Etter at Høyesterett i 2010 uttalte at det å besørge overførsel av penger til eller fra klienter over klientkontoen er en del av advokatens ordinære virksomhet, har Finansdepartementet ønsket å gjøre noe med lovverket. Nå er ny lov på høring.
Advokatenes taushetsplikt er igjen under press. Denne gangen er det skattemyndighetene som har sett seg lei av at klienter kan gjemme penger på advokatenes klientkonti, eller bruke advokaten til å overføre penger til steder der skattemyndighetene ikke har innsyn. Finansdepartementet foreslår at det tas inn bestemmelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven om at advokater uten hinder av taushetsplikt skal ha plikt til å gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om klienters pengeoverføringer, innskudd og gjeld, deposita og andre mellomværender på deres klientkonti, eventuelt andre konti som disponeres av advokaten.
Skattemyndighetene mener at opplysninger om pengeoverføringer gjennom klientkonti tidligere var noe som advokater frivillig la frem, og at det er presserende nødvendig for dem å få en lovgivning siden Høyesterett nå mener at dette ligger inn under advokatenes taushetsplikt. «Forslaget her har som mål å tette et hull i lovgivningen, hvor illojale skattytere og avgiftssubjekt effektivt kan unngå skattemyndighetenes kontroll ved å gjennomføre transaksjoner via konto tilhørende tredjeparter med lovbestemt taushetsplikt, eventuelt å oppbevare midler på konto i tredjepartens navn. (…)En rettssituasjon hvor skattytere og avgiftssubjekt, ved å flytte midler til advokaters klientbankkonti, eventuelt andre med lovbestemt taushetsplikt, enkelt kan forhindre skatte- og avgiftskontroll, er særdeles uheldig. Et slikt hull i regelverket vil undergrave tilliten til skatte- og avgiftssystemet, og være et hinder for en effektiv rettsstat.» skriver departementet i sitt høringsnotat.
Det er mye som tyder på at Finansdepartementet vil få gjennom en lovendring på området. Skatteunndragelsesutvalget foreslo i NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser å innføre en hjemmel i ligningsloven om at skatterådgivere – herunder advokater – med nærmere angitte unntak plikter å legge fram opplysninger i samme utstrekning som skattyteren selv plikter å legge disse fram. Man har allerede unntak fra taushetsplikten når det gjelder hvitvasking og plikt til å «forhindre alvorlig forbrytelser». Både Danmark og Sverige gir skattemyndighetene hjemmel for å kontrollere advokatenes klientkonti. I Danmark heter det at: «Befinner regnskapsmaterialet seg hos tredjemann, skal materialet utleveres til skattemyndighetene selv om tredjemann har «tilbageholdsret» over materialet.», og Højesteret har uttalt ”at den for advokater gældende tavshedspligt ikke kan føre til en begrænsning i anvendelsen af de omhandlede lovbestemmesler ,…”. I Sverige kan opplysninger som omfattes av advokaters taushetsplikt begjæres unntatt fra revisjon, men det er det forvaltningsdomstolen som avgjør. De legger vekt på om hvorvidt opplysningene skattemyndighetene krever er beskyttelsesverdige i forhold til klientoppdraget.
Finansdepartementet skriver rett ut at dette er så presserende at de ikke har tid til å vente på det nylig oppnevnte Advokatlovutvalget. De mener at utvalget skal bindes i saken: «Finansdepartementet ser at det er hensiktsmessig med en samlet vurdering av i hvilke tilfeller advokaters taushetsplikt bør vike for kontrollmyndighetenes behov for opplysninger. På den annen side vil utvalgsarbeidet og oppfølgingen av dette nødvendigvis ta lang tid, og etter Finansdepartementets vurdering er det behov for så raskt som mulig å få på plass lovhjemler som sikrer skatte- og avgiftsmyndighetene helt sentrale opplysninger av betydning for skatte- og avgiftsfastsettelsen, som de ikke får i dag. (…) Utvalget må ta hensyn til Finansdepartementets arbeid med forslag til endringer knyttet til advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet. For det tilfelle at advokatlovutvalgets forslag til regulering av taushetsplikten går lengre (altså at mindre skal være taushetsbelagt)enn forslaget som fremmes her, vil lovutvalgets forslag få betydning også for rekkevidden av advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet.»
Det er særlig pengeoverføringer ved hjelp av klientkonto som Finansdepartementet er interessert i at skattemyndighetene skal få innsyn i. De skal også få adgang til å gjennomføre kontroller for å finne «tjenelige kontrollobjekter», såkalt målrettede kontroller. Man ønsker ikke å gi unntak for opplysningsplikt om midler som advokaten har fått kjennskap til gjennom arbeidet med å fastslå klientens rettsstilling, slik unntaket er i hvitvaskingsloven. «Unntaket vil i så fall i betydelig grad uthule bestemmelsen om opplysningsplikt, og bestemmelsen vil i tillegg lett kunne omgås.» mener departementet. Finansdepartementet vil heller ikke at det gjøres unntak for opplysninger som en advokat får kjennskap til før, under og etter en rettssak.
Faktaboks:
Departementet foreslår ny nr. 2 i forslaget til ligningsloven ny § 6-2. Ligningsloven ny § 6-2 får følgende ordlyd:
§ 6-2 Kontrollopplysninger fra tredjepart
1. Enhver tredjepart plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for noens ligning.
2. Advokater plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om innskudd og gjeld, pengeoverføringer, deposita 30 og andre mellomværender på deres konto tilhørende skattyter. Opplysningsplikten omfatter også opplysninger om underbilag og annen dokumentasjon til pengeoverføringer, herunder hvem som er parter i overføringene. Plikten til å gi opplysninger gjelder også for andre som har lovbestemt taushetsplikt om opplysningene nevnt foran.
Departementet foreslår nytt annet ledd i forslaget til merverdiavgiftsloven ny § 16-2. Merverdiavgiftsloven ny § 16-2 får følgende ordlyd:
§ 16-2 Kontrollopplysninger fra tredjepart
(1)Enhver tredjepart plikter etter krav fra avgiftsmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for noens avgiftsplikt.
(2) Advokater plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra avgiftsmyndighetene å gi opplysninger om innskudd og gjeld, pengeoverføringer, deposita og andre mellomværender på deres konto tilhørende avgiftssubjektet. Opplysningsplikten omfatter også opplysninger om underbilag og annen dokumentasjon til pengeoverføringer, herunder hvem som er parter i overføringene. Plikten til å gi opplysninger gjelder også for andre som har lovbestemt taushetsplikt om opplysningene nevnt foran.
