektet scopet, og det må defineres hva som skal gjøres og hva som ikke skal gjøres, påpekte han.

- Det verste en klient vet, er å få en glitrende juridisk utredning på hundre sider som egentlig ikke adresserer problemstillingen.

Advokatene må presentere alternativer og anbefalinger tidlig i prosessen, rådet han.

- De må veldig tidlig si at «her ser vi for oss følgende utfall og følgende løsningsalternativer», og ha en oppfatning om kostnadene, fordelene og ulempene ved de ulike alternativene.

At advokaten fatter seg kort og presist, er også ekstremt viktig, understreket han.

Han viste til en tekst Winston Churchills far skal ha skrevet til sin sønn der han ba om unnskyldning for å skrive langt, og uttalte «Jeg hadde ikke tid til å skrive kort».

- Merk dere dette, når dere sitter utover natten og skriver, sa Munthe.

- Glitrende, britiske advokater  

I august 2007 kjøpte Herkules Capital opp oljeserviceselskapet Aibel fra en engelsk eier. Selskapet hadde hovedkontor i England, og en stor internasjonal virksomhet som ga veldig mange juridiske utfordringer, fortalte Munthe.

De norske oppkjøperne brukte to britiske advokatfirmaer i prosessen.

- Vi erfarte at de britiske advokatene var fantastisk gode til å beregne omfanget av arbeidet. De initierte ukentlige gjennomganger om hvor langt de var kommet og hvor mye penger og timer som var brukt. De var ekstremt strukturerte og imponerte stort. 

- De holdt tidsplanen  - og noe jeg skulle ønske dere tok med dere - var svært forutsigbare, sa Munthe.

- Ikke bry dere så mye om timeprisene

Er det noe klienten ønsker seg, så er det nettopp forutsigbarhet, understrekte han, og smatt inn noen kommentarer om norske advokaters timepriser.

- Av og til blir dere kritisert for timepriser. Dere skal ikke bry dere så mye om det. Men det er viktig å bruke timene effektivt, og ikke bruke masse tid på ting som ikke funker.

Hovedinntrykket var at de engelske advokatene ledet prosessene på en stødig og svært strømlinjeformet måte, påpekte Munthe.

- Det var én ting vi ikke likte, og det var at de gikk langt utover sitt mandat på enkelte ting, som å forhandle lønnspakker og kompensasjonsnivåer. Det ble en kjempejobb for oss å dra dette litt tilbake. Så risikoen er at de løper litt i forkant, og at ting gikk litt fort, sa han.

En annen ting som heller ikke var bra, var timeprisen, mente han.

- De var så dyre at det er helt latterlig, det er en timepris som er helt «beyond» det vi er vant med i Norge.  Men oppsummert var det en glede å jobbe med dem.

Advokater i USA: - Personbasert

En annen sak Munthe delte erfaringer fra, var en sak der det var tvist om patentrettighetene til en type kontrastvæske som brukes i magnetisk resonans (MR), et diagnostisk redskap som kan benyttes til å gi informasjon om en lang rekke sykdommer.

I denne saken brukte Munthe et amerikansk advokatfirma der så å si alle advokatene som arbeidet med saken, også hadde bachelorgrad i kjemi eller i farmasi.

For å få avklart om motpartens patent var gyldig, ønsket nordmennene kontakt med den amerikanske kjemi-professoren Paul Lauterbur, som hadde fått Nobelprisen i medisin for sitt arbeid med utviklingen av MR-teknologi.

Han satt på informasjon som understøttet at det motparten hadde fått patent på,  var allment kjent på tidspunktet da patentet ble gitt, forklarte Munthe.

Men det viste seg å være nærmest umulig å få Lauterbur i tale.

- Advokatene  hadde kjemi-kunnskap

- En av de unge advokatene fikk til slutt tak i professoren under påskudd av å skulle stille ham et vitenskapelig spørsmål, sa Munthe.

Samtalen ble forløsende, og professoren kunne bekrefte at motpartens patent var ugyldig.

- Vi brukte nesten tre år på dette, men greide til slutt å løse saken. Den viste oss nok en gang at jussen i USA er veldig relasjonsbasert. Og det var veldig fascinerende å se hvor godt de amerikanske advokatene kjente til fagområdet og teknologien i detalj. 

- For snever rekruttering?

Norske advokatfirmaer kunne ikke løst saken på samme måte, trodde han.

- Vi hadde aldri greid å løse patentsaken i USA bare med juridisk kompetanse. Dere får de beste fra videregående og fra de juridiske fakultetene, det er på sett og vis bra, og dere vet hva dere får. Men er rekrutteringen for snever på sikt?  Kanskje dere skulle ha et bredere perspektiv, spurte han.

- Jeg har ikke svaret, men det er verdt å tenke litt over. Hvis man skal være en god, strategisk rådgiver, er det positivt med bredere erfaring enn kun den juridiske.

- Straff uten dom

Munthe ønsket seg også et større rettspolitisk engasjement fra advokatstanden - for eksempel om NAV-skandalen, norske barnevernssaker i EMD og norsk skattepolitikk.

Han har selv vært involvert i flere rettssaker mot skattemyndighetene, og roste sine prosessfullmektiger i Wiersholm for godt arbeid.

- Høyesterett har slått fast at tilleggsskatt er straff. Men i Norge er det slik at skattemyndighetene kan ilegge straff uten dom. Det ilegges tilleggsskatt hele tiden. Jeg synes at både dere advokat-ledere og Advokatforeningen skal unne dere en gang i blant å spørre om dette er greit, sa Munthe.

- I NAV-sakene ble folk satt uskyldig i fengsel. Det er så horribelt at jeg finner ikke ord. Jeg kjenner ikke hva som er problemstillingene i barnevernssakene i EMD, men at Norge er dømt flere ganger, er veldig ugreit.

Lite eller ingenting har skjedd siden NAV-ofrene fikk en unnskyldning fra Erna Solberg, mente han.

- Kan vi si at vi har en velfungerende rettsstat når uskyldige blir kastet i fengsel? Det bør dere spørre dere selv om, sa Munthe.

For mye business?

Han synes det er veldig bra at advokatbransjen her hjemme profesjonaliseres med dypere kompetanse.

- Men det jeg nok synes er mest urovekkende i norsk og internasjonal advokatbransje, er at det blir mer og mer business. Man kan ha jobbet mye med et advokatfirma, og neste dag representerer det motparten. Det er veldig problematisk når det skjer. Dette skjer nok oftere i USA enn her hjemme, men vi ser litt tilløp til det her også. Så dette er nok advarselen fra meg; velg dere en hund som logo.

Han minnet om at en hund er et symbol på lojalitet.

- Helt til slutt skal jeg driste meg til å si noe om hvordan jeg synes advokatbransjen bør jobbe videre. Vi klienter ønsker at advokaten skal se på oppdraget som et prosjekt. Definér hva klienten skal ha; hvilke sluttprodukter: Er det en avtale, en betenkning, eller en forhandlingsløsning? Definér også hvor lang tid oppdraget skal ta, og hvor mye det egentlig skal koste.

Han rådet advokat-toppene å ha som ambisjon ikke bare å bli klientens juridiske rådgiver, men en av klientens mest betrodde og strategiske rådgivere.

- Sist, men ikke minst, husk på hunden. Dere må være hundre prosent lojale overfor klienten.