Enorm fiskekriminalsak i gang i Tromsø

TROMSØ: Mandag startet norgeshistoriens antageligvis mest omfattende fiskerikriminalssak.

Hele fire måneder er satt av i Nord-Troms og Senja tingrett, hvor åtte personer er tiltalt for grov feilrapportering av fangst mellom 2018 og 2023. I tillegg har tre rederi fra Troms, Romsdal og Sunnmøre fått inndragningsforelegg på henholdsvis 2,45 millioner kroner, 2,09 millioner kroner og 1,45 millioner kroner.

Feilrapporteringen består av både under- og overrapportering i 6700 sluttsedler, sa aktor Tor Børge Nordmo på rettens første dag.

- I tilfeller av underrapportering er det levert mer fisk enn det som fremgår av sluttseddelen, mens det i tilfeller av overrapportering er levert mindre fisk enn det som fremgår av sluttseddelen, nyanserte han.

Fiskere skal ha kontroll på fangsten som leveres. Sluttseddelen er lovpålagt og inneholder informasjon om fangsten som er levert, og i hvilket kvantum.

- Båten skal meldes inn minst to timer før levering. Deretter er det mottaket som veier fangsten. Dersom fisker er uenig, så kan han avvise sluttseddelen før signering, sa Nordmo.

Sluttsedlene danner grunnlaget for den offisielle norske fangststatistikken, bestemmelser for salgskvote og sikrer at det totale uttaket holdes innenfor biologisk forsvarlige grenser. Aktoratet anslår at det er feilrapportert fangst på en sum på til sammen 19,6 millioner kroner. 

Må kunne leve mens rettssaken pågår

På grunn av sakens omfang er retten forsterket, og vil bestå av to fagdommere og fire meddommere. Forsvarerssiden stiller med til sammen femten advokater tilknyttet Tromsø, Molde og Ålesund. Dette kan bli trangt, understreket dommer Thorstein Funderud Skogvang da han innviet den nye arbeidshverdagen de fire neste månedene.

- Dette blir hverdagen for oss. Vær snille mot hverandre, ba han.

Hallvard Østgård er forsvarer i saken. Han forteller at rettssaken er organisert slik at ikke alle aktørene trenger å være til stede hver rettsdag.

- Det er oppnevnt to advokater per tiltale. En av oss kommer til å være her. Rent sturkturelt har påtalemyndigheten lagt opp saken sekvensielt. Det betyr at vi tar for oss fartøy A først og bruker fire/fem rettsdager på den, deretter tar vi fartøy B, og så videre. Det er fordi de tiltalte skal slippe å sitte her i fire måneder i strekk. De må jo kunne jobbe og leve mens saken pågår, understreker han.

Grov feilrapportering

De kommende ukene er det påtalemyndigheten som skal presentere tiltalen og legge frem et omfattende bevismateriale som strekker seg fra 2018 og frem til 2023. 

Nordmo beskrev påtalemyndighetens tiltale slik:

- Sakens kjerne er om det er oppgitt feilaktige opplysninger på sluttsedlene til Karlsøybruket, og hvilket kvantum og hvilken verdi som anses feilrapportert. Dersom vi finner at det er feilrapportert, må retten vurdere om det er systematisk og grovt.

- Videre er det et spørsmål hvordan uriktigheten har oppstått. I den forbindelse er det ulike hypoteser, og her må subjektiv skyld vurderes.

Nordmo viste til en to-leddet problemstilling for påtalemyndigheten: Hvorvidt det er begått et grovt lovbrudd med hjemmel i havressurslova § 64 og om aktivitetene må anses som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.

Dette må igjen ses i lys av handlingene vurdert opp mot straffeloven § 79 bokstav c. Bestemmelsen åpner for at fengselsstraffen vil kunne forhøyes inntil det dobbelte, men ikke over seks år og aldri over 21 år.

- Det vil ta lang tid før man får oversikt, særlig knyttet til bevisvurderingen med grunnlag i straffeloven § 79 c, sier Nordmo.

Fant almanakk under razzia i 2023

Troms politidistrikt fattet mistanke etter at Skatteetaten var på kontroll og gjennomførte speilkopiering av mobiltelefoner på fiskemottaket på Karlsøybruket på Vannøya i 2021. Sak ble opprettet i mai 2022.

Med bistand fra Økokrim og Møre og Romsdal politidistrikt, ble en koordinert politiaksjon igangsatt 1. mars 2023, hvorpå politiet startet etterforskning en drøy uke senere. Aktoratet mener å kunne bevise kriminelle handlinger som strekker seg over et tidsrom på fem år, mellom 2018 og 2023.

En sentral del av påtalemyndighetens bevismateriale er en grå almanakk som ble funnet i en privat bopel tilknyttet mottaket. Almanakken inneholder en liste med 37 navn som samtlige leverte fisk til rederiet. Aktoratet mener at almanakken inneholder skyggeregnskap, altså tall på hvordan fangst har blitt lurt fra registrering.

Anders Pedersen - daglig leder og styreleder i eierselskapet Fjordlaks, ble arrestert i razziaen i 2023, men saken ble senere henlagt. Aktor Tor Børge Nordmo mener bevisbildet er annerledes for de tiltalte i saken som nå går for domstolene, og har troen på at aktoratet vil kunne bevise feilrapportering denne gangen. 

- Anders Pedersen sitter i Ålesund. Selv om han er daglig leder, har han ikke den samme tilstedeværelsen som de andre tiltalte, sier han.

Erkjenner ikke straffskyld

Ingen av de åtte tiltalte personene i saken erkjenner straffskyld. Forsvarer Hallvard Østgård forteller at forsvarerne nå forholder seg til at påtalemyndigheten skal føre bevisene.

- Samtlige klienter har i dag avvist at de er skyldige. Vi registrerer at saken har vridd seg en god del. Initielt dreide den seg om drivstoff og betaling. Det er et spor som er forlatt. Saken har gått inn i et annet spor, men også dette sporet motsetter vi oss. Politiet får føre sine bevis, så får vi føre våre bevis. Det er ikke så mye mer hokus pokus enn det, sier han.

Angående henleggelsen av styreleder Anders Pedersen, ønsker ikke Østgård å være for bastant, men påpeker følgende:

- Når man beskylder disse aktørene for organisert kriminalitet, så er det klart at det er et interessant aspekt at man ikke finner grunnlag for tiltale mot daglig leder.

Østgård understreker at man fremover kan forvente at aktor vil si noe om hvor terskelen for organisert kriminalitet skal ligge.

- Hvis det utelukkende skal være et spørsmål om antall personer som har medvirket, blir det tilfeldig. Det legger opp til at dersom én reder eier båten alene, så har han ikke drevet organisert kriminalitet. Men hvis det er to stykker, så er det organisert kriminalitet. 

- Hvorvidt det er snakk om et grovt lovbrudd, skal også vurderes ut fra om aktivitetene skal anses som organisert kriminalitet. Vi får se hva dette får å si for vurderingen av straffeloven § 79 bokstav c, sier Østgård og viser til sakens kjernebestemmelser, havressurslova § 64 og straffeloven § 79 bokstav c.

Etter førstnevnte bestemmelse skal det særlig legges vekt på følgende i vurderingen om lovbruddet skal anses som «grovt»: 

«[…] om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av lovbrotet er stor, om lovbrotet har skjedd systematisk og over tid, om lovbrotet er av grenseoverskridande art, og om lovbrotet har skjedd som ledd i organisert verksemd».

Straffeloven § 79 bokstav c, som gir grunnlag for å forhøye straffen inntil det dobbelte, omfatter «aktivitetene til en organisert kriminell gruppe». Med dette menes «et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger».